Gå til innhold
Hundesonen.no

utroskap..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg er imponert over all tilliten her inne. Jeg har vært med en fyr som hadde dame, men hun levde i lykkelig tro om at hun kunne stole 100% på han.... jeg stoler aldri 100% på noen... ikke dagens kjæreste heller, vi har vært sammen i 3 år, men jeg stoler bare 99% på han, for man vet ALDRI hva som skjer og kjæresten din KAN falle for noen andre. Thats life!

Men derifra til utroskap er det lang avstand. Alle mennesker kan bli betatt, forelska og gjøre ukloke valg av følelser. Men det er ikke dermed sagt at de er utro. Jeg syns folk generelt har både lite tillitt og selvtillitt jeg. Om forholdet er bra, så blir man ikke betatt av andre. Om forholdet er rævva og man blir betatt av andre, så har man fortsatt valgmuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har høy takhøyde, jeg og jeg vet at det er mennesklig å feile og jeg gjør det selv osv, men u.t.r.o.s.k.a.p hører ikke til i kategorien tabber som kan godtas.

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Det er interessant det Djervekvinnen nevner også. Finnes jo situasjoner der man møter nye mennesker som virker interessante og man "klikker" automatisk med dem. Viktig å være klar over hva som skjer og ikke begynne å leke spennende leker..

I lange forhold vil man jo også møte et platå innimellom, hvor ting kanskje føles kjedelig eller noen problemer virker verre enn de er. Det er da man må ta valg, vil man jobbe gjennom perioden med partneren? Ingenting er jo rosenrødt hver eneste dag over flere år, men om man vil så går det an å ikke krangle om oppvasken eller flørte for mye med kollegaer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utroskap...

For å si det slik: om min mann på et eller annet tidspunkt begår den feilen å falle for en fristelse, og dette ble kun med den ene gangen, ja da trenger han ikke komme å fortelle dette til meg.

Jeg ser ingen grunn til at han skal lette sitt hjerte for å få syndsforlatelse. Det eneste som kommer ut av dette er et ødelagt ekteskap og familieliv. Da kan han heller holde hemmeligheten for seg selv, og bære den alene. Passe straff det!

Jeg synes dette er en interessant del av diskusjonen også, for mange mener jo sånn som deg, mens mange er helt motsatt (inkludert meg selv). Hemmeligholdingen (er det et ord?) var og er for meg det største sviket. Det å vite at andre vet noe så viktig om ditt eget liv som du ikke vet selv ... Nei, jeg følte det som et enormt svik og overtramp at jeg ikke visste noe som på en måte er et grunnleggende premiss i forholdet. Jeg vil selv ha alle fakta, sånn at jeg selv kan bestemme om jeg vil bli i forholdet eller ikke. Der er jeg non-negotiable. Men jeg sier på ingen måte at mitt tankesett er mer riktig enn ditt! Jeg tror kanskje ditt egentlig er hakket mer modent og fornuftig. Det jeg tror er viktig er å snakke med partneren om sånt før det evt. skjer, sånn at han/hun er klar over ditt ståsted og vet hvordan du ønsker å ha det i eget forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en interessant del av diskusjonen også, for mange mener jo sånn som deg, mens mange er helt motsatt (inkludert meg selv). Hemmeligholdingen (er det et ord?) var og er for meg det største sviket. Det å vite at andre vet noe så viktig om ditt eget liv som du ikke vet selv ... Nei, jeg følte det som et enormt svik og overtramp at jeg ikke visste noe som på en måte er et grunnleggende premiss i forholdet. Jeg vil selv ha alle fakta, sånn at jeg selv kan bestemme om jeg vil bli i forholdet eller ikke. Der er jeg non-negotiable. Men jeg sier på ingen måte at mitt tankesett er mer riktig enn ditt! Jeg tror kanskje ditt egentlig er hakket mer modent og fornuftig. Det jeg tror er viktig er å snakke med partneren om sånt før det evt. skjer, sånn at han/hun er klar over ditt ståsted og vet hvordan du ønsker å ha det i eget forhold.

Om man først har vært utro så syns jeg absolutt at det er den mest "modne og fornuftige" som er åpen om det til kjæresten og våger å ta støyten som da kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man først har vært utro så syns jeg absolutt at det er den mest "modne og fornuftige" som er åpen om det til kjæresten og våger å ta støyten som da kommer :)

Hvem er det som får støyten da? Den som har vært utro, eller partneren?

(men vil poengtere at jeg da snakker om et ENGANGSTILFELLE, ikke der noen er utro over flere gang)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal begge straffes? og en hel familie?

Hadde min kjæreste vært utro så har jeg rett til og lyst til å vite det. Det er større straff for meg å være sammen med en idiot og leve i en løgn enn å få vite sannheten og gå fra forholdet.

At det er barn inne i bildet gir ingen større grunn til å holde utroskap skjult! Da får man heller være ærlige og se hvordan ting går, men jeg tror ikke at barn med foreldre som ikke bor sammen har det noe vondt heller ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en litt sær greie på det der, tror jeg. Om kjæresten min har seg med en kollega i fylla, på en firmafest, så blir jeg selvfølgelig både skuffa, såra og utrolig lei meg. Men jeg vil (og forlanger faktisk) at han skal fortelle det til meg så fort som mulig. Ikke nødvendigvis dagen etter, men innen et par dager. Hvis han viser at han angrer fryktelig, og at det var en tabbe, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å få forholdet til å fungere videre.

Om jeg derimot får høre det av en kompis noen mnd senere, da er det ingenting å redde. For da er løpet kjørt uansett, når han greier å være utro og i tillegg fortsette som ingenting. Da mister jeg absolutt all respekt og tillit til han. Og da har ikke han spesielt med respekt for meg heller.

Så ja, en litt sær greie. Om han er utro en gang, og forteller det selv etterpå, så er det "greit". Om han er utro en gang, og jeg får høre det fra noen andre noen mnd senere, da er det på huet og ræva ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en litt sær greie på det der, tror jeg. Om kjæresten min har seg med en kollega i fylla, på en firmafest, så blir jeg selvfølgelig både skuffa, såra og utrolig lei meg. Men jeg vil (og forlanger faktisk) at han skal fortelle det til meg så fort som mulig. Ikke nødvendigvis dagen etter, men innen et par dager. Hvis han viser at han angrer fryktelig, og at det var en tabbe, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å få forholdet til å fungere videre.

Om jeg derimot får høre det av en kompis noen mnd senere, da er det ingenting å redde. For da er løpet kjørt uansett, når han greier å være utro og i tillegg fortsette som ingenting. Da mister jeg absolutt all respekt og tillit til han. Og da har ikke han spesielt med respekt for meg heller.

Så ja, en litt sær greie. Om han er utro en gang, og forteller det selv etterpå, så er det "greit". Om han er utro en gang, og jeg får høre det fra noen andre noen mnd senere, da er det på huet og ræva ut.

Ssss, han angrer vel ikke på noe som han gjorde så helt frivillig? Det var vel ingen som tvang ham og han visste jo at han var i et forhold, da. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er ett vanskelig spørsmål det der. Sex hadde jeg aldri klart å håndtere.

Men jeg har en ting som jeg faktisk nesten tror hadde stukket dypere er mental utroskap, altså chatter/sms o.l. over lengre tid med en person som sitter i andre enden.

Jeg syns nesten det er, på mange måtet, verre og ville stukket meg dypere enn ett onnight stand med en tilfeldig person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julnil, vet ikke om du bør fortelle dette til en eventuell partner, det gir jo en perfekt unnskyldning til å rettferdiggjøre et sidesprang i forholdet deres. Hvertfall med de ordene der

Hehehe, ja det kan høres fristende ut.Nei, jeg er ikke redd for at min mening skal være en døråpner for min mann, og han vet min mening om slikt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har heldigvis aldri vært borti utroskap selv. Men ei jeg kjenner, eksmannen hennes var utro mot henne, på bursdagsfesten hennes, med "venninnen" hennes... så, så ufyslige kan folk være... :no:

jeg hadde ALDRI holdt på med noen som har kjæreste.. det er utrolig respektløst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min uansvarlige ungdomstid hadde jeg noen "fling" med menn som var i et forhold. ikke for å ha et forhold til dem selv, var mer for litt spenning en kort periode.

Hvorfor? Ikke godt å si...spenningen, det å få noe som ikke er ditt, ung og dum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne tilgitt utroskap. Aldri! Og det er av prinsipp. Selv er jeg en brutalt ærlig person og ville fortalt det med en gang om det hadde vært jeg som var idiot (noe jeg nekter å gjøre meg til, altså å være utro). Men jeg er ekstremt opptatt av tillitt og ærlighet og hadde ikke villet være sammen med en som ikke var som meg på det området. Sorry Mac!

Jeg er sammen med en fyr jeg stoler 100% på jeg faktisk. Den snilleste man man tenke seg. Og kommer det for en dag at han ikke er den jeg tror han er så får jeg heller få et slag i trynet. Jeg må ha den trygge følelsen hele tiden, og det har jeg nå. Jeg velger å heller være litt naiv. Og i mellomtiden er jeg den jeg vil han skal være. Det hender at jeg selv ser tilbake til en kveld med fest der jeg tenker at oi, jeg satt faktisk å snakket med samme fyr hele kvelden. Det kan jo oppfattes som at jeg er "keen". Da passer jeg på å alltid fortelle det til kjæresten min så han vet det i tilfelle noen skulle lure på noe. Folk slenger jo med leppa for det meste :P Ærlighet varer lengst!

Jækla rotete innlegg, Maria!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...