Gå til innhold
Hundesonen.no

Pariahunder vs. rasehunder


Hermes
 Share

Recommended Posts

Det slår meg, når jeg ser på en del bilder av såkalte pariahunder og landraser, fra Amerika til Afrika til Asia til Australia, at det er flere fellestrekk i utseende mellom disse hundene. Det er rett og slett mindre mangfold i fenotype enn i våre "kultiverte" rasehunder. Samtidig er disse hundenes genotype mer heterogen enn rasehundene. Hvordan forklarer vi dette? Jeg syns det er fascinerende.

EDIT: Fra en artikkel jeg leste tidligere i dag:

In general, diversity of aboriginal dogs increases from north to south, along with the increase of diversity of wild fauna. This is also evidence of their origin by evolutionary process. Thus, sled dogs of the polar desert zone are very similar everywhere around their circumpolar distribution range. Slightly further to the south, in the tundra zone, aboriginal dogs become more diverse, because of the presence of sled dogs, reindeer herding dogs and some hunting Laikas. Still further to the south, in the boreal forest zone, hunting

Laikas of northeastern Europe and Siberia are even more diverse in size and details of body structure. They are represented by dozens of breeds and sub-breeds associated with ethnic peoples of northeastern Europe and Siberia. Further to the south, in desert, mountain, subtropical and tropical landscapes of Eurasia and Africa, diversity among aboriginal dogs becomes maximal: Dingo-like feral dogs similar to hunting Laikas of different sizes, sight hounds of several types and livestock guarding dogs. In many areas, several types of aboriginal dogs of different purpose co-exist. Nevertheless, variation of the appearance is still not as great as it is among cultured breeds. A similar increase of variation from north to south can be traced in now extinct aboriginal dogs of the Americas. Aboriginal dogs found on small Pacific islands are similar to dogs of the nearest large islands and continental landmasses. Many of them became extinct, some nearly extinct and some still exist being more or less mixed with all kinds of imports. For example, the New Guinea Singing Dog is an island form of the Dingo, now extinct but for a few specimens bred in captivity. The so-called Telomian is another representative of a Dingo-like island dog. In Indonesia there are some never recognized, but are actually Dingo-like aboriginal dogs. They can be seen in pictures taken by travelers. Nobody cares how pure, or not, aboriginal dogs are. Some island dogs became smaller and obtained peculiar features, which is also in keeping with their origin by evolution.

Noen eksempler fra alle verdens hjørner:

Africanis, Sør-Afrika:

Africanis_(1).jpg

Kilde: http://upload.wikime...4b/Africanis_(1).jpg

Borneohund:

Borneo_dog.jpg

Kilde: http://upload.wikime.../Borneo_dog.jpg

Canaanhund, Israel:

CanaanDog3.jpg

Kilde: http://upload.wikime.../CanaanDog3.jpg

Carolinahund, USA:

800px-American_Dingo_aka_Carolina_Dog1.jpg

Kilde: http://upload.wikime...rolina_Dog1.jpg

Kintamanihund, Indonesia:

Kintamani.jpg

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Kintamani.jpg

Koreansk jindo:

Korean_Jindo_Dog.jpg

Kilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ea/Korean_Jindo_Dog.jpg

Dingo, Australia:

800px-Dingoes_Fraser_Island2.jpg

Kilde: http://upload.wikime...ser_Island2.jpg

Boranhund, Vietnam:

CPQHunglvq14.jpg

Kilde: http://s210.photobuc...PQHunglvq14.jpg

Kretahund:

800px-Kritikos_Lagonikos_02.jpg

Kilde: http://upload.wikime...agonikos_02.jpg

Ny-guinea syngehund:

New_Guinea_Singing_Dog_on_trail.jpg

Kilde: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fe/New_Guinea_Singing_Dog_on_trail.jpg

Santalhund, India:

800px-Santal1.jpg

Kilde: http://upload.wikime...0px-Santal1.jpg

Telomaihund, Malaysia:

telomian_1.jpg

Kilde: http://www.dogbreedworld.com/telomian

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fascinerende ja :) Hvorfor? Vanskelig og si.. Kan ikke si jeg har masse peiling men noen tanker har jeg da. Kanskje fordi disse hundetypene ikke avles i hytt og pine, eller brukes i skjønnhetskonkurranse, og bare bekrefter hvor ille det egentlig er med utstilling og slike ting som baserer seg på en hunds utseende? De beholder mye av sin "opprinnelige" form og også det som er funksjonabelt i forhold til "bruksområde"? De har utviklet seg for sin egen vinning da for å si det sånn, og ikke på menneskers vegne. På en måte...! :P

Mulig jeg er helt på jordet da..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det er disse hundene slik fordi dette er hundens "grunnform". Får hunder formere seg fritt med minimal innvirkning fra mennesker, så får de en slik form i varme strøk. Fordi denne formen, og størrelsen, er det mest opptimale tilpasningen til et liv der du først og fremst lever av menneskers søppel, forflytter deg en del i løpet av en dag (noen ganger sammen med mennesker på jakt) og det ille volumet i forhold til overflaten er gunstig for å kvitte seg med overflødig varme.

Tar du de med lengre nord får de en annen pels, og ofte blir de også større. Begge deler er tilpasning til et kaldere klima. Ser man bort fra de tyske spitzene, japansk spisshund og Eurasier i gr. 5 (+ noen få til) så har de aller fleste hundene i denne gruppen et "naturopphav" og har da også en form som ligner ganske mye på dette.

Alle jakthundene i denne gruppen kan fint gå inn under betegnelsen "Laika" i artikkelsitatet ditt (laika betyr bare bjeffende hund)

At de har et stort genetisk mangfold er heller ikke noe merkelig, det er en forsvinnende liten del av genene som går på å forme hunden. Mesteparten går på helt andre ting. Disse hundene er jo fra alle verdenshjørner, og er i stor grad "frittavlet" og den seleksjonen som foregår da vil alltid være "bedre" for hundenes genetiske helse enn det vi mennesker klarer å utøve. Uansett hvor mye vi prøver å mimikere naturen.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje fordi disse hundetypene ikke avles i hytt og pine, eller brukes i skjønnhetskonkurranse, og bare bekrefter hvor ille det egentlig er med utstilling og slike ting som baserer seg på en hunds utseende? De beholder mye av sin "opprinnelige" form og også det som er funksjonabelt i forhold til "bruksområde"? De har utviklet seg for sin egen vinning da for å si det sånn, og ikke på menneskers vegne. På en måte...! :P

Tenker mye av det samme. Det virker å være stor individuell variasjon innad i populasjoner, mens forskjellene mellom populasjoner er mindre. Helt motsatt til våre rasehunder, der individuell variasjon innad i en rase er mindre, mens forskjellen mellom rasene er store.

Mye av avlen/forplantningen her er jo ikke en gang styrt av mennesker, da enkelte av disse hundene lever helt fritt. Dingoen er et eksempel på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om laika:

Another example of way of life selection is with hunting Laikas of traditional Mansi families. Mansi keep two to five Laikas per family. The dogs live outside all the time and are allowed to wander loose. Certain pairs of Laikas are prone to wander for a day or two, having fun. During the hunting season, when dogs may be needed for work the next day, they are kept chained near the cabin; only one dog at a time is turned loose for exercise. If the hunting is successful, parts of the carcass unwanted by people are left to the dogs. If a big animal such as moose is killed, dogs have plenty to eat. The huntermay return home without dogs, leaving them to eat all they want. The dogs return home an hour or more later. When dogs are to be fed during the hunting trip, a Mansi hunter throws pieces of meat to his best/dominant dog first and then to subordinate individuals in a descending order to avoid dogfights. During the summer, dogs are not fed and have to hunt for themselves. The breeding selection is determined based on females proven best at hunting. This is because the female is the only known parent of puppies, although the dominant and best hunting male, running loose, is most likely sire of the puppies. However, other males may arrive from miles away to take part in the dog wedding. When the hunter has enough dogs, unwanted litters are killed. Lazy dogs and ones not very good at hunting are killed for making mittens and moccasins. A small group of Mansi families, living in log cabins in the wilderness is about ten to fifty miles from other such groups. Dogs of one family and group of families may become inbred for a few subsequent generations until the time when an opportunity emerges to trade dogs with neighbors. A good new Laika can be obtained at a trading post or at the regional fair. Mansi, Hanty, Evenks, Nanai and other Siberian people value dogs for their hunting qualities, but ignore variation in details of conformation as long as they do not impair physical performance. Their dogs retain a certain physical type only because isolation by space of roadless lands. Despite dogs being treated harshly by today’s standards, emotional attachment between individual Laikas and the hunter has its place. Dogs who had saved their master’s life from an attacking bear, received better care. Particularly talented hunting Laikas are remembered and accounts of their skills are told in hunting stories.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om laika:

Ja, dette er vel en beskrivelse av et av flere Russiske folks jakthunder, laika'er. Men dette beskriver også hva en laika er:

The Russian word laika (Russian: лайка) is a noun derived from the verb layat' (Russian: лаять, to bark), and literally means barker. As the name of a dog variety, it is used in Russian cynological literature (not only in Russian, but sometimes in English as well) to refer to all varieties of hunting dogs traditionally kept by the peoples of the northern Russia and adjacent areas. This includes not only the three or four breeds known as Laikas in English, but also other standard breeds that FCI classifies together with them as the "Nordic Hunting Dogs" (Group 5, Section 2 of the FCI classification).[3]

Thus the Norwegian Elkhound (FCI 242 and 268) is known in Russian literature as Norwegian Elk Laika (норвежская лосиная лайка), and Finnish Spitz (FCI 49) as Finnish Bird Laika (финская птичья лайка).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør kanskje se litt mer på (og oppgi!) hvor du finner bildene dine. ;)

Noe spesielt du tenkte på? Rettigheter? Har lagt til kilde nå, det meste er fra Wiki, men er søkt opp gjennom Google.

Den eneste jeg var litt usikker på er boranhund, da den er veldig lik thai ridgeback, men dette skal være riktig hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes disse hundene er veldig fine :) Personlig regner jeg bare med at disse ligner så mye på hverandre fordi de ikke blir utsatt for selektiv avl, og "survival of the fittest" derfor blir hovedpåvirkningen til avlen. Synes ikke det er så rart at det finnes en viss "standardtype" blant hundene som overlever best sammen med oss. Det finnes jo forskjellige typer ulv, utifra hvor de lever og hvilke egenskaper som er mest gunstige, men du ser jo fortsatt mange likhetstrekk mellom ulven.. Hund er en og samme art, akkurat som ulven, og når vi ikke fikler med avlen går det jo samme vei. Selvom de er tamme er det vel som artikkelen sier: ingen bryr seg om disse hundene er "renrasa" eller ei. Dermed er det vel få som driver heftig selektiv avl på disse hundene.

Dette med genotypen derimot, er jeg enig i at er svært fascinerende, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn, men kan jo gjette på at det har noe å gjøre med selektiv vs. "fri" avl dette også.

Kan jo ikke si noenting for sikkert, men utrolig interessant var det iallefall! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har oppdatert de bildene det gjelder, med bilder fra Wiki.

OPPDATERING: Jeg kan jo legge til to raser som har blitt godkjente FCI-raser:

Azawakh, Mali og sentrale deler av Sahel:

343+Tiraout.JPG

Kilde: http://azawakh-nation.blogspot.no/2010_08_01_archive.html

Basenji, Sentralafrika:

erste_basenjis%20.jpg

Kilde: http://basenji-freunde.com/breeding_start.htm

Thai ridgeback vil være et tredje eksempel. Den er et resultat av boranhund, som i utgangspunktet har mye større variasjon enn thairidgen (boranhund finnes i tre hovedtyper, bl.a. uten pels som nakenhund).

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen jakt- og spisshunder med noe av det samme utseende. Det er ingen tvil hvilke rasehunder som ligger nærmest pariahundene og landrasene i utseende. Det slår meg derimot at de fleste av disse spisshundene og jakthundene er fra nordlige delen av vår jordklode, mens de fleste av pariahundene er fra den sørlige delen.

En mulig forklaring på dette: Jeg leste et sted at i nord var menneske og hund helt avhengig av hverandre. Jakten ble betydelig mer effektiv når menneske og hund samarbeider i disse områdene, og hver for seg var det vanskelig for mennesket og hundene å overleve. Derfor knyttet menneske og hund veldig nære bånd i disse områdene, og flere av de tradisjonelle jakthundene har blitt godkjente, relativt homogene raser i moderne tid. I sør derimot er det mer ressurser, løshunder vil lettere kunne overleve uten samarbeid med menneskene, og vice versa. Derfor ble båndene mellom mennesket og hund noe løsere, og pariahundene - de eierløse hundene - fikk leve fritt i landsbyene, levde på matrester, søppel, og jakt på skadedyr og annet vilt. Kun en gang i blant ble de med menneskene på jakt.

En annen ting. Flere av pariahundene i første innlegget lever i områder hvor ulven ikke har sitt naturlige område, i motsetning til hundene på bildene under her. Alt er hentet fra Wiki:

Finsk spets:

Finnish_Spitz_600.jpg

Norsk elghund, grå:

572px-Norwegian_Elkhound.jpg

Elghund, svart:

642px-BlackNorwegianElkhound.jpg

Samojed, ca. 1905:

Samoyed_from_1915.JPG

Vestsibirsk laika:

800px-West_Siberian_Laika.jpg

Østsibirsk laika:

800px-East_Siberian_Laika.jpg

Russisk-europeisk laika:

800px-Russo_European_Laika.jpg

Karelsk bjørnehund:

800px-Karelski_pies_na_nied%C5%BAwiedzie_sylwetka.JPG

Jämthund:

800px-J%C3%A4mthund.jpg

Shiba:

800px-Taka_Shiba.jpg

Hokkaido:

Hokkaidou_inu.jpg

Kai Ken:

Kai.jpg

Shikokuken:

Shikokuken.jpg

Akita:

800px-Akita_inu.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har slått meg før at dingoer ser helt ut som nedrøyta shibaer. Utrolig fascinerende at urhunder er så fenotypisk like over hele verden. Det gir de som forvalter oppdrettet av de mer domestiserte av rasene et stort ansvar for å bevare både utseendet og instinktene videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og drar du ennå litt lengre nord (selv om du tok med Samojed) finner du Grønlandshund, Alaskan Malamute, Siberian Husky, Canadian Eskimo Dog. Alle disse, med unntak av SH, er større. Men alle er bygd på samme måte.

Men dette skrev jeg jo også i mitt første innlegg.

Gronlandshund-TinkasNaesj2.jpg

Grønlandshund

DSC_0016-Denali4mai12.jpg

Siberian Husky

Alaskan-Malamute-hund.jpg

Alaskan Malamute (fra wiki)

Spoonsced.jpg

Canadian Eskimo Dog (fra wiki)

At det finnes ulv i områdene hvor de boreale til polare hundene finnes, har nok lite - hvis noe overhodet, med disse hundenes utseende å gjøre. De konkurrerer ikke med ulv om maten. Hundene lever stort sett av det vi mennesker etterlater oss, eller gir de + litt smågnager o.l. i sommerhalvåret. Ulvene kommer ikke nært nok mennesker som bor i slike "ubosetninger" til å utnytte den matkilden. Ellers så kommer de snikende når alt er stille og flykter ved første tegn på at den er oppdaget.

Men ja, de har nok vandret mindre på vinterhalvåret og vært mer avhengig av menneskene sine. På sommerhalvåret derimot har de vandret og klart seg selv. Veldig likt de sørlige, men i et annet klima.

Naturlig, hvis man kan kalle det det, så finnes det vel "polarhund", "nordlig gjeterhund (lapphundene blant annet)", og "nordlige jakthunder/laikaer". Så har man tatt disse hundetypene og delt de inn etter morfologi i ulike raser.

Men skulle min egen rase på noe tidspunkt havne i genetisk uføre å trenge input av gener, så har jeg null problem med å krysse inn en Grønlandshund, Alaskan Malemute eller Canadian Eskimodog. Om de ikke skulle være tilgjengelig så kunne jeg brukt en av de andre nordlige rasene, men ser det som mer uheldig da de har en svært ulikt adferdsmønster (de er gjetere eller jakthunder, med alt det medfører seg). Selv om De russiske laikaene ligner ganske mye i selve utseendet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett russere kalle gjeterhunder (på reinsdyr) for laika, altså at de skiller mellom jaktlaika og gjeterlaika.

Her er et par sider jeg har notert meg:

http://www.laikabreeds.com/content/ - Vladimir Beregovoy sin side. Russer som nå bor i USA, og har både laika og saluki/tazi som han driver jakt med (siden han også har saluki har jeg naturligvis vært i kontakt med han, hehe). Har skrevet en bok om jakt med laika som jeg har hatt lyst til å lese, og ellers skrevet en del artikler, deriblant den jeg har referert til ovenfor her.

http://www.laikaklubben.no/ - Norsk laikaklubb.

http://www.laikaforum.org/forum/ - The Laika Forum

Denne filmen ble postet av noen på dette forumet tidligere i år. Dokumentar fra 2010, kommentert av godeste Werner Herzog. Om pelsjegere i Sibir, med et meget nært forhold til laika. Anbefales!

http://www.youtube.com/watch?v=xiGo6Dy9eso

Happy_People_A_Year_in_the_Taiga_poster.jpg

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturlig seleksjon, tenker jeg? Som fører til at de individene med alleler som gir best tilpasning, har større sjanse til å vokse opp og bli så gamle at de får formert seg, og dermed fraktet genene sine videre til neste generasjon. Over tid så vil disse fordelaktige genene bli vanligere på bekostning av gener som ikke vil være like fordelaktige. I en stor populasjon vil det likevel være stor genetisk variasjon. Ufordelaktige alleler forsvinner ikke selv etter veldig lang tid. Sånn som flere mutasjoner vil f. eks være skadelige eller uten betydning, men en sjelden gang oppstår nye gener med egenskaper som kan vise seg til å ha en selektiv fordel for arten. Da vil de nye genene bli en del av en populasjon sin gensammensetning, og hvis genet har en selektiv fordel, vil genfrekvensen innen populasjonen endres.

Og sånn blir det vel når en art (hunden) får lov til å formere seg fritt, uten at vi blander oss for mye inn i det. Jeg tenker at det har noe med fortiden å gjøre, og hva som dro seg mest nytte da. Muligens går hundene i samme prinsipp som Macaca fuscata (japanske snøaper)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir dette litt OT - men siden det er en prat om bl.a laika'er tenkte jeg å høre litt her :) Min kjære var i snakk med en laikaentusiast(har hatt flere laikaer) forrige helg, og han kunne fortelle at i en del av typene (evt. greinene) til laikaene var det blandet inn en god del mynde. Har noen hørt noe om det før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett russere kalle gjeterhunder (på reinsdyr) for laika, altså at de skiller mellom jaktlaika og gjeterlaika.

Jada, og de kaller også trekkhunder for laika.

Men det er ikke den opprinnelige meningen av en "laika" en laika betyr en "bjeffer". Bjeffere bruker man først og fremst til jakt (hund med los). Men ja, begrepet blir brukt upresist om både gjeterhunder og trekkhunder også. Enkelte kilder hevder f.eks. at Yakut Laika er et navn for Siberian Husky, noe jeg ikke er enig i. Dette er Yakutenes hunder, mens det er et annet folk, Chuckci'ene, som er Siberian Huskies "offisielle" folk. Men selvsagt ble nok disse til en viss grad blandet med andre nabofolk sine hunder, og hunder byttet på store markedsdager osv. Men "Chucki Laika" er ikke et begrep jeg har kommet over som brukt.

Red: Kan jo tillegge at de Laikaene vi har idag som godkjente raser, er raser som baserer seg på Sovjetunionens fullstedig kunstige inndeling av hunder fordi de skulle standardisere alt mulig. Det er også pga dette at de f.eks. nektet å ha noe med Siberian Husky å gjøre, og rasens hjemland ble satt til USA - istedet for Russland/Sibir. For sovjetene hadde en trekkhund - en oppkonstruert hund (som med laikaene) i Moskva. Og dette var en stor og kraftig hund. Denne rasen eksisterer ikke som registrert rase idag så vidt meg bekjent. Norden fikk jo bli "hjemlandet" til Samojeden som også er Russisk.

Blir litt samme som ordet "husky" det brukes også veldig upresist. En Husky er en polar trekkhund, ordet stammer fra et slangord for Eskimo - Eski/Esky. En Husky er slik sett en eskimohund. Så alle de polare spisshundene er "husky", mens en hund som den moderne AH'en vel strengt tatt ikke er det i ordets opprinnelige betydning. Ennå verre er det at man i USA kaller alle "Huskylignende" hunder for "husky" slik at f.eks ulvehybrider (uten spor av noen polarhundblod) ofte blir kalt husky.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir dette litt OT - men siden det er en prat om bl.a laika'er tenkte jeg å høre litt her :) Min kjære var i snakk med en laikaentusiast(har hatt flere laikaer) forrige helg, og han kunne fortelle at i en del av typene (evt. greinene) til laikaene var det blandet inn en god del mynde. Har noen hørt noe om det før?

Det er sikkert ikke umulig. Laika og tazi/borsoya har levd i de samme områdene i Russland/Sentralasia i århundreder. Den vestsibirske laika er jo mer langbeint og har relativt lang nese i forhold til en del andre hunder av samme type. Han jeg kjenner til, Beregovoy, har både tazi og vestsibirsk laika.

Tazi er er en salukilignende mynde fra Sentralasia, altså tidligere sovjetiske stater som Kazakhstan og Kirgisistan (hvor man også finner taigan, en noe kraftigere mynde enn tazi og med lengre pels), Tadjikistan, osv. samt noen russiske områder. De skiller seg noe ut fra borzoiene, som man ellers finner i de russiske områdene, ikke bare i utseende men også i måten de jaktes med. Borzoi jakter gjerne sammen med sporhunder som finner frem byttedyret, også slippes borzoien, mens tazi og taigan sporer og jager over store områder, i hovedsak på mindre dyr enn borzoi jakter (som er en ulvehund, og jakter storvilt), som hare, rev, osv.

EDIT: Det er heller ikke uvanlig å blande tazi og laika eller vokterraser (ovtcharka og andre raser som vokter bufe) for å få mer aggressive jegere til å jakte villsvin og grevling i en del Sentralasiatiske land, har jeg lest. Disse blandingene kalles Dureks.

Endret av Hermes
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert ikke umulig. Laika og tazi/borsoya har levd i de samme områdene i Russland/Sentralasia i århundreder. Den vestsibirske laika er jo mer langbeint og har relativt lang nese i forhold til en del andre hunder av samme type. Han jeg kjenner til, Beregovoy, har både tazi og vestsibirsk laika.

Han kunne forresten også fortelle at det var veldig forskjellig utseende på vestsibirsk laika (rasen han har) også, og at noen er som du sier veldig langbeint og lang nese, mens andre hadde det litt mer spisshundpreget (hvis du skjønner hva jeg mener).

Var visst ganske vanskelig å få til på norsk jakt, og det var visst lettere å få en norsk svarthund til å få en skikkelig stålos enn en laika (i tillegg til at de har en tendens til å jakte på mye rart vissnok).

En annen jeg kjenner har en laika som tok opp en diskusjon med ei gaupe for et par år tilbake - det ble en del rift av det ;)

Men nok OT :D Synes det bare er fasinerende med jakthunder, og vi (vel, spesielt gubben) er støtt og stadig og studerer andre raser, selv om vi nok aldri kommer til å velge bort gråbikkja (og shibaen), hadde det jo vært gøy med en rase til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal helt klart studere jakthundene og spisshundene litt nærmere, for skal ikke se bort ifra at jeg ender opp med en slik om noen år - men akkurat hvilken har jeg ikke peiling på, for jeg aner ikke hvilken type jakt jeg først og fremst vil satse på. Jeg sjarmeres av laikaene, de japanske hundene, og av elghund svart rent utseendemessig - men utseende er jo ikke det viktigste når man skal på jakt, hehe :)

Men per i dag er det kun mynder som virkelig gjelder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det slår meg, når jeg ser på en del bilder av såkalte pariahunder og landraser, fra Amerika til Afrika til Asia til Australia, at det er flere fellestrekk i utseende mellom disse hundene. Det er rett og slett mindre mangfold i fenotype enn i våre "kultiverte" rasehunder. Samtidig er disse hundenes genotype mer heterogen enn rasehundene. Hvordan forklarer vi dette? Jeg syns det er fascinerende.

Det er nærliggende å tenke at det er foregår en naturlig seleksjon som favoriserer et slikt utseende du illustrerer med middels størrelse, stående ører, kort til halvlang pels osv (i det minste i varmere områder). Hvordan de allikevel er er mer heterogene genetisk enn de foredlede hunderasene, med et svært homogent utseende innen rasen, kan forklares ved at det er relativt få gener som styrer hunders eksteriør, hvor pelsfarge, hårlengde og størrelse kan styres av enkeltgener.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...