Gå til innhold
Hundesonen.no

Fire uker nok?


Bombini
 Share

Recommended Posts

Nei, men det går an å finne andre løsninger - en 12 uker gammel valp skal ikke behøve å være alene en hel dag.

Jeg synes det er altfor tidlig å dra fra en liten valp en full arbeidsdag - og jeg er så sær at folk som ikke har en annen løsning på det enn to-fire uker ferie for tilvenning de får faktisk ikke kjøpe valp hos meg.

Deg om det.

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Det er jo eit viktig poeng. Men forhåpentlegvis er dei som er oppegåande nok til å søkje nok etter informasjon til å hamne her, òg oppegåande nok til å vite at ein kvalp i hus vil føre til tiss og bæsj på golvet, i større eller mindre grad :ahappy: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben elle

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende

Det er mulig jeg er bastant, men det er min mening og den har jeg lov til å ha - og jeg har også lov til å velge bort valpekjøpere som ikke deler den oppfatningen. Det har gått utrolig greit, samtlige har hatt en ordning i forhold til valpen de første månedene sånn at de ikke har behøvd å gå fra valpen i mange timer mens den var bitteliten.

Det beste er at det kun er ett par stykker jeg har behøvd å oppfordre til å finne en annen løsning enn fjorten dager ferie - de andre har hatt andre løsninger av seg selv. Heldige valpene :).

Jeg vet at det er full akseptert å la valper helt ned i 8-9 ukers alder være alene en full arbeidsdag - men jeg forbeholder meg retten til å mene at det faktisk er slemt. Og det er slemt selv om bikkja vokser opp og blir "normal".

Liker at oppdrettere stiller litt krav om slikt jeg. Tommel opp!

Fire uker? Valpen er da bare babyen enda når den er 12 uker, og jeg kjenner at jeg er meget skeptisk til å la en så liten valp være alene over lengre perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er visst slem mot hundene mine, jeg. Mine valper har alltid glidd rett inn i vanlig hverdag. Første valpen var aldri alene hjemme siden jeg bodde hjemme der foreldrene mine jobbet på gården. Men de 2 andre har jeg hentet en fredag (evt torsdag og tatt med fri på fredagen) og reist i fra på mandagen. Nå er jeg student, så timene jeg har vært borte har variert fra 2 til 6-7 timer. På de lengste dagene (6-7 timer) har jeg tatt med valpen i bilen eller kommet hjemmom en rask tur for å lufte og kose litt, men etter en uke eller to så trengs ikke det heller. Jeg har mer enn 1 hund, så valpen er forsåvidt aldri alene, noe som gjør ting veldig mye enklere.

Valpene mine har fort blitt stuerene (jeg kan faktisk ikke huske at de noen gang har tisset inne mens jeg har vært borte) og er trygge, rolige og velfungerende hunder.

Noen valper/hunder er mye vanskeligere (det er jo de oppdrettere som avler på hunder med separasjonsangst så lenge de har fått CK på utstilling...), men stort sett går det veldig greit. Når jeg kjøper en valp så forventer jeg at det er kul nok til å være litt alene, eller i det minste "alene" sammen med de andre trygge og rolige hundene. Hundene er det kjæreste jeg har, men jeg ser ikke på 10 uker gamle valper som små babyer.

Uansett, 4 uker bør være nok, men om det viser seg at det ikke er nok kan det være greit med en reserveløsning som å kunne ha med valpen i bilen (og kunne ha parkering i skygge) eller liknende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en valp på 13 uker og en på 17 uker hjemme her nå, og vi har begynt på alene hjemme-trening, så det hender de er hjemme om jeg skal ut noen små-ærender eller lignende. Da er de "alene" i toppen 2-3 timer, og det syns jeg foreløpig er lenge nok - og det er til tross for at de er 3 stk her (2 valper + en Norris).

Nei, det å ha hund er ikke for rike, uføretrygda eller deltidsarbeidende, men det må vel gå an å ordne noe så valpen ikke trenger å være hjemme alene i 8-10 timer fra den er 12 uker gammel? Hvis man er to, trenger kanskje ikke begge å ta ferie samtidig? Om man er bare en, så kan man kanskje ordne noe med noen som ikke jobber likt med en selv? Evt ha den med på jobb eller i bilen?

Og den furtne "deg om det, vi er vel slemme med valpen vår"-greia er bare barnslig. Folk piper hele tiden om useriøse oppdrettere og mangel på sosialisering og blablabla, men når en oppdretter setter krav til valpekjøperne så er det tydeligvis rein skjær fordomsfull ondskap? Dere om det.. Det er et privilegium å ha hund i livet sitt, ikke en menneskerett.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den furtne "deg om det, vi er vel slemme med valpen vår"-greia er bare barnslig.

I så fall beklager eg det. Eg kunne like godt ha skrive "då har eg notert meg di meining, og eg ser at vi desverre ikkje er einige i akkurat dette.". Poenget der var å la belgerpia vite at eg hadde lese det ho skriv, og at eg ikkje er einig. Argumenta mine hadde eg alt skrive, å gjenta dei opp att og opp att blir dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man en 8-16 jobb og ikke mulighet til å dra hjem til hunden så syns jeg at man da enten får vente på sommerferie, eller ordne på andre måter mens hunden fremdeles er liten.

Kjenner det er veldig deilig at både jeg og kjæresten kan arrangere våre egne arbeidsdager nå som vi får valp, det tar bort mye stress. Hadde jeg hatt fulltidsjobb og vært alene vet jeg ikke om jeg hadde funnet noen god løsning på det. Har man en annen voksen hund hjemme som er vant til å være alene er det ikke noe problem, men med en liten en som skal være alene, da syns jeg en hel arbeidsdag eller lange skift blir mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga familieforhold, forskjellige arbeidstider, deltid, skift, osv. har våre egne valper aldri behøvd å være alene mer enn toppen et par timer. Og det har aldri vært noe problem å få det til. Kanskje derfor jeg tar det som en selvfølge at mine valpekjøpere holder den samme stilen. Jeg selger IKKE valper ttil hjem hvor de blir forlatt i 8-9 timer hver dag- i mine øyne er det uansvarlig og stygt. Noen av kjøperne mine er uføretrygdet, noen har godt med penger, noen jobber deltid, noen har enbolig og noen en trang hybel. Det som teller, er at valpen blir tatt vare på, at folk har tid og interesse for den og ikke bare slenger den i bur i timesvis og går fra den. Så får jeg heller være en sær og streng oppdretter, der fins nok av andre plasser å kjøpe valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger valp til høsten, og har i den anledning spart tre uker ferie jeg skal ta når den er leveringsklar. Jeg jobber fulltid selv, men har en samboer som har deltid og med ulike skift, så overgangen skal nok gli over til en velfungerende hverdag. De første ukene og månedene er utrolig viktig i en hund`s liv og det har jeg full forståelse for, men det er også viktig å ikke la livet bli styrt av hunden, heller samordne dagliglivet MED hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vet jeg om mange som har noe galt i mentaliteten sin, gitt...

Seriøst? Du vet om mange som har flere mnd fra jobben når de skaffer valp? Jeg vet ingen tror jeg.. Også skrev jeg mentalitet hos hund (eller eier), men det så du vel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Interessant. Så man er mer eller mindre gal om man mener at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene i 8-10 timer om dagen?

Ja, for det er jo ikke sånn at det er noen omveltninger i en valps liv fra den er 8 til den er 12 uker fra før av, sant? Det er jo ikke sånn at den er uten søsken og mor sannsynligvis for første gang i sitt liv, på et fremmed sted med fremmede folk i disse fire ukene? Det er jo heller ikke sånn at de skal lære seg mye nytt i samme tidsrom, sant? Sånn som å gå tur i bånd, gjøre fra seg ute, sove alene, spise alene - du veit, sånne tåpelige bagateller som en 8 uker gammel valp ikke har erfart i større grad fra før av, men som plutselig er en del av deres hverdag. Selvsagt er man jo pip hakke gæern om man mener at man kan ta litt mer hensyn til en valp enn å la den være alene nesten halve døgnet i tillegg. Hunder er jo tilpasningsdyktige, de tåler en støyt. Kjør på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor!

Nå synes jeg du overtolker flere innlegg i denne tråden i verste mening.

Det er jo ikke alle som har tid til å ha hverken valp og/eller hund? Hver enkelt må se på hva man har av interesse, tid og krefter å tilby det vesenet man ønsker å anskaffe seg?

Det er da mer enn nok av voksne hunder å overta også, så har man ikke en livssituasjon som tilsier at man kan få seg en liten valp og ikke har tiden (eller lysten) det krever mtp alenetrening, tilvenning av ditt og datt, husrenhet og diverse valpegreier - så kan en voksen hund et veldig fint alternativ hvis man ellers har nok tid for en hund i livet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. Så man er mer eller mindre gal om man mener at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene i 8-10 timer om dagen?

Ja, for det er jo ikke sånn at det er noen omveltninger i en valps liv fra den er 8 til den er 12 uker fra før av, sant? Det er jo ikke sånn at den er uten søsken og mor sannsynligvis for første gang i sitt liv, på et fremmed sted med fremmede folk i disse fire ukene? Det er jo heller ikke sånn at de skal lære seg mye nytt i samme tidsrom, sant? Sånn som å gå tur i bånd, gjøre fra seg ute, sove alene, spise alene - du veit, sånne tåpelige bagateller som en 8 uker gammel valp ikke har erfart i større grad fra før av, men som plutselig er en del av deres hverdag. Selvsagt er man jo pip hakke gæern om man mener at man kan ta litt mer hensyn til en valp enn å la den være alene nesten halve døgnet i tillegg. Hunder er jo tilpasningsdyktige, de tåler en støyt. Kjør på!

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel?

Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik.

Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da.

Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Nei, det er ikke sånn at jeg mener at folk som jobber normaltlange arbeidsdager ikke skal ha hund - men de bør ha en løsning sånn at valpen slipper å være alene i så mange timer.

At den er hjemme alene en 2-3 timer fra den er 13-14 uker gammel er greit det - men ikke 10 timer liksom. Da finner man andre løsninger som for eksempel å ha den i bilen sånn at man kan lufte den og gi den litt aktivitet i lunchen osv.

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg tror valper for traumer av å være alene i 10 timer fra de er røska ut av valpekassa og inn i ett fremmed miljø for så å bli overlatt helt til seg selv mesteparten av døgnet.... De aller fleste vokser opp og blir skapelig uansett. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er slemt.

Seriøst? Du vet om mange som har flere mnd fra jobben når de skaffer valp? Jeg vet ingen tror jeg.. Også skrev jeg mentalitet hos hund (eller eier), men det så du vel.

Jeg kjenner heller ingen som har vært i jobb når de skaffet valp som har vært hjemme i flere måneder - MEN, de har hatt andre løsninger for valpen enn å dra fra den 10 timer hver dag etter ett par uker. Noen har jobbet sånn at valpen kanskje har vært alene en time til ett barn kommer fra skolen, eller de har hatt med valpen på jobben - de har hatt ferie i noen uker og så drar de hjem i lunchen og aktiviserer valpen osv. De har en løsning sånn at valpen slipper å måtte være mutters alene en hel arbeidsdag mens den er liten.

Vi har ikke fri i flere mnd, vi har fri en uke. Men etter den uka får valpen være med på jobb, før kunne vi velge hvem av oss som skulle ha den med, men nå er det kun C som kan.

*liker*

Nemlig - man har en løsning - ikke bare får valpen selskap, den får også samtidig masse verdifulle erfaringer og læring.

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

Ingen har sagt at valper ikke takler det - men spesielt hyggelig gjort mot en liten valp er det ikke.

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Igjen - andre løsninger er å foretrekke, det er fortsatt slemt å gå fra en så liten valp i så mange timer.

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel?

Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik.

Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da.

Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

Samme løsninger som jeg valgte mer Hermine - jeg var helgemamma fra nyttår til påske fordi jeg ikke ville at hun skulle være hjemme alene en hel arbeidsdag så tidlig, og med en lien varmekjær bulldog var det ikke spesielt aktuelt å ha henne i bilen i minus 10 grader heller, så da var vi helgemamma. Funket fint det.

Flytta permanent inn til påske. Hele våren og den sommere og høsten var de med i bilen (og tidvis inn på jobb) sånn at jeg kunne bruke lunchen til lufting og lek.

Gjorde det samme med Noah når han var valp.

Nå er hundene hjemme alene hele arbeidsdagen og de har ett veldig avslappet forhold til det. Men jeg raser rett hjem fra jobb sånn at de slipper å være alene mer enn nødvendig og vet jeg at jeg kommer til å bli senere en dag så får de fortsatt være med i bilen sånn at vi får gått oss en tur midt på dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi måtte dratt fra valpen i 8-10 timer ved 12 uker, så hadde vi ikke fått oss valp. Jeg hadde eksamensperiode da Kuma kom i hus i fjor. Jeg satte derfor opp plan i tilfelle det ble lange dager. Plan 1: Hjelp av oppdretteren til pass på dagen, plan 2: Mamma tok med valpen på kontoret, og kriseløsning: Bård hadde valpen med på jobb. Enten i bilen med ofte lufteturer og muligens med en tur inn. De fleste folk har forståelse for at noen vil ha med seg valp på jobben og synes dermed det er greit å gjøre unntak for dette. Alle disse planene var i boks før jeg takket ja til valpen.

Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, og det skal jeg ALDRI ha igjen. Det er det verste problemet jeg har vært borti. Jeg vet Kuma fint hadde taklet den starten på alene-hjemme -treningen som Boris fikk. Det er store individuelle forskjeller, men dette vet du jo ikke før du har blitt ordentlig kjent med valpen. Jeg kommer ihvertfall i all fremtid til å sørge for at jeg ikke får dette problemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, hvis det ansees som "greit nok" å ha med valpen i bilen og lufte mens man er på jobb, eller la den være med hunder den har blitt trygg på når den er liten så er jeg enig i at såpass langt klarer sikkert enhver å strekke seg.

Jeg mener også at å stenge valpen inne i et bur i 9-10 timer om dagen helt aleine er slemt, og ingen av mine valper har vært utsatt for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

Og hvorfor føler du deg truffet da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Jeg radbrekker ikke innlegget ditt selv om jeg spør om du mener at man må være gal for å mene at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene en hel arbeidsdag. Og det er rett nok noen år siden jeg var i jobb sist, men så vidt jeg veit, så er det fortsatt vanlig å jobbe 7.5 time pr dag, pluss lunsj og kjøring, da blir det brått 8-10 timer. Sant? Du er heller ikke den eneste som har svart i denne tråden:

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Fire uker var det vi hadde fri med Robert, og det gikk helt fint. Nå er han hjemme en hel arbeidsdag uten problemer :)

Det er sikkert veldig i individavhengig hvor smertefritt det går, da, men for oss var det ikke noe problem :)

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Jeg tror 4 uker skal være bra jeg. Det virker jo som du har planlagt dette godt! Lykke til :)

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Jeg er visst slem mot hundene mine, jeg. Mine valper har alltid glidd rett inn i vanlig hverdag. Første valpen var aldri alene hjemme siden jeg bodde hjemme der foreldrene mine jobbet på gården. Men de 2 andre har jeg hentet en fredag (evt torsdag og tatt med fri på fredagen) og reist i fra på mandagen. Nå er jeg student, så timene jeg har vært borte har variert fra 2 til 6-7 timer. På de lengste dagene (6-7 timer) har jeg tatt med valpen i bilen eller kommet hjemmom en rask tur for å lufte og kose litt, men etter en uke eller to så trengs ikke det heller. Jeg har mer enn 1 hund, så valpen er forsåvidt aldri alene, noe som gjør ting veldig mye enklere.

Valpene mine har fort blitt stuerene (jeg kan faktisk ikke huske at de noen gang har tisset inne mens jeg har vært borte) og er trygge, rolige og velfungerende hunder.

Noen valper/hunder er mye vanskeligere (det er jo de oppdrettere som avler på hunder med separasjonsangst så lenge de har fått CK på utstilling...), men stort sett går det veldig greit. Når jeg kjøper en valp så forventer jeg at det er kul nok til å være litt alene, eller i det minste "alene" sammen med de andre trygge og rolige hundene. Hundene er det kjæreste jeg har, men jeg ser ikke på 10 uker gamle valper som små babyer.

Uansett, 4 uker bør være nok, men om det viser seg at det ikke er nok kan det være greit med en reserveløsning som å kunne ha med valpen i bilen (og kunne ha parkering i skygge) eller liknende.

Så jeg svarer igjen. Jeg syns ikke at 4 uker er nok før en valp må være alene hjemme i 8-10 timer hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden min kjøpte jeg i forbinnelse med lang sommer ferie fra skolen så det var det opptimale syntes jeg;)Hun jeg har nå ble hentet en fredag og jeg fikk ikke ferie så måtte på jobb mandag.

Falt meg aldri inn at hun skulle være alene hjemme fra mandag så først var hun 2 timer til søstra mi før hun dro på jobb,så til en nabo med hund resten av jobb dagen.Husker ikke hvor lenge vi holdt på sånn men,det var ganske så lenge så veldig glad jeg hadde de som stillte opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...