Gå til innhold
Hundesonen.no

utroskap..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg er imponert over all tilliten her inne. Jeg har vært med en fyr som hadde dame, men hun levde i lykkelig tro om at hun kunne stole 100% på han.... jeg stoler aldri 100% på noen... ikke dagens kjæreste heller, vi har vært sammen i 3 år, men jeg stoler bare 99% på han, for man vet ALDRI hva som skjer og kjæresten din KAN falle for noen andre. Thats life!

Men derifra til utroskap er det lang avstand. Alle mennesker kan bli betatt, forelska og gjøre ukloke valg av følelser. Men det er ikke dermed sagt at de er utro. Jeg syns folk generelt har både lite tillitt og selvtillitt jeg. Om forholdet er bra, så blir man ikke betatt av andre. Om forholdet er rævva og man blir betatt av andre, så har man fortsatt valgmuligheter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har høy takhøyde, jeg og jeg vet at det er mennesklig å feile og jeg gjør det selv osv, men u.t.r.o.s.k.a.p hører ikke til i kategorien tabber som kan godtas.

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Det er interessant det Djervekvinnen nevner også. Finnes jo situasjoner der man møter nye mennesker som virker interessante og man "klikker" automatisk med dem. Viktig å være klar over hva som skjer og ikke begynne å leke spennende leker..

I lange forhold vil man jo også møte et platå innimellom, hvor ting kanskje føles kjedelig eller noen problemer virker verre enn de er. Det er da man må ta valg, vil man jobbe gjennom perioden med partneren? Ingenting er jo rosenrødt hver eneste dag over flere år, men om man vil så går det an å ikke krangle om oppvasken eller flørte for mye med kollegaer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utroskap...

For å si det slik: om min mann på et eller annet tidspunkt begår den feilen å falle for en fristelse, og dette ble kun med den ene gangen, ja da trenger han ikke komme å fortelle dette til meg.

Jeg ser ingen grunn til at han skal lette sitt hjerte for å få syndsforlatelse. Det eneste som kommer ut av dette er et ødelagt ekteskap og familieliv. Da kan han heller holde hemmeligheten for seg selv, og bære den alene. Passe straff det!

Jeg synes dette er en interessant del av diskusjonen også, for mange mener jo sånn som deg, mens mange er helt motsatt (inkludert meg selv). Hemmeligholdingen (er det et ord?) var og er for meg det største sviket. Det å vite at andre vet noe så viktig om ditt eget liv som du ikke vet selv ... Nei, jeg følte det som et enormt svik og overtramp at jeg ikke visste noe som på en måte er et grunnleggende premiss i forholdet. Jeg vil selv ha alle fakta, sånn at jeg selv kan bestemme om jeg vil bli i forholdet eller ikke. Der er jeg non-negotiable. Men jeg sier på ingen måte at mitt tankesett er mer riktig enn ditt! Jeg tror kanskje ditt egentlig er hakket mer modent og fornuftig. Det jeg tror er viktig er å snakke med partneren om sånt før det evt. skjer, sånn at han/hun er klar over ditt ståsted og vet hvordan du ønsker å ha det i eget forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er en interessant del av diskusjonen også, for mange mener jo sånn som deg, mens mange er helt motsatt (inkludert meg selv). Hemmeligholdingen (er det et ord?) var og er for meg det største sviket. Det å vite at andre vet noe så viktig om ditt eget liv som du ikke vet selv ... Nei, jeg følte det som et enormt svik og overtramp at jeg ikke visste noe som på en måte er et grunnleggende premiss i forholdet. Jeg vil selv ha alle fakta, sånn at jeg selv kan bestemme om jeg vil bli i forholdet eller ikke. Der er jeg non-negotiable. Men jeg sier på ingen måte at mitt tankesett er mer riktig enn ditt! Jeg tror kanskje ditt egentlig er hakket mer modent og fornuftig. Det jeg tror er viktig er å snakke med partneren om sånt før det evt. skjer, sånn at han/hun er klar over ditt ståsted og vet hvordan du ønsker å ha det i eget forhold.

Om man først har vært utro så syns jeg absolutt at det er den mest "modne og fornuftige" som er åpen om det til kjæresten og våger å ta støyten som da kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man først har vært utro så syns jeg absolutt at det er den mest "modne og fornuftige" som er åpen om det til kjæresten og våger å ta støyten som da kommer :)

Hvem er det som får støyten da? Den som har vært utro, eller partneren?

(men vil poengtere at jeg da snakker om et ENGANGSTILFELLE, ikke der noen er utro over flere gang)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal begge straffes? og en hel familie?

Hadde min kjæreste vært utro så har jeg rett til og lyst til å vite det. Det er større straff for meg å være sammen med en idiot og leve i en løgn enn å få vite sannheten og gå fra forholdet.

At det er barn inne i bildet gir ingen større grunn til å holde utroskap skjult! Da får man heller være ærlige og se hvordan ting går, men jeg tror ikke at barn med foreldre som ikke bor sammen har det noe vondt heller ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en litt sær greie på det der, tror jeg. Om kjæresten min har seg med en kollega i fylla, på en firmafest, så blir jeg selvfølgelig både skuffa, såra og utrolig lei meg. Men jeg vil (og forlanger faktisk) at han skal fortelle det til meg så fort som mulig. Ikke nødvendigvis dagen etter, men innen et par dager. Hvis han viser at han angrer fryktelig, og at det var en tabbe, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å få forholdet til å fungere videre.

Om jeg derimot får høre det av en kompis noen mnd senere, da er det ingenting å redde. For da er løpet kjørt uansett, når han greier å være utro og i tillegg fortsette som ingenting. Da mister jeg absolutt all respekt og tillit til han. Og da har ikke han spesielt med respekt for meg heller.

Så ja, en litt sær greie. Om han er utro en gang, og forteller det selv etterpå, så er det "greit". Om han er utro en gang, og jeg får høre det fra noen andre noen mnd senere, da er det på huet og ræva ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en litt sær greie på det der, tror jeg. Om kjæresten min har seg med en kollega i fylla, på en firmafest, så blir jeg selvfølgelig både skuffa, såra og utrolig lei meg. Men jeg vil (og forlanger faktisk) at han skal fortelle det til meg så fort som mulig. Ikke nødvendigvis dagen etter, men innen et par dager. Hvis han viser at han angrer fryktelig, og at det var en tabbe, så kommer jeg til å gjøre det jeg kan for å få forholdet til å fungere videre.

Om jeg derimot får høre det av en kompis noen mnd senere, da er det ingenting å redde. For da er løpet kjørt uansett, når han greier å være utro og i tillegg fortsette som ingenting. Da mister jeg absolutt all respekt og tillit til han. Og da har ikke han spesielt med respekt for meg heller.

Så ja, en litt sær greie. Om han er utro en gang, og forteller det selv etterpå, så er det "greit". Om han er utro en gang, og jeg får høre det fra noen andre noen mnd senere, da er det på huet og ræva ut.

Ssss, han angrer vel ikke på noe som han gjorde så helt frivillig? Det var vel ingen som tvang ham og han visste jo at han var i et forhold, da. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er ett vanskelig spørsmål det der. Sex hadde jeg aldri klart å håndtere.

Men jeg har en ting som jeg faktisk nesten tror hadde stukket dypere er mental utroskap, altså chatter/sms o.l. over lengre tid med en person som sitter i andre enden.

Jeg syns nesten det er, på mange måtet, verre og ville stukket meg dypere enn ett onnight stand med en tilfeldig person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julnil, vet ikke om du bør fortelle dette til en eventuell partner, det gir jo en perfekt unnskyldning til å rettferdiggjøre et sidesprang i forholdet deres. Hvertfall med de ordene der

Hehehe, ja det kan høres fristende ut.Nei, jeg er ikke redd for at min mening skal være en døråpner for min mann, og han vet min mening om slikt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har heldigvis aldri vært borti utroskap selv. Men ei jeg kjenner, eksmannen hennes var utro mot henne, på bursdagsfesten hennes, med "venninnen" hennes... så, så ufyslige kan folk være... :no:

jeg hadde ALDRI holdt på med noen som har kjæreste.. det er utrolig respektløst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min uansvarlige ungdomstid hadde jeg noen "fling" med menn som var i et forhold. ikke for å ha et forhold til dem selv, var mer for litt spenning en kort periode.

Hvorfor? Ikke godt å si...spenningen, det å få noe som ikke er ditt, ung og dum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet med meg selv at jeg aldri kunne tilgitt utroskap. Aldri! Og det er av prinsipp. Selv er jeg en brutalt ærlig person og ville fortalt det med en gang om det hadde vært jeg som var idiot (noe jeg nekter å gjøre meg til, altså å være utro). Men jeg er ekstremt opptatt av tillitt og ærlighet og hadde ikke villet være sammen med en som ikke var som meg på det området. Sorry Mac!

Jeg er sammen med en fyr jeg stoler 100% på jeg faktisk. Den snilleste man man tenke seg. Og kommer det for en dag at han ikke er den jeg tror han er så får jeg heller få et slag i trynet. Jeg må ha den trygge følelsen hele tiden, og det har jeg nå. Jeg velger å heller være litt naiv. Og i mellomtiden er jeg den jeg vil han skal være. Det hender at jeg selv ser tilbake til en kveld med fest der jeg tenker at oi, jeg satt faktisk å snakket med samme fyr hele kvelden. Det kan jo oppfattes som at jeg er "keen". Da passer jeg på å alltid fortelle det til kjæresten min så han vet det i tilfelle noen skulle lure på noe. Folk slenger jo med leppa for det meste :P Ærlighet varer lengst!

Jækla rotete innlegg, Maria!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...