Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan velger du smykker?


Mirai
 Share

Smykker  

32 stemmer

  1. 1.

    • Halskjede
      16
    • Armbånd
      6
    • Øredobber/smykker
      13
    • Ring
      9
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      0
  2. 2.

    • Halskjede
      17
    • Armbånd
      7
    • Ring
      0
    • Øredobber/smykke
      15
    • Annet (skriv gjerne hva i tråden)
      1
  3. 3.

    • Pris
      16
    • Kvalitet på materialet det er laget av
      13
    • Innpakning
      1
    • Kvalitetshåndverk
      9
    • Annet (skriv i tråden)
      5
  4. 4.

    • Halskjeder
      17
    • Armbånd
      4
    • Øredobber/smykker
      16
    • Ringer
      4
    • Annet (skriv i tråden)
      0


Recommended Posts

Har sett så utrolig mye forskjellige smykker her i Thailand at alt jeg ser nå er gull og glitrende stener! Sliter med å velge ut f. eks ett armbånd av flere hundre, det er jo så mye å velge mellom.

Hvordan velger DU? Hva slags smykker er mest praktisk å ha mange forskjellige av, og hvilke er mindre praktisk? Hva har du mest av og hvorfor?

Kjenner jeg blir mest dratt mot kjeder og armbånd av en eller annen grunn, har lite ringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger eit eg synest er fint og som samtidig ikkje kostar flesk, enkelt og greit :P

Har sikkert ganske så likt med "kvardagssmykker" og "til-fint-smykker". Men det er jo då "kvardagssmykkene" som blir brukt mest då, føler meg naken utan :twitch:

Ååååh, kunne gjerne reist tilbake til Thailand for og kjøpe diverse smykkedill, dei har så mykje fint! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater ting som kommer i veien og irriterer meg, så jeg bruker veldig lite ringer, armbånd og ørepynt. Har en del halskjeder, flest til hverdagsbruk, og jeg er mest glad i lange smykker med anheng.

Tenk på hva du bruker fra før. Selv om du finner tusen fine armbånd, er det ikke noen vits i å kjøpe dem om du til nå bortimot aldri bruker armbånd, for eksempel. Du kommer neppe til å begynne å bruke det om du ikke trives med det, liksom. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i armbånd, det er det jeg har mest av. Jeg velger litt enkle som kan brukes til hverdags og til fest :) Akkurat nå har jeg lyst på nye ringer også, for alle ringene mine er superbillige nikkelringer som nå har gått fra en gullfarge til bronse :P

Hvis jeg skal kjøpe noe til andre så pleier jeg å kjøpe det de ønsker seg. Man kan jo også få tips av de som jobber der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker veldig godt smykker, går alltid med ringer, og som regel også med halskjede og armbånd. Jeg velger smykker som er av litt kvalitet, kjøper aldri jugl fra H&M. (Men jeg kjøper masse fra indiska da, klarer visst ikke gå inn i den butikken uten å kjøpe noe :P. Men det er jo og bare hverdagssmykker da.)

Ikke nikkel, det er jeg allergisk mot. Ringene mine er alltid av sølv eller gull.

Jeg velger smykker jeg føler meg komfortabel med rett og slett, smykker jeg har lyst til å bruke, ikke bare en gang om året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mye med øredobber, men siden jeg har 2 hull i hvert øre er jeg nøye på størrelsen (kan ikke gå med store øredobber i alle hulla på en gang, ser bare rart ut). Pleier å bruke et par som er små og ikke altfor oppsiktsvekkende i de øverste høla, og heller noe spesielle greier i de nederste. I tillegg er jeg veldig glad i halskjeder, men foretrekker at de enten er lange eller korte, ikke sånn mellomting (hater at anhenget ender opp innafor toppen :angry: ). Så sånn sett er jeg veldig praktisk av meg når jeg kjøper smykker, men for meg spiller prisen også en stor rolle. Hvis jeg finner noe pent som bare skal brukes ved spesielle anledninger, betaler jeg ikke mye for det. Hvis jeg finner noe pent som jeg vil bruke hver dag, betaler jeg gjerne mer, så lenge kvaliteten er bra nok til at jeg kan bruke det hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er et eneste stor rothue, så "jøggel" passer best for meg. Jeg mister øredobber og smykker i fleng, så svære billige greier er supert. Blir ikke så trist når det forsvinner da :P Har noen ordentlige, men de henger bare til pynt. Tørr ikke bruke de :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at du har så mye tid til å sitte på nett der borte jeg. :P Er så mye annet å finne på jo!

Jeg kjøper så godt som aldri smykker, med mindre det er noe som tiltaler meg spesielt. Jeg har mer enn nok fra før, og bruker ikke smykker daglig.

Det jeg bruker mest er egentlig øredobber, når jeg tenker meg om, og så går jeg ofte med kors rundt halsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Utseendet er først og fremst det viktigste når jeg velger smykker, enten til meg selv eller i gave. Skal se dyrt og ordentlig ut, men behøver ikke nødvendigvis å være det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mange ringer, noen armbånd og MANGE hjertesmykker.. Jeg virkelig elsker hjertesmykker :heart: Har ett armbånd jeg bruker til hverdags, det er ett ganske tungt ett av mexicansk sølv, veldig glad i det :)

ringer kan jeg ikke bruke til hverdags siden jeg biter negler og syns det er stygt med nedbitte negler og ringer. Vil ikke trekke oppmerksomhet til hendene når de er så lite fine. Men når jeg har falske negler går jeg lett med 2-3 ringer.

Smykker går jeg med hver dag, ikke ofte jeg sees uten noe hengende rundt halsen, men jeg liker ikke lange kjeder som hundene tar tak i.

Når jeg skal velge noe liker jeg å prøve det på, "føles" det rett og ser pent ut vil jeg haa!

Edit:

Mine søsken og jeg har kjøpt en alliansering til mamma til 50årsen, den er i hvitt gull, med tre diamanter :) en diamant fra hvert barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker nok kjeder og øredobber best.

Kan godt betale en del for det, man da bør det være verdt det. Det bør være litt "wow!" hvis det også var dyrt, hehe, og jo dyrere det er, jo fler antrekk bør det passe til. Liker veldig godt kjeder og øredobber som kan brukes som en del av antrekket, og da plukke opp farger e.l. og forsterke det.

Til vanlig bruker jeg hovedsakelig bare ett fast kjede som jeg fikk av samboeren. Veldig enkelt og stilrent, hvitt gull, med et lite hjerteanheng med en liten diamant. Det er nydelig, ikke så veldig dominerende, og passer til alt. Føler meg naken uten det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikra: ja, men vi er i provinsen der stemoren min er fra nå, og her finnes det ikke engang taxier :D så er litt avhengig av andre for å komme rundt. Skal til Koh Samui på mandag da :) og skal til Kong river her på søndag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...