Gå til innhold
Hundesonen.no

Perfect Image's Først Collie kull, siste drektighetsbildene s.7


Recommended Posts

Skrevet

Grøss. Nå fikk jeg angst her...

Men på samme tid så sier jo egentlig magefølelsen min at det er ingen ting galt (ikke har hun feber eller) og idag/imorgen har jeg ikke bil da mannen har jobbgreier (selv om det er rett i nærheten da heldigvis.) Så får snakke med han om hva vi gjør når han kommer hjem, om han eventuelt drar og røntger og får en second opinion av en annen vet.

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Alt lever og har det veldig bra! Det var så mye liv der inni, var ikke sjans å ha noe som helst telling, de har blitt så store og aktive!

Nå er tempen for første gang under 38 grader ! Hun har hovnet opp og fått endel tykk klar slim ut bak !!

Eller ingen ting skjer er litt feil å si, siden hun driver og har pustet og peset noe veldig fælt de siste timene. Nå slapper hun av, pappa'n hennes har lagt seg på rommet og hun ligger og snorker ved

Posted Images

Skrevet

Jeg fatter ikke at dere klarer å drive oppdrett jeg, hvis dere skal stresse ræva av dere fordi at tispa ikke føder på første termin. Når man parrer over flere dager, når man veit at tispa kan ta seg 48 timer etter parring, så er vel ikke det at det ikke skjer noe på dag 63 noen grunn til å bekymre seg alene. Så lenge tispa er våken, drikker og spiser som normalt, går på do som normalt, ikke har feber og ikke har noen tegn på ubehag, så er det vel neppe fare for tispas liv på noen måte.. Tenker jeg.

Javel, så finnes det skrekkhistorier. Det er de vi husker. Alle de normale fødslene, de tenker vi ikke på. Men veit dere hva? Det er faktisk flest av de fødslene der alt går som det skal, uten komplikasjoner. Jeg begynner å bli veldig glad i Siris kommentar om at internett ikke nødvendigvis er et pluss for hundeholdet.

Skrevet

Jeg fatter ikke at dere klarer å drive oppdrett jeg, hvis dere skal stresse ræva av dere fordi at tispa ikke føder på første termin. Når man parrer over flere dager, når man veit at tispa kan ta seg 48 timer etter parring, så er vel ikke det at det ikke skjer noe på dag 63 noen grunn til å bekymre seg alene. Så lenge tispa er våken, drikker og spiser som normalt, går på do som normalt, ikke har feber og ikke har noen tegn på ubehag, så er det vel neppe fare for tispas liv på noen måte.. Tenker jeg.

Javel, så finnes det skrekkhistorier. Det er de vi husker. Alle de normale fødslene, de tenker vi ikke på. Men veit dere hva? Det er faktisk flest av de fødslene der alt går som det skal, uten komplikasjoner. Jeg begynner å bli veldig glad i Siris kommentar om at internett ikke nødvendigvis er et pluss for hundeholdet.

Du har helt rett. Igjen :aww:

Nå skal jeg slutte å oppdatere denne tråden, og slutte å lese mer skrekkhistorier. Bikkja har det altså helt fint, hun har ikke feber, hun er i tipp topp humor og henter ballen sånn 3 ganger hver 15 minutt for å håpe om at vi skal leke, ikke noe guffe kommer eller.

Det er jo galskap å snitte bikkja opp isåfall bare fordi fødselen ikke kommer når jeg ønsker.

Nå tror jeg at jeg har hatt mer hysterifølelse og berg og dal bana i forbindelse med den kanskje fødselen til bikkja enn jeg noen gang hadde til min egen :lol:

  • Like 3
Skrevet

Du har helt rett. Igjen :aww:

Nå skal jeg slutte å oppdatere denne tråden, og slutte å lese mer skrekkhistorier. Bikkja har det altså helt fint, hun har ikke feber, hun er i tipp topp humor og henter ballen sånn 3 ganger hver 15 minutt for å håpe om at vi skal leke, ikke noe guffe kommer eller.

Det er jo galskap å snitte bikkja opp isåfall bare fordi fødselen ikke kommer når jeg ønsker.

Nå tror jeg at jeg har hatt mer hysterifølelse og berg og dal bana i forbindelse med den kanskje fødselen til bikkja enn jeg noen gang hadde til min egen :lol:

Men kan du ikke bare få tatt røntgen slik at du vet sikkert?

Skrevet

Folk er rare sånn, Lill. Jeg kasta ut oppdretteren sist jeg var med og tok i mot valper jeg, hun peisa frem og tilbake over gulvet og skulle ringe veterinæren hvert 5 minutt og bestille keisersnitt :rolleyes2: Belgerpia skal få en valium av meg neste gang hun har kull, hun er sånn passe masete og stressa hun og :lol::P

Skrevet

Men kan du ikke bare få tatt røntgen slik at du vet sikkert?

Det blir gjort imorgen klokken 17 , som det står tidligere i tråden :) Men med alt som var skrevet nå hadde jeg et øyeblikk der jeg vurderte at jeg måtte kaste meg inn i bilen og kaste bikkja i bilen før alle døde av forråtnelse :aww:

Guest Belgerpia
Skrevet

Folk er rare sånn, Lill. Jeg kasta ut oppdretteren sist jeg var med og tok i mot valper jeg, hun peisa frem og tilbake over gulvet og skulle ringe veterinæren hvert 5 minutt og bestille keisersnitt :rolleyes2: Belgerpia skal få en valium av meg neste gang hun har kull, hun er sånn passe masete og stressa hun og :lol::P

To takk!

Ja, jeg trenger valium i sånne settinger, for ja - jeg henger meg opp i skrekkhistoriene - og igjen, better safe than sorry tenker jeg. I alle fall etter første kullet hvor det liksom ikke var noe tegn til noen ting før plutselig det ble hastekeisernsitt.

Jeg hater ting jeg ikke kan kontrollere - sånn er det bare

Skrevet

To takk!

Ja, jeg trenger valium i sånne settinger, for ja - jeg henger meg opp i skrekkhistoriene - og igjen, better safe than sorry tenker jeg. I alle fall etter første kullet hvor det liksom ikke var noe tegn til noen ting før plutselig det ble hastekeisernsitt.

Jeg hater ting jeg ikke kan kontrollere - sånn er det bare

DET forstår jeg veldig godt :aww:

Skrevet

To takk!

Ja, jeg trenger valium i sånne settinger, for ja - jeg henger meg opp i skrekkhistoriene - og igjen, better safe than sorry tenker jeg. I alle fall etter første kullet hvor det liksom ikke var noe tegn til noen ting før plutselig det ble hastekeisernsitt.

Jeg hater ting jeg ikke kan kontrollere - sånn er det bare

Hvor mange kull har du hatt, og hvor mange av de kullene gikk det bra med? Enda bedre - hvor mange kull har oppdretteren til hannhunden din hatt, og hvor mange av de kullene har det gått bra med?

Fødsler er det ingen som kan kontrollere, ikke engang den vordende mammaen. Men det er greit det, 3 valium skal bli :lol:

Skrevet

Igjen, som dyrlegen sa- Selv om ikke riene kommer ordentlig igang så starter som regel alltid fødselen for det om. Det er vannavgang, temperaturfall og oppblokking selv uten rier som kommer igang :)

Takk!

Blaze sin fødsel startet på normal måte begge ganger hun fikk problemer. Det var ganske synlig når det kom i gang, men det skjedde ikke noe mer innen de "angitte" 2 timene i boken. Verken valp i fødselskanal (jeg kjenner inni) eller annet som tydet på at valpene flyttet seg framover.

Talli brukte jo også 2 timer mellom valpene sitt første kull, men på henne så man tydelig at valpene jobbet seg framover og kjente den på vei inn i kanalen og så det i hele "rompe" området at det stadig var forandringer de 2 timene.

Løper dyret glad og lykkelig rundt så hadde jeg kanskje bestilt røntgen bare for å få antallet om det skulle vise seg å haste og samtidig så får du kanskje en indikasjon på hvor hun er i "løypen" i forhold til skjelettet. :)

Skrevet

jeg er veldig lei meg nå. Hun var tom... Vi har jo sett levende valper på ul, bankende hjerter osv... Ble litt tårer :P Livmoren var visst mye større enn feks normalt /innbildt, så de er nok absorbert bort. Jeg er VELDIG lei meg.... Men sånn er livet. Blir ikke noe ny Finlandstur alene ihvettfall.

Skrevet

Skitliv :P Vi har også brukt ekstremt mye penger på reising, hannhund, igjennom svangerskapet da det var borreliose greiene (3700 kr på en helgnatt er greier det Og 1000 kr ultralyd 2x etter det itillegg til den første, antibiotika, ekstra helsesjekk, blodprøver for 800 kr.. Og nå har jeg sikkert glemt masse) Jaja, de som mener man tjener så mye på å ha kull kan se på underskuddet vårt og alt vi har brukt FØR det engang kom valper :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...