Gå til innhold
Hundesonen.no

utroskap..


Malamuten
 Share

Recommended Posts

ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..

Synes forsatt det er sykt(!) at du mener at et one night stand er "greit". Jeg vet ikke selv om jeg hadde dumpa samboer for det, men jeg hadde hatt stoooore problemer med å tilgi det= vanskelig å forsette som "vanlig".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har høy takhøyde, jeg og jeg vet at det er mennesklig å feile og jeg gjør det selv osv, men u.t.r.o.s.k.a.p hører ikke til i kategorien tabber som kan godtas.

Om jeg ikke husker feil, har undersøkelser avslørt at 1/4 i parforhold er utro. Jeg kan heller ikke si at jeg er overrasket over det du har observert. Selv ser jeg ikke poenget med å være i et forhold

Har aldri vært utro og kommer aldri til å tenke tanken på å være det engang! I mitt hode er det ingen annen forklaring enn ekstremt dårlig selvfølelse og et enormt behov for "bekreftelse" som gjør at

Jeg har vært i et forhold hvor han var utro og det er så aboslutt ikke kult.. Ikke fortalte han meg det, jeg fikk høre det dagen etterpå på skolen.. Dette skjedde en helg vi har på fest, det var "bare" et kyss.. Jeg prøvde å ikke se noe i det, siden jeg viste att det ikke betydde noe, men klarte aldri og føle det samme for han igjen.. Har også fått hørt i ettertid att han hadde vært utro fler ganger, så jeg kan ikke si jeg angrer på at jeg slutta det forholdet der.. Nå har han blitt litt sånn player.. :P

Etter dette så har jeg litt null toleranse for slike ting.. Det er lov og ha jentevenner, men grenser må det være.. Jeg har også nesten bare guttevenner, men har aldri tenkt på å gjøre noe med dem, siden de nettopp er venner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør mot gutter, det jeg hadde syntes var ok kjæresten min gjorde med andre jenter. Dvs. kyss ol. er ikke greit. Dansing er ok.

Den regelen lever jeg også etter ;)

ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..

Jeg er litt enig. Jeg syns overhode ikke det er GREIT med utroskap, og jeg ville blitt sinnsykt såra... Men jeg er ikke sikker på om et one-night-stand hadde gjort at jeg hadde gitt opp forholdet. Det spørs helt på settingen og hvem det var med. Det har aldri skjedd meg, så det er nok lettere å sitte her og si det enn å oppleve det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke at det er noe galt i og være ung, men jeg blir mer overaska når godt voksne mennesker holder på slik.

Enig med deg der, men må jo lure litt på om folk som holder på sånn i en alder av 18 år, noengang kommer til å vokse opp og respektere partneren.

ja altså jeg har et skille her. Om man driter seg ut en gang på fest feks og det ikke betyde noen ting så kan jeg forstå det. Problemet er vell at jeg ikke vil vite om det :P men for all del, jeg oppfordrer ikke til det, og 'annenhver helg' er ike et uhell. Grunnen til at jeg kan forstå det er vell at sex er bare sex liksom, mn kommer det følelser oppi der så er det ikke bare bare lengre.. Og derfor kunne jeg aldrig vært med på 'annenhver helg' fordi slike faste opplegg fort kan bli noe mer. Det bør ikke skje, men jeg ville nok ikke droppa typen om vi hadde noe bra og han dumma seg ut en gang liksom, det kan skje. Mer enn et uhell så er det over og ut på sekundet..

Her er jeg uenig, om partneren bryr seg så lite at han bare kan glemme meg og kaste bort forholdet vårt for en kveld med noen andre, da er det søren ikke bra (bitchslap comin' your way, mister!). Det er akkurat like ille i mine øyne som en følelsesmessig og/eller langvarig affære.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en utro type, og bare det å snoke ble en hobby og da fant jeg mye dritt. Sleit utrolig mye med tillit i etterkant, men nå har jeg funnet meg en kar som er helt åpen og ærlig, og som jeg klarer å stole 100% på :) Ikke blir jeg sjalu heller, selvom jeg har vært veldig sånn tidligere!

Men begynner jeg å tenke for mye så blir det sikkert noen dumme tanker. Utrolig synd at folk føler at de må være utro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes forsatt det er sykt(!) at du mener at et one night stand er "greit". Jeg vet ikke selv om jeg hadde dumpa samboer for det, men jeg hadde hatt stoooore problemer med å tilgi det= vanskelig å forsette som "vanlig".

det er jo her problemene kommer, og grunnen til at jeg ikke vil vite det om det er bare en tabbe som ikke skal gjenta seg, fordi om jeg får vite det så kan jeg ikke garantere at jeg bare kan sette en strek over det.

Enig med deg der, men må jo lure litt på om folk som holder på sånn i en alder av 18 år, noengang kommer til å vokse opp og respektere partneren.

Her er jeg uenig, om partneren bryr seg så lite at han bare kan glemme meg og kaste bort forholdet vårt for en kveld med noen andre, da er det søren ikke bra (bitchslap comin' your way, mister!). Det er akkurat like ille i mine øyne som en følelsesmessig og/eller langvarig affære.

tja man kan jo ikke vite, men jeg vet om mange som har modnet mye mellom 18 og 25 feks, men klart noen modnes aldrig.

Joda, man kan se det på mange måter, jeg velger og se det slik at det går an og drite seg ut. Det har jo jeg og gjort, om enn på andre måter enn utroskap. Men jeg forstår at ikke alle synes det er 'greit'. Jeg har jo, som nevnt tidligere, fått følt utroskap på kroppen, og det er skikkelig ukult, men det som var værst var faktisk det følelsesmessige. Altså at han kunne sitte på kveldene og chatte med denne personen istedet for og komme og legge seg, og enda værre at de har dratt meg inn i det. Ja, jeg snoka etter jeg fant det ut.. Å det er det værste ikke at de har rotet eller hatt sex, men det at min kjære prioriterte noen andre før meg, snakket med henne om problemer vi hadde som han ikke ville snakke med meg om og sviket av at en du stoler på drar til en annen istedet for kompisene som han sa han skulle til. Og dette er det som er utroskap i mine øyne, sex eller ikke sex. Hadde det bare vært en brøler på én fest hadde det vært så mye lettere. Men igjen jeg har ingen ønsker om noen av delene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo her problemene kommer, og grunnen til at jeg ikke vil vite det om det er bare en tabbe som ikke skal gjenta seg, fordi om jeg får vite det så kan jeg ikke garantere at jeg bare kan sette en strek over det.

tja man kan jo ikke vite, men jeg vet om mange som har modnet mye mellom 18 og 25 feks, men klart noen modnes aldrig.

Noe slikt skjer ikke uten grunn mener jeg. Tabbe kanskje i ettertid, men der og da vil h*n gjør det personen gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe slikt skjer ikke uten grunn mener jeg. Tabbe kanskje i ettertid, men der og da vil h*n gjør det personen gjør.

enig, men på tross av det har jeg som mange andre gjort ting jeg ikke burde ha gjort, i et svakt øyeblikk, og heldigvis har jeg fått muligheten til og lære av mine feil. Ser ikke helt hvorfor roting, flørting eller sex liksom er verre enn ALT annet. Det er mye dumt man kan gjøre ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke at folk gidder gjøre det mot seg selv jeg... Makan til stress det må være liksom.

Det hoder med en mann av gangen, og hvis man skal begynne å leke dobbeltspill oppå det hele må det jo bli helt kaotisk...Jeg hadde aldri orket.

Sånn sett kunne jeg aldri tenkt meg å vært utro av rent egoistiske grunner :P

"I wish I could cheat! I could never have two girlfriends, I'm too disorganized! I can't even remember one girl's name!"

:lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Er faktisk 100% sikker i mitt eget forhold på dette punktet. Jeg gremmes av enkelte jenters oppførsel, så bare tanken på at noen skal legge opp på han (selvom jeg vet det ikke skjer noe videre) er kvalmende.

Men jeg hadde faktisk heller ikke trodd at det var mange godt voksne mennesker i seriøse forhold/eksteskap som faktisk gjorde dette, her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra et biologisk perspektiv kan jeg melde om at mennesker er den eneste dyrearten som liksom skal ha et monogamt forhold (at en hunn og hann holder sammen livet ut). Jeg tror det er helt unaturlig og eneste grunn til at mange aldri er utro, er at vi er oppdratt til å tenke at det er helt feil. Nei, svaner, delfiner o.l. er også utro, men de er utro på samme måte som oss mennesker - de parrer seg med en dritkjekk hann og lever med den litt mindre kjekke, men snille hannen.

Jeg hadde synes det var helt forferdelig om jeg hadde hatt en kjæreste som var utro og hadde hatt vanskelig for å tilgi. Men er det fordi jeg er hjernevasket til å tenke at utroskap er grusomt? Jeg tror aldri jeg kunne vært utro selv altså, men det må være en grunn til at en såpass stor andel er utro. Og jeg tror IKKE grunnen er at de ikke elsker sin kjære over alt på jord. Jeg uenig i dere som ikke ser poenget med å være i et forhold hvis man er utro, da jeg tror de aller fleste elsker sin kjære like høyt som alle andre selv om de skulle være fysisk tiltrukket av en annen person en kveld. Et forhold er mer enn å være være trofast ift kyssing eller sex.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Duer også. Det har jeg hørt, ihvertfall. :sweat:

Nope. Det er ingen fuglearter 100 % som er trofaste. Dvs, det er mange arter der opp mot 95% av individene er trofaste, men de har ikke funnet en eneste art der ingen har seg en avstikker eller to. De lever i par, men har seg noe på si innimellom. Det er heller ikke uvanlig at de blir dumpet av sin make om utroskapet blir avslørt. Akkurat som folk.

Er ikke lidenskaplig opptatt av dette, men skrev en bachelor innen emnet "Divorce in birds" :P haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra et biologisk perspektiv kan jeg melde om at mennesker er den eneste dyrearten som liksom skal ha et monogamt forhold (at en hunn og hann holder sammen livet ut). Jeg tror det er helt unaturlig og eneste grunn til at mange aldri er utro, er at vi er oppdratt til å tenke at det er helt feil. Nei, svaner, delfiner o.l. er også utro, men de er utro på samme måte som oss mennesker - de parrer seg med en dritkjekk hann og lever med den litt mindre kjekke, men snille hannen.

Jeg hadde synes det var helt forferdelig om jeg hadde hatt en kjæreste som var utro og hadde hatt vanskelig for å tilgi. Men er det fordi jeg er hjernevasket til å tenke at utroskap er grusomt? Jeg tror aldri jeg kunne vært utro selv altså, men det må være en grunn til at en såpass stor andel er utro. Og jeg tror IKKE grunnen er at de ikke elsker sin kjære over alt på jord. Jeg uenig i dere som ikke ser poenget med å være i et forhold hvis man er utro, da jeg tror de aller fleste elsker sin kjære like høyt som alle andre selv om de skulle være fysisk tiltrukket av en annen person en kveld. Et forhold er mer enn å være være trofast ift kyssing eller sex.

Man kan fint ta et biologisk perspektiv på hvorfor man ikke liker at motparten er utro, og hvorfor man blir sjalu. Det er jo fordi man er redd for å miste partneren sin, og fremtidig reproduktiv suksess.

Menn blir lettest sjalu av seksuell utroskap. For om hans kvinnlige partner blir gravid med en annen man, er han i lang tid framover screwed med tanke på å få egne avkom. Han vil og risikere å bruke mye resurser på et barn som ikke er hans.

En kvinne derimot blir mer sjalu dersom mannen har en emosjonellt forhold på si, fordi det er en risiko på at han vil velge å prioritere henne og bruke sine resurser til å hjelpe henne istedenfor deg og dine barn. Om han han tilfeldig sex med noen, og det tilfeldigvis blir et barn av det, så har ikke det like store konsekvenser for deg og dine som om han skulle elske noen andre høyere enn deg.

Sjalusi er en reaksjon som er der for å forhindre at motparten blir utro. Man blir mer var på potensielle farer, og klarer å holde partneren med "i sjakk". Partneren skjerper seg også i de fleste tilfeller, dersom partneren ikke liker førting med andre etc.

Edit: Jeg tror altså ikke det har med hjernevasking å gjøre, sjalusifølelsen er minst like biologisk nedarvet som "behovet" for utroskap.

Endret av Puttiva
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint ta et biologisk perspektiv på hvorfor man ikke liker at motparten er utro, og hvorfor man blir sjalu.

I know! Ah, jeg liker å se at vi mennesker fungerer som andre dyrearter på noen områder :rofl:

Det er like naturlig å være utro som å ville hindre utroskap. Man risikerer å bli dumpet, men fra naturens side vil man som hann spre genene sine til flest mulig uten å bruke mye energi på å hjelpe alle i senere tid, og som hunn vil man at avkommene skal ha best mulig gener og samtidig få hjelp av en snill hann til å fostre opp ungene. Selv om kondomer hindrer oss dette, tror jeg det er en nedarvet og ubevisst vilje. Vi vil alle leve sammen med den gode og snille partnere vi er glad i, men produsere så sunne avkom som mulig.

Og ja, det er godt mulig at den skyldfølelsen er nedarvet. Jeg tror skyldfølelsen er det samm som frykten for å bli dumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en mann vil og i de fleste tilfleller få "bedre" barn, mer vellykkede, og flere barnebarn dersom han holder seg til en partner og er med å foste opp dem. Her skiller mennesker seg veldig fra andre dyrearter, fordi faren er såpass inkludert i barneoppdragelse og å bruke resursene sine på barna. Det er fremdeles mor som investerer mest, men menneske-hanner investerer en mye større andel enn andre hos andre arter.

Utroskap kommer ofte som et en bieffekt av et annet problem i forholdet. Kvinner er oftest utro fordi de ikke føler de får nok oppmerksomhet/følelser/engasjement fra mannen, mens menn er ofte utro fordi forholdet eller sexlivet ikke er så spennende som kanskje ønsket. Må understreke at dette er gjennomsnitt, og mange unntak finnes. Men i all hovedsak opptrer utroskap hovedsakelig når behov ikke er tilfredsstilt med nåværende partner, og man tyr til "alternative strategier". Man tar derimot ikke å dumper nåværende partner, for det er tross alt bedre med pose og sekk, enn bare pose. Men er et forhold perfekt (i den grad munlig) så vil ikke utroskap forekomme, for da er det mest lønnsomt for begge parter å investere i hverandre og deres felles nåværende barn og evt kommende barn. Det er en stor risiko å være utro, så derfor ligger det ofte en "god grunn" bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hos fugler er det ofte hannen som tar seg av oppfostringen, så vi er på ingen måte unike der. Og det er klart - barna har det best i et stabilt forhold. Det har også foreldrene. Det er jo derfor utroskap skjer i skjul, fordi om det kommer ut blir det fult kaos!

Uansett - back til topic: Det er helt enormt mange som er utro. Jeg tror ikke jeg kunne vært det selv. Har jeg problemer er jeg typen som tar det opp. Jeg ville heller ikke gått rundt å bekymret meg for at en kjærste er utro. I så fall er det han som går rundt med den dårlige samvittigheten og vil tape tilslutt. Hadde jeg hatt mistanke hadde jeg tatt det opp og kanskje vært villig til å la ham teste det ut, så lenge det kun er fysisk, og ikke følelsesmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er likevel en risiko med utroskap, og derfor ikke noe som vanligvis gjøres dersom ting er bra. Risikoen er større enn gevinsten når begge parter er fornøyde i forholdet. Men det er et våpenkappløp mellom partene, den ene forbedres på å skule, mens den andre forbedres på å oppdage.

Ja, det er sant at hos fugl er det ofte motsatt, jeg tok vel egentlig å sammenlignet pattedyr mest. Det skulle jeg vel spesifisert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føyer meg inn i rekken blant dem som synes utroskap er no ordentlig dritt!

MEN at man ikke er "fornøyd" med partneren sin eller om man blir forelsket i en annen er det jo en sak. Det er menneskelig. Men før man da eventuelt finner noen andre så MÅ man si fra. Man får være ærlig og føre var og si det som det er. Ikke være utro og si fra etterpå. At folk mister følelsene for hverandre er jo normalt, men å gå bak ryggen på en annen gjør man ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er like naturlig å være utro som å ville hindre utroskap. Man risikerer å bli dumpet, men fra naturens side vil man som hann spre genene sine til flest mulig uten å bruke mye energi på å hjelpe alle i senere tid, og som hunn vil man at avkommene skal ha best mulig gener og samtidig få hjelp av en snill hann til å fostre opp ungene. Selv om kondomer hindrer oss dette, tror jeg det er en nedarvet og ubevisst vilje. Vi vil alle leve sammen med den gode og snille partnere vi er glad i,

Jeg syns disse forklaringene lukter A4-tenkning fra evolusjonspsykologene, fremfor god evolusjonstenkning. F.eks. viser undersøkelser i dag at kvinner er mer utro enn menn, mens evolusjonspsykologene mener å forklare en forskjell i sexlyst mellom kvinner og menn som motsier dette - kvinner har mindre sexlyst, sier forskerne, fordi kvinner kunne være sikker på at deres gener vokste i magen.

Jeg er ikke overbevist om at disse forklaringene gir hele bilder, men så er jeg også mer på nett med bl.a. Edward O. Wilson og andre som vektlegger samarbeid og altruisme. Jeg tror ikke vi kan forstå evolusjon alene ved selviske gener...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg forsåvidt enig i. Jeg synes bare det er litt interessant å se på utroskap (eller andre atferdstrekk) i en evolusjonær sammenheng. Vi er mer rasjonelle enn som så og har både plikter og normer som virker inn, men det kan uansett være en forklaring på hvorfor utroskap i det hele tatt eksisterer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt henger jo selvsagt sammen, og å si at det ene fungerer helt urelatert til det andre er jo helt feil. Evolusjonspsykologien har kommet veldig langt de siste årene, evolusjonsbiologien også. Det er nesten mer som en greie nå, enn to separerte. Antropologene derimot inkluderer ikke evolusjon på samme måte enda. Men jeg tror nok det kommer! Evolusjon har vist seg å være veldig mye mer sentralt enn hva man tidligere trodde.

Altruisme og samarbeid henger sammen med egoistiske gener. Man selv vinner på å ikke være helt egoistisk. "Hvis jeg hjelper deg i dag, hjelper du meg i morgen" er veldig kjent. Hvis gevinsten er større for mottakeren enn kostnaden for giveren, og giveren får tilbake på et senere tidspunkt så VIL altruismen lønne seg for en selv. At det finnes unntak fra denne "reglen" er nok helt troverdig, men det er unntak og ikke normalen. Mye "egoistisk altruisme" er ubevisst, men om man analyserer, så ser man at ting henger sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt henger jo selvsagt sammen, og å si at det ene fungerer helt urelatert til det andre er jo helt feil. Evolusjonspsykologien har kommet veldig langt de siste årene, evolusjonsbiologien også. Det er nesten mer som en greie nå, enn to separerte. Antropologene derimot inkluderer ikke evolusjon på samme måte enda. Men jeg tror nok det kommer! Evolusjon har vist seg å være veldig mye mer sentralt enn hva man tidligere trodde.

Altruisme og samarbeid henger sammen med egoistiske gener. Man selv vinner på å ikke være helt egoistisk. "Hvis jeg hjelper deg i dag, hjelper du meg i morgen" er veldig kjent. Hvis gevinsten er større for mottakeren enn kostnaden for giveren, og giveren får tilbake på et senere tidspunkt så VIL altruismen lønne seg for en selv. At det finnes unntak fra denne "reglen" er nok helt troverdig, men det er unntak og ikke normalen. Mye "egoistisk altruisme" er ubevisst, men om man analyserer, så ser man at ting henger sammen.

Antropologene kommer. Vitenskap går i bølger, og 70-tallet henger litt igjen i deler av samfunnsforskningen (som var viktig i seg selv, men ensidig, i hvert fall resepsjonen av den). Samtidig syns jeg at jeg ser tegn på at biologien åpner seg opp for nye perspektiver, perspektiver som slår bedre an blant mange samfunnsforskere og humanister. F.eks. har ny teori og viten innen komplekse systemer slått godt an hos en del av de filosofene jeg selv er opptatt av i mine studier, og dette er en trend som startet allerede på 90-tallet en gang (jeg mener bastant at Hjernevask bommet i de fleste tilfeller, og jeg har også lest Bjørn Vassnes sin kritikk av humaniora og samfunnsvitenskapen, og mener han også bommer i de fleste tilfeller - klart, utskuddene finnes der, og i enkelte forskningsmiljø dominerer de kanskje til og med, men det er ikke den generelle overbevisningen, særlig ikke blant studenter på HF og SV i dag slik jeg har inntrykk av dette - for å si det slik, det er lenge siden Sokal-affæren!).

Men dette er OT. Jeg ville bare hevde at jeg mener utroskap, vold, og lignende atferd hos mennesker er mer kompleks (og det er ikke ment som en bortforklaring) enn selviske gener. Jeg tror Dawkins-linjen i biologien sakte kommer til å bli mindre dominerende, til fordel for mer helhetlige perspektiver, og her tror jeg systembiologien vil vise seg å kunne gi gode forklaringer på tidligere utilfredsstillende svar. Men det sier jeg kun som en legman, humanist som jeg er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...