Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje greit å ha tenkt på den problemstillingen før man er utro?

Det kan vel ikke jeg svare på, men jeg vil tro at en engangsaffære ikke er så særlig planlagt, og de er neppe så gjennomtenkte at det gjør noe heller...

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Syns dette passer veldig godt inn her nå:

Skrevet

Julnil, vet ikke om du bør fortelle dette til en eventuell partner, det gir jo en perfekt unnskyldning til å rettferdiggjøre et sidesprang i forholdet deres. Hvertfall med de ordene der :P

  • Like 1
Skrevet

Har en litt sær greie på det der, tror jeg. Om kjæresten min har seg med en kollega i fylla, på en firmafest, så blir jeg selvfølgelig både skuffa, såra og utrolig lei meg. Men jeg vil (og forlanger faktisk) at han skal fortelle det til meg så fort som mulig. Ikke nødvendigvis dagen etter, men innen et par dager. Hvis han viser at han angrer fryktelig, og at det var en tabbe, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å få forholdet til å fungere videre.

Om jeg derimot får høre det av en kompis noen mnd senere, da er det ingenting å redde. For da er løpet kjørt uansett, når han greier å være utro og i tillegg fortsette som ingenting. Da mister jeg absolutt all respekt og tillit til han. Og da har ikke han spesielt med respekt for meg heller.

Så ja, en litt sær greie. Om han er utro en gang, og forteller det selv etterpå, så er det "greit". Om han er utro en gang, og jeg får høre det fra noen andre noen mnd senere, da er det på huet og ræva ut.

Guest Jonna
Skrevet

Det er ett vanskelig spørsmål det der. Sex hadde jeg aldri klart å håndtere.

Men jeg har en ting som jeg faktisk nesten tror hadde stukket dypere er mental utroskap, altså chatter/sms o.l. over lengre tid med en person som sitter i andre enden.

Jeg syns nesten det er, på mange måtet, verre og ville stukket meg dypere enn ett onnight stand med en tilfeldig person.

Skrevet
Julnil, vet ikke om du bør fortelle dette til en eventuell partner, det gir jo en perfekt unnskyldning til å rettferdiggjøre et sidesprang i forholdet deres. Hvertfall med de ordene der

Hehehe, ja det kan høres fristende ut.Nei, jeg er ikke redd for at min mening skal være en døråpner for min mann, og han vet min mening om slikt

Skrevet

jeg har heldigvis aldri vært borti utroskap selv. Men ei jeg kjenner, eksmannen hennes var utro mot henne, på bursdagsfesten hennes, med "venninnen" hennes... så, så ufyslige kan folk være... :no:

jeg hadde ALDRI holdt på med noen som har kjæreste.. det er utrolig respektløst..

Skrevet

I min uansvarlige ungdomstid hadde jeg noen "fling" med menn som var i et forhold. ikke for å ha et forhold til dem selv, var mer for litt spenning en kort periode.

Hvorfor? Ikke godt å si...spenningen, det å få noe som ikke er ditt, ung og dum..

Skrevet

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne tilgitt utroskap. Aldri! Og det er av prinsipp. Selv er jeg en brutalt ærlig person og ville fortalt det med en gang om det hadde vært jeg som var idiot (noe jeg nekter å gjøre meg til, altså å være utro). Men jeg er ekstremt opptatt av tillitt og ærlighet og hadde ikke villet være sammen med en som ikke var som meg på det området. Sorry Mac!

Jeg er sammen med en fyr jeg stoler 100% på jeg faktisk. Den snilleste man man tenke seg. Og kommer det for en dag at han ikke er den jeg tror han er så får jeg heller få et slag i trynet. Jeg må ha den trygge følelsen hele tiden, og det har jeg nå. Jeg velger å heller være litt naiv. Og i mellomtiden er jeg den jeg vil han skal være. Det hender at jeg selv ser tilbake til en kveld med fest der jeg tenker at oi, jeg satt faktisk å snakket med samme fyr hele kvelden. Det kan jo oppfattes som at jeg er "keen". Da passer jeg på å alltid fortelle det til kjæresten min så han vet det i tilfelle noen skulle lure på noe. Folk slenger jo med leppa for det meste :P Ærlighet varer lengst!

Jækla rotete innlegg, Maria!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...