Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger du smykker?


Mirai
 Share

Smykker  

32 stemmer

  1. 1.

    • Halskjede
      16
    • Armbånd
      6
    • Øredobber/smykker
      13
    • Ring
      9
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      0
  2. 2.

    • Halskjede
      17
    • Armbånd
      7
    • Ring
      0
    • Øredobber/smykke
      15
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      1
  3. 3.

    • Pris
      16
    • Kvalitet på materialet det er laget av
      13
    • Innpakning
      1
    • Kvalitetshåndverk
      9
    • Annet (skriv i tråden)
      5
  4. 4.

    • Halskjeder
      17
    • Armbånd
      4
    • Øredobber/smykker
      16
    • Ringer
      4
    • Annet (skriv i tråden)
      0


Recommended Posts

Har sett så utrolig mye forskjellige smykker her i Thailand at alt jeg ser nå er gull og glitrende stener! Sliter med å velge ut f. eks ett armbånd av flere hundre, det er jo så mye å velge mellom.

Hvordan velger DU? Hva slags smykker er mest praktisk å ha mange forskjellige av, og hvilke er mindre praktisk? Hva har du mest av og hvorfor?

Kjenner jeg blir mest dratt mot kjeder og armbånd av en eller annen grunn, har lite ringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger eit eg synest er fint og som samtidig ikkje kostar flesk, enkelt og greit :P

Har sikkert ganske så likt med "kvardagssmykker" og "til-fint-smykker". Men det er jo då "kvardagssmykkene" som blir brukt mest då, føler meg naken utan :twitch:

Ååååh, kunne gjerne reist tilbake til Thailand for og kjøpe diverse smykkedill, dei har så mykje fint! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater ting som kommer i veien og irriterer meg, så jeg bruker veldig lite ringer, armbånd og ørepynt. Har en del halskjeder, flest til hverdagsbruk, og jeg er mest glad i lange smykker med anheng.

Tenk på hva du bruker fra før. Selv om du finner tusen fine armbånd, er det ikke noen vits i å kjøpe dem om du til nå bortimot aldri bruker armbånd, for eksempel. Du kommer neppe til å begynne å bruke det om du ikke trives med det, liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i armbånd, det er det jeg har mest av. Jeg velger litt enkle som kan brukes til hverdags og til fest :) Akkurat nå har jeg lyst på nye ringer også, for alle ringene mine er superbillige nikkelringer som nå har gått fra en gullfarge til bronse :P

Hvis jeg skal kjøpe noe til andre så pleier jeg å kjøpe det de ønsker seg. Man kan jo også få tips av de som jobber der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt smykker, går alltid med ringer, og som regel også med halskjede og armbånd. Jeg velger smykker som er av litt kvalitet, kjøper aldri jugl fra H&M. (Men jeg kjøper masse fra indiska da, klarer visst ikke gå inn i den butikken uten å kjøpe noe :P. Men det er jo og bare hverdagssmykker da.)

Ikke nikkel, det er jeg allergisk mot. Ringene mine er alltid av sølv eller gull.

Jeg velger smykker jeg føler meg komfortabel med rett og slett, smykker jeg har lyst til å bruke, ikke bare en gang om året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye med øredobber, men siden jeg har 2 hull i hvert øre er jeg nøye på størrelsen (kan ikke gå med store øredobber i alle hulla på en gang, ser bare rart ut). Pleier å bruke et par som er små og ikke altfor oppsiktsvekkende i de øverste høla, og heller noe spesielle greier i de nederste. I tillegg er jeg veldig glad i halskjeder, men foretrekker at de enten er lange eller korte, ikke sånn mellomting (hater at anhenget ender opp innafor toppen :angry: ). Så sånn sett er jeg veldig praktisk av meg når jeg kjøper smykker, men for meg spiller prisen også en stor rolle. Hvis jeg finner noe pent som bare skal brukes ved spesielle anledninger, betaler jeg ikke mye for det. Hvis jeg finner noe pent som jeg vil bruke hver dag, betaler jeg gjerne mer, så lenge kvaliteten er bra nok til at jeg kan bruke det hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et eneste stor rothue, så "jøggel" passer best for meg. Jeg mister øredobber og smykker i fleng, så svære billige greier er supert. Blir ikke så trist når det forsvinner da :P Har noen ordentlige, men de henger bare til pynt. Tørr ikke bruke de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at du har så mye tid til å sitte på nett der borte jeg. :P Er så mye annet å finne på jo!

Jeg kjøper så godt som aldri smykker, med mindre det er noe som tiltaler meg spesielt. Jeg har mer enn nok fra før, og bruker ikke smykker daglig.

Det jeg bruker mest er egentlig øredobber, når jeg tenker meg om, og så går jeg ofte med kors rundt halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Utseendet er først og fremst det viktigste når jeg velger smykker, enten til meg selv eller i gave. Skal se dyrt og ordentlig ut, men behøver ikke nødvendigvis å være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange ringer, noen armbånd og MANGE hjertesmykker.. Jeg virkelig elsker hjertesmykker :heart: Har ett armbånd jeg bruker til hverdags, det er ett ganske tungt ett av mexicansk sølv, veldig glad i det :)

ringer kan jeg ikke bruke til hverdags siden jeg biter negler og syns det er stygt med nedbitte negler og ringer. Vil ikke trekke oppmerksomhet til hendene når de er så lite fine. Men når jeg har falske negler går jeg lett med 2-3 ringer.

Smykker går jeg med hver dag, ikke ofte jeg sees uten noe hengende rundt halsen, men jeg liker ikke lange kjeder som hundene tar tak i.

Når jeg skal velge noe liker jeg å prøve det på, "føles" det rett og ser pent ut vil jeg haa!

Edit:

Mine søsken og jeg har kjøpt en alliansering til mamma til 50årsen, den er i hvitt gull, med tre diamanter :) en diamant fra hvert barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker nok kjeder og øredobber best.

Kan godt betale en del for det, man da bør det være verdt det. Det bør være litt "wow!" hvis det også var dyrt, hehe, og jo dyrere det er, jo fler antrekk bør det passe til. Liker veldig godt kjeder og øredobber som kan brukes som en del av antrekket, og da plukke opp farger e.l. og forsterke det.

Til vanlig bruker jeg hovedsakelig bare ett fast kjede som jeg fikk av samboeren. Veldig enkelt og stilrent, hvitt gull, med et lite hjerteanheng med en liten diamant. Det er nydelig, ikke så veldig dominerende, og passer til alt. Føler meg naken uten det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikra: ja, men vi er i provinsen der stemoren min er fra nå, og her finnes det ikke engang taxier :D så er litt avhengig av andre for å komme rundt. Skal til Koh Samui på mandag da :) og skal til Kong river her på søndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...