Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, men det går an å finne andre løsninger - en 12 uker gammel valp skal ikke behøve å være alene en hel dag.

Jeg synes det er altfor tidlig å dra fra en liten valp en full arbeidsdag - og jeg er så sær at folk som ikke har en annen løsning på det enn to-fire uker ferie for tilvenning de får faktisk ikke kjøpe valp hos meg.

Deg om det.

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Det er jo eit viktig poeng. Men forhåpentlegvis er dei som er oppegåande nok til å søkje nok etter informasjon til å hamne her, òg oppegåande nok til å vite at ein kvalp i hus vil føre til tiss og bæsj på golvet, i større eller mindre grad :ahappy: .

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben elle

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel? Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-

Wow,det var nå et heftig bastant og krast svar i siste innlegg. Da er det jaggu mange som ikke burde kjøpt seg valp. Ingen av mine har hatt noen hjemme i mer enn 4 uker og alle har klart seg strålende

Skrevet

Det er mulig jeg er bastant, men det er min mening og den har jeg lov til å ha - og jeg har også lov til å velge bort valpekjøpere som ikke deler den oppfatningen. Det har gått utrolig greit, samtlige har hatt en ordning i forhold til valpen de første månedene sånn at de ikke har behøvd å gå fra valpen i mange timer mens den var bitteliten.

Det beste er at det kun er ett par stykker jeg har behøvd å oppfordre til å finne en annen løsning enn fjorten dager ferie - de andre har hatt andre løsninger av seg selv. Heldige valpene :).

Jeg vet at det er full akseptert å la valper helt ned i 8-9 ukers alder være alene en full arbeidsdag - men jeg forbeholder meg retten til å mene at det faktisk er slemt. Og det er slemt selv om bikkja vokser opp og blir "normal".

Liker at oppdrettere stiller litt krav om slikt jeg. Tommel opp!

Fire uker? Valpen er da bare babyen enda når den er 12 uker, og jeg kjenner at jeg er meget skeptisk til å la en så liten valp være alene over lengre perioder.

Skrevet

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er visst slem mot hundene mine, jeg. Mine valper har alltid glidd rett inn i vanlig hverdag. Første valpen var aldri alene hjemme siden jeg bodde hjemme der foreldrene mine jobbet på gården. Men de 2 andre har jeg hentet en fredag (evt torsdag og tatt med fri på fredagen) og reist i fra på mandagen. Nå er jeg student, så timene jeg har vært borte har variert fra 2 til 6-7 timer. På de lengste dagene (6-7 timer) har jeg tatt med valpen i bilen eller kommet hjemmom en rask tur for å lufte og kose litt, men etter en uke eller to så trengs ikke det heller. Jeg har mer enn 1 hund, så valpen er forsåvidt aldri alene, noe som gjør ting veldig mye enklere.

Valpene mine har fort blitt stuerene (jeg kan faktisk ikke huske at de noen gang har tisset inne mens jeg har vært borte) og er trygge, rolige og velfungerende hunder.

Noen valper/hunder er mye vanskeligere (det er jo de oppdrettere som avler på hunder med separasjonsangst så lenge de har fått CK på utstilling...), men stort sett går det veldig greit. Når jeg kjøper en valp så forventer jeg at det er kul nok til å være litt alene, eller i det minste "alene" sammen med de andre trygge og rolige hundene. Hundene er det kjæreste jeg har, men jeg ser ikke på 10 uker gamle valper som små babyer.

Uansett, 4 uker bør være nok, men om det viser seg at det ikke er nok kan det være greit med en reserveløsning som å kunne ha med valpen i bilen (og kunne ha parkering i skygge) eller liknende.

Skrevet (endret)

Jeg har en valp på 13 uker og en på 17 uker hjemme her nå, og vi har begynt på alene hjemme-trening, så det hender de er hjemme om jeg skal ut noen små-ærender eller lignende. Da er de "alene" i toppen 2-3 timer, og det syns jeg foreløpig er lenge nok - og det er til tross for at de er 3 stk her (2 valper + en Norris).

Nei, det å ha hund er ikke for rike, uføretrygda eller deltidsarbeidende, men det må vel gå an å ordne noe så valpen ikke trenger å være hjemme alene i 8-10 timer fra den er 12 uker gammel? Hvis man er to, trenger kanskje ikke begge å ta ferie samtidig? Om man er bare en, så kan man kanskje ordne noe med noen som ikke jobber likt med en selv? Evt ha den med på jobb eller i bilen?

Og den furtne "deg om det, vi er vel slemme med valpen vår"-greia er bare barnslig. Folk piper hele tiden om useriøse oppdrettere og mangel på sosialisering og blablabla, men når en oppdretter setter krav til valpekjøperne så er det tydeligvis rein skjær fordomsfull ondskap? Dere om det.. Det er et privilegium å ha hund i livet sitt, ikke en menneskerett.

Endret av 2ne
Skrevet

Og den furtne "deg om det, vi er vel slemme med valpen vår"-greia er bare barnslig.

I så fall beklager eg det. Eg kunne like godt ha skrive "då har eg notert meg di meining, og eg ser at vi desverre ikkje er einige i akkurat dette.". Poenget der var å la belgerpia vite at eg hadde lese det ho skriv, og at eg ikkje er einig. Argumenta mine hadde eg alt skrive, å gjenta dei opp att og opp att blir dumt.

Skrevet

Har man en 8-16 jobb og ikke mulighet til å dra hjem til hunden så syns jeg at man da enten får vente på sommerferie, eller ordne på andre måter mens hunden fremdeles er liten.

Kjenner det er veldig deilig at både jeg og kjæresten kan arrangere våre egne arbeidsdager nå som vi får valp, det tar bort mye stress. Hadde jeg hatt fulltidsjobb og vært alene vet jeg ikke om jeg hadde funnet noen god løsning på det. Har man en annen voksen hund hjemme som er vant til å være alene er det ikke noe problem, men med en liten en som skal være alene, da syns jeg en hel arbeidsdag eller lange skift blir mye.

Skrevet

Pga familieforhold, forskjellige arbeidstider, deltid, skift, osv. har våre egne valper aldri behøvd å være alene mer enn toppen et par timer. Og det har aldri vært noe problem å få det til. Kanskje derfor jeg tar det som en selvfølge at mine valpekjøpere holder den samme stilen. Jeg selger IKKE valper ttil hjem hvor de blir forlatt i 8-9 timer hver dag- i mine øyne er det uansvarlig og stygt. Noen av kjøperne mine er uføretrygdet, noen har godt med penger, noen jobber deltid, noen har enbolig og noen en trang hybel. Det som teller, er at valpen blir tatt vare på, at folk har tid og interesse for den og ikke bare slenger den i bur i timesvis og går fra den. Så får jeg heller være en sær og streng oppdretter, der fins nok av andre plasser å kjøpe valp.

Skrevet

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

  • Like 2
Skrevet

Jeg planlegger valp til høsten, og har i den anledning spart tre uker ferie jeg skal ta når den er leveringsklar. Jeg jobber fulltid selv, men har en samboer som har deltid og med ulike skift, så overgangen skal nok gli over til en velfungerende hverdag. De første ukene og månedene er utrolig viktig i en hund`s liv og det har jeg full forståelse for, men det er også viktig å ikke la livet bli styrt av hunden, heller samordne dagliglivet MED hunden.

Skrevet

Da vet jeg om mange som har noe galt i mentaliteten sin, gitt...

Seriøst? Du vet om mange som har flere mnd fra jobben når de skaffer valp? Jeg vet ingen tror jeg.. Også skrev jeg mentalitet hos hund (eller eier), men det så du vel.

Skrevet

Vi har ikke fri i flere mnd, vi har fri en uke. Men etter den uka får valpen være med på jobb, før kunne vi velge hvem av oss som skulle ha den med, men nå er det kun C som kan.

Skrevet

Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Interessant. Så man er mer eller mindre gal om man mener at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene i 8-10 timer om dagen?

Ja, for det er jo ikke sånn at det er noen omveltninger i en valps liv fra den er 8 til den er 12 uker fra før av, sant? Det er jo ikke sånn at den er uten søsken og mor sannsynligvis for første gang i sitt liv, på et fremmed sted med fremmede folk i disse fire ukene? Det er jo heller ikke sånn at de skal lære seg mye nytt i samme tidsrom, sant? Sånn som å gå tur i bånd, gjøre fra seg ute, sove alene, spise alene - du veit, sånne tåpelige bagateller som en 8 uker gammel valp ikke har erfart i større grad fra før av, men som plutselig er en del av deres hverdag. Selvsagt er man jo pip hakke gæern om man mener at man kan ta litt mer hensyn til en valp enn å la den være alene nesten halve døgnet i tillegg. Hunder er jo tilpasningsdyktige, de tåler en støyt. Kjør på!

Skrevet

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor!

Nå synes jeg du overtolker flere innlegg i denne tråden i verste mening.

Det er jo ikke alle som har tid til å ha hverken valp og/eller hund? Hver enkelt må se på hva man har av interesse, tid og krefter å tilby det vesenet man ønsker å anskaffe seg?

Det er da mer enn nok av voksne hunder å overta også, så har man ikke en livssituasjon som tilsier at man kan få seg en liten valp og ikke har tiden (eller lysten) det krever mtp alenetrening, tilvenning av ditt og datt, husrenhet og diverse valpegreier - så kan en voksen hund et veldig fint alternativ hvis man ellers har nok tid for en hund i livet sitt.

Skrevet

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

  • Like 1
Skrevet

Interessant. Så man er mer eller mindre gal om man mener at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene i 8-10 timer om dagen?

Ja, for det er jo ikke sånn at det er noen omveltninger i en valps liv fra den er 8 til den er 12 uker fra før av, sant? Det er jo ikke sånn at den er uten søsken og mor sannsynligvis for første gang i sitt liv, på et fremmed sted med fremmede folk i disse fire ukene? Det er jo heller ikke sånn at de skal lære seg mye nytt i samme tidsrom, sant? Sånn som å gå tur i bånd, gjøre fra seg ute, sove alene, spise alene - du veit, sånne tåpelige bagateller som en 8 uker gammel valp ikke har erfart i større grad fra før av, men som plutselig er en del av deres hverdag. Selvsagt er man jo pip hakke gæern om man mener at man kan ta litt mer hensyn til en valp enn å la den være alene nesten halve døgnet i tillegg. Hunder er jo tilpasningsdyktige, de tåler en støyt. Kjør på!

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Skrevet

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel?

Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik.

Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da.

Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Nei, det er ikke sånn at jeg mener at folk som jobber normaltlange arbeidsdager ikke skal ha hund - men de bør ha en løsning sånn at valpen slipper å være alene i så mange timer.

At den er hjemme alene en 2-3 timer fra den er 13-14 uker gammel er greit det - men ikke 10 timer liksom. Da finner man andre løsninger som for eksempel å ha den i bilen sånn at man kan lufte den og gi den litt aktivitet i lunchen osv.

Hehe, jaggu ikke mange i Norge som er skikket til å ha hund - skal man ta denne tråden sånn helt på alvor! Selv hadde jeg to-tre uker ferie sist jeg hadde valp. Ukene etter var den aleine 4-5 timer. Denne hunden er alene en arvbeidsdag uten problemer, og fikk ikke traumer av en sånn "brå" start. Tenker det er noe galt med mentalitet hos hund (eller eier) dersom man må ha mnd uten jobb når man skaffer valp.

Jeg har ikke skrevet noe sted at jeg tror valper for traumer av å være alene i 10 timer fra de er røska ut av valpekassa og inn i ett fremmed miljø for så å bli overlatt helt til seg selv mesteparten av døgnet.... De aller fleste vokser opp og blir skapelig uansett. Men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er slemt.

Seriøst? Du vet om mange som har flere mnd fra jobben når de skaffer valp? Jeg vet ingen tror jeg.. Også skrev jeg mentalitet hos hund (eller eier), men det så du vel.

Jeg kjenner heller ingen som har vært i jobb når de skaffet valp som har vært hjemme i flere måneder - MEN, de har hatt andre løsninger for valpen enn å dra fra den 10 timer hver dag etter ett par uker. Noen har jobbet sånn at valpen kanskje har vært alene en time til ett barn kommer fra skolen, eller de har hatt med valpen på jobben - de har hatt ferie i noen uker og så drar de hjem i lunchen og aktiviserer valpen osv. De har en løsning sånn at valpen slipper å måtte være mutters alene en hel arbeidsdag mens den er liten.

Vi har ikke fri i flere mnd, vi har fri en uke. Men etter den uka får valpen være med på jobb, før kunne vi velge hvem av oss som skulle ha den med, men nå er det kun C som kan.

*liker*

Nemlig - man har en løsning - ikke bare får valpen selskap, den får også samtidig masse verdifulle erfaringer og læring.

I følge Løberg så takler de aller fleste valper å være alene en arbeidsdag allerede etter tre uker. Nå var jeg der i forbindelse med seperasjonsangst, og jeg antar hun anbefaler lengst mulig tid til alenetrening og sånt, men normale valper takler det, dersom ikke noe skjer som gjør dem redde ol, med en trenignsperiode på tre - fire uker.

Ingen har sagt at valper ikke takler det - men spesielt hyggelig gjort mot en liten valp er det ikke.

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Igjen - andre løsninger er å foretrekke, det er fortsatt slemt å gå fra en så liten valp i så mange timer.

Altså, har man ikke nok tid til valpen mens den er liten, så lar man være med å skaffe seg valp. Så enkelt er det. Det er ingen menneskerett å ha hund vel?

Vi har alltid brukt laaaang tid på alene-trening bare sånn i tilfelle rottefelle. Å få en hund som er redd for å være alene hjemme er så utrolig opprivende og vanskelig, at det tar jeg simpelthen ikke sjansen på. Gubben og jeg har pleid å ta ferie annenhver gang for å strekke ut tiden. Nå har ikke vi hatt noen som eventuelt har kunnet gå inn og passe valpen litt midt på dagen eller kunnet ta den med på jobb, så derfor er det blitt slik.

Da vi fikk Strider bodde han hos oppdretter Jeanette og var bare på helgbesøk til han var 4 måneder og vi kunne ta ferie i forhold til jobben. Hadde ikke Jeanette stilt opp, så hadde vi ikke kunnet kjøpe han for vi kunne ikke få ferie der og da.

Det er ganske drøyt at en valp på 3 måneder skal måtte være mutters alene 8-10 timer i slengen synes jeg. Og folk kan hyle og skrike om at "da vil ingen normale mennesker kunne ha hund" så mye de vil - det er ikke å komme fra at våre hunder aller aller helst vil være sammen med oss hele tiden. Å si at de trives alene og bare sover allikevel, anser jeg bare som selv-bedrag. Hadde hunden kunnet velge, er jeg 100 % sikker på at den hadde valgt å slippe å være alene. Javisst, de tåler det og det er uunngåelig, men optimalt er det ikke.

Samme løsninger som jeg valgte mer Hermine - jeg var helgemamma fra nyttår til påske fordi jeg ikke ville at hun skulle være hjemme alene en hel arbeidsdag så tidlig, og med en lien varmekjær bulldog var det ikke spesielt aktuelt å ha henne i bilen i minus 10 grader heller, så da var vi helgemamma. Funket fint det.

Flytta permanent inn til påske. Hele våren og den sommere og høsten var de med i bilen (og tidvis inn på jobb) sånn at jeg kunne bruke lunchen til lufting og lek.

Gjorde det samme med Noah når han var valp.

Nå er hundene hjemme alene hele arbeidsdagen og de har ett veldig avslappet forhold til det. Men jeg raser rett hjem fra jobb sånn at de slipper å være alene mer enn nødvendig og vet jeg at jeg kommer til å bli senere en dag så får de fortsatt være med i bilen sånn at vi får gått oss en tur midt på dagen.

Skrevet

Hvis vi måtte dratt fra valpen i 8-10 timer ved 12 uker, så hadde vi ikke fått oss valp. Jeg hadde eksamensperiode da Kuma kom i hus i fjor. Jeg satte derfor opp plan i tilfelle det ble lange dager. Plan 1: Hjelp av oppdretteren til pass på dagen, plan 2: Mamma tok med valpen på kontoret, og kriseløsning: Bård hadde valpen med på jobb. Enten i bilen med ofte lufteturer og muligens med en tur inn. De fleste folk har forståelse for at noen vil ha med seg valp på jobben og synes dermed det er greit å gjøre unntak for dette. Alle disse planene var i boks før jeg takket ja til valpen.

Jeg har hatt hund med seperasjonsangst, og det skal jeg ALDRI ha igjen. Det er det verste problemet jeg har vært borti. Jeg vet Kuma fint hadde taklet den starten på alene-hjemme -treningen som Boris fikk. Det er store individuelle forskjeller, men dette vet du jo ikke før du har blitt ordentlig kjent med valpen. Jeg kommer ihvertfall i all fremtid til å sørge for at jeg ikke får dette problemet igjen.

Skrevet

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

  • Like 1
Skrevet

OK, hvis det ansees som "greit nok" å ha med valpen i bilen og lufte mens man er på jobb, eller la den være med hunder den har blitt trygg på når den er liten så er jeg enig i at såpass langt klarer sikkert enhver å strekke seg.

Jeg mener også at å stenge valpen inne i et bur i 9-10 timer om dagen helt aleine er slemt, og ingen av mine valper har vært utsatt for det.

Skrevet

Vet ikke hvor de ti timene kommer fra, jeg sa at valpen min var alene ca 4 timer som tre mnd. Uten problem. Vi ordnet overlappinger/lufting/bli med på jobb osv. At man er hjemme i fire uker - også skal valpen være alene i 10 timer, det virker urealistisk. Regnet med at nyanser, trening osv var en selvfølge.

Og hvorfor føler du deg truffet da?
Skrevet

Hvis en hund krever at du har flere mnd borte fra jobben, ja, da mener jeg den har litt sviktende..ett eller annet.

Hvis du hadde giddi å ta helheten i innlegget mitt, istedenfor å radbrekke det, så ser du at jeg IKKE sier noe sted at en valp på 10-12 uker skal være alene 8-10 timer.

Jeg mener også at kvalitetene man har sammen med valpen er langt viktigere enn at man skal se til den 24/7. De fleste valper sover mye, og de har godt av å lære at de er trygge i eget selskap. Med fornuftige forbehold vel og merke.

Jeg radbrekker ikke innlegget ditt selv om jeg spør om du mener at man må være gal for å mene at en valp på 12 uker er for umoden til å kunne være hjemme alene en hel arbeidsdag. Og det er rett nok noen år siden jeg var i jobb sist, men så vidt jeg veit, så er det fortsatt vanlig å jobbe 7.5 time pr dag, pluss lunsj og kjøring, da blir det brått 8-10 timer. Sant? Du er heller ikke den eneste som har svart i denne tråden:

Fire veker held i massevis, og det er heilt normalt å vere vekke frå kvalpen 8 - 9 timar. Eg har sagt det før, det er ikkje slik at ein er nødt til å vere ufør eller rik nok til å seie opp jobben eller gå ned i deltid for å få ein velfungerande hund...

Fire uker var det vi hadde fri med Robert, og det gikk helt fint. Nå er han hjemme en hel arbeidsdag uten problemer :)

Det er sikkert veldig i individavhengig hvor smertefritt det går, da, men for oss var det ikke noe problem :)

Enig med du. Men..! En normal tre mnd gammel valp har neppe fått blærekontroll nok til å klare seg en hel arbeidsdag uten å tisse. Så det kan nok gå ut over renslighetstreningen å ikke ha bedre tid :)

Jeg tror 4 uker skal være bra jeg. Det virker jo som du har planlagt dette godt! Lykke til :)

Jeg må bare spørre, da det tydeligvis er mange her inne som synes det absolutt ikke er all right å la en valp være aleine hjemme en arbeidsdag, er dere da imot at alle folk med normale 8-16 jobber skal ha en valp?

Noen jobber mer enn 10min unna huset og kan ikke dra hjem i lunsjen, andre har ikke engang ubetalt lunsjpause (= må befinne seg på jobb tilgjengelig for å ta i et tak når som helst).

Er det bare deltidsarbeidende (med svært korte arbeidsdager), rike og uføretrygdede som bør få ha en hund fra valp av?

Evt par som jobber ulike skift?

Jeg skulle GJERNE vært hjemme med mine til de ble 6mnd jeg, men nå finnes det ikke noen betalt "valpeperm", så det er overhodet ingen mulighet for meg eller de aller, aller fleste jeg kjenner. Men samtidig gjør alle jeg kjenner det beste ut av situasjonen. Og det er dette jeg også forventer av valpekjøperne. At de gjør det beste og legger til rette.

Selv jobber jeg korte skift, jeg har andre hunder (så valpene er ikke direkte aleine) og jeg drar selvsagt ikke på "ikke hundeting" i fritiden før valpen har blitt stor nok. Hadde jeg ikke hatt andre hunder så hadde valpen blitt med på jobb (i bilen) og så hadde jeg luftet den 2-3 ganger i løpet av arbeidsdagen. For inn på jobb kan jeg ikke ta med noen valp.

Jeg er visst slem mot hundene mine, jeg. Mine valper har alltid glidd rett inn i vanlig hverdag. Første valpen var aldri alene hjemme siden jeg bodde hjemme der foreldrene mine jobbet på gården. Men de 2 andre har jeg hentet en fredag (evt torsdag og tatt med fri på fredagen) og reist i fra på mandagen. Nå er jeg student, så timene jeg har vært borte har variert fra 2 til 6-7 timer. På de lengste dagene (6-7 timer) har jeg tatt med valpen i bilen eller kommet hjemmom en rask tur for å lufte og kose litt, men etter en uke eller to så trengs ikke det heller. Jeg har mer enn 1 hund, så valpen er forsåvidt aldri alene, noe som gjør ting veldig mye enklere.

Valpene mine har fort blitt stuerene (jeg kan faktisk ikke huske at de noen gang har tisset inne mens jeg har vært borte) og er trygge, rolige og velfungerende hunder.

Noen valper/hunder er mye vanskeligere (det er jo de oppdrettere som avler på hunder med separasjonsangst så lenge de har fått CK på utstilling...), men stort sett går det veldig greit. Når jeg kjøper en valp så forventer jeg at det er kul nok til å være litt alene, eller i det minste "alene" sammen med de andre trygge og rolige hundene. Hundene er det kjæreste jeg har, men jeg ser ikke på 10 uker gamle valper som små babyer.

Uansett, 4 uker bør være nok, men om det viser seg at det ikke er nok kan det være greit med en reserveløsning som å kunne ha med valpen i bilen (og kunne ha parkering i skygge) eller liknende.

Så jeg svarer igjen. Jeg syns ikke at 4 uker er nok før en valp må være alene hjemme i 8-10 timer hver dag.

Skrevet

Første hunden min kjøpte jeg i forbinnelse med lang sommer ferie fra skolen så det var det opptimale syntes jeg;)Hun jeg har nå ble hentet en fredag og jeg fikk ikke ferie så måtte på jobb mandag.

Falt meg aldri inn at hun skulle være alene hjemme fra mandag så først var hun 2 timer til søstra mi før hun dro på jobb,så til en nabo med hund resten av jobb dagen.Husker ikke hvor lenge vi holdt på sånn men,det var ganske så lenge så veldig glad jeg hadde de som stillte opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...