Gå til innhold
Hundesonen.no

Mens vi venter på et Kalas!


Pim
 Share

Recommended Posts

Da er det klart, og om et par måneder flytter en goldenfrøken inn til oss! Indragårdens Kalas ble født 29. mai, og akkurat for tiden funderer vi på om hun skal hete Kalas til hverdags eller ikke - men vi kommer sikkert til å lure så lenge at hun bare blir hetende Kalas uansett, hehe :) Hun kommer ikke hjem til oss før hun er drøye 10 uker gammel, fordi vi hadde tenkt å gifte oss først. Det blir litt mye styr og folk i ukene før, samtidig som jeg og Ulf bor på hvert vårt sted og har hendene fulle av jobb og bryllupsforberedelser, så det er nok best for alle parter å vente et par uker ekstra.

Mor er Indragårdens Filippa, en nysgjerrig og utrolig stødig tispe av hovedsakelig kanadiske linjer, men som likevel er temmelig rolig og avbalansert - og pen, syns jeg! Hun har ikke fått de store resultatene ennå, men har nær familie som har resultater å vise til; blant annet kullsøsken som er godkjente tjenestehunder hos politiet og som gjør det godt i spor og lydighet. Bl.a. har jeg møtt en kullbror; Farrax. En trivelig og behagelig hund, og eierens første hund, og han er godkjent tjenestehund, og konkurrerer i högreklass spår og i LP3 - og jeg tipper han får opprykket til elite i løpet av sesongen, akkurat som sin bror Fight :)

Hannen heter Gleen Mhor's Dark (Danne). Har møtt flere av hans avkom og liker dem veldig godt; det er jaktgoldens av den mer heftige typen, og flere gjør det svært godt både innenfor bruks, lydighet og jakt - blant annet har jeg møtt en av dem, Vassruggens Åge Mjødvitner, som nettopp ble NSLCh, tre år gammel.

Selv om det er mye krutt i linjene til Kalas, antar jeg at hun ikke vil bli av de aller "villeste" jaktgoldene, men vi tror at vi vil få enda en super familiehund i tillegg til en knakande god treningshund som jeg kan satse med i lydighet og spor. Vi har valgt slik fordi jeg ville ha en hund som ikke begrenset meg (uten at jeg satser på landslaget i lydighet, liksom), men som også tåler prøving og feiling, og fordi vi ønsket oss en hund som vil ha et fullgodt liv dersom jeg legger bort konkurransesatsningen. Dette blir tross alt min aller første konkurransehund, og Ulf og jeg er i etableringsfasen, så det er umulig for oss å si akkurat hvordan livet og hundeholdet vårt blir framover. Derfor velger vi en hund som ikke trenger mer enn det vi gir Nansen, men som kan klare mer, og som ellers er en rimelig enkel sjel. Gir det mersmak med konkurrering, kan jeg alltids få meg en heftigere hund senere; er det ikke tingen så vil nok Kalas trives utmerket som familiehund i vår svært aktive familie :)

Vi skal også prøve oss litt på jakt, og jeg regner med hun vil måtte jobbe en del i sela sammen med Nansen. Håper hun blir en fin lederhund, for Nansen er en evinnelig dilter som bare gjør akkurat som de andre :P

De som har vært så flinke at de har holdt ut og lest alt til nå, får belønning: Filippa med alle sine 7 valper, fire tisper og tre hanner, dagen etter valping! Valpene er nå snart to uker gamle, og om 4-5 uker skal jeg få møte dem, og ikke minst finne ut hvem av dem som er Kalas :ahappy:

7335161946_bdb160c70f_z.jpg

Selv om det etter sigende var stor rift om tispene, så er det ennå en hanne som ikke har hjem - da de som egentlig skulle ha ham trakk seg. Valpene selges bare til folk som ønsker å trene aktivt, men for de som ønsker seg en trivelig brukshund som kan trenes innenfor det meste, er det altså bare å ta kontakt med Indragårdens kennel :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gah hundesonen på telefon var jo helt håpløst!

Gratulerer! :D Tipper hun kommer til å skli rett inn i familien deres jeg. Det blir en spennende tid! Og gratulerer så mye med snart bryllup! :)

Takk og takk! Er ikke helt sikker på hva jeg gleder meg mest til, hehe (eller, jo, jeg vet det, men det er fryktelig politisk ukorrekt :innocent: )

Grattulerer :-)

Takk!

gratulerer med både det ene og det andre :D

Takk og takk! :D

Gratulerer så mye Ingrid :D

Tusen takk! :D

Grattis så mye - dette blir kjempespennende tenker jeg :).

Tusen takk! Klart det blir kjempespennende, men jeg er samtidig så fornøyd med valg av rase, oppdretter og kombinasjon at jeg føler meg merkelig rolig :lol:

Grattis! Dette blir bra :D

Takk! Ja, det tror jeg! :D

Gratulere så mye.

Tusen takk :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye med valp. Jeg blir nesten sjokkert hver gang jeg ser en golden golden, det er så mange hvite at man nærmest kan lure på hvor de har navnet fra. Denne ser jo nesten brun ut?

Takk! Ja, opprinnelig kan jo golden retrieveren ha alt fra helt lys til ganske mørk pels, sånn irsk setter-rød. Men i utstillingsringen er det definitivt de nærmest hvite som har vært mest populære, og de få som har farge er fortsatt svært lyse. Blant jaktlinjene er det mer variasjon i fargene, samtidig som det nok har vært de mellommørke som har vært mest populære i den grad det har blitt avlet på farge.

coulcan.jpg

Filippa er mørk, men ikke av de mørkeste - hun har mer eller mindre samme pelsfarge som en toller, mens faren er mellomgylden:

Filippa:

Filippa06.jpg

Danne:

Danne01.jpg

...det var da himla store bilder, da...

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Tusen takk! :D Ja, noen ser akkurat ut som mørke utstillingsgolden, andre ser ut som blandinger mellom toller og irsk setter :P Det er tydeligvis stor variasjon, både når det gjelder farge og utseendet generelt, og intensitet/motor. Tror jeg vet hvem dere møtte (har møtt henne et par ganger før, hun er i så fall en dual purpose golden og er mer lik utstillingsgolden både innenpå og utenpå :ahappy: Min Kalas blir nok hakket mindre enn en vanlig golden, men ellers tror jeg hun får et veldig rasetypisk utseende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Døh hun heter jo Kalas allerede! Gratulerer masse! Jeg tror dette blir veldig bra jeg :)

Håper dere fortsatt har tenkt å gifte dere først da :P

Takk! Kalas eller ikke, partysvenske håper vi i alle fall at hun skal være :D Vi har fortsatt tenkt å gifte oss - men hvem vet? Nå skal jeg jo være to mnd i Oslo, alt kan skje på den tida, sant? :lol:

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Takketakk! Helt fantastiske er de små, gyldne gledessprederne :wub:

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Fy søren så pene foreldre! :blink:

Gratulerer så mye! :D

Ja, ikke sant? Tusen takk :ahappy:

Næmmen, gratuleerer!

Også så pen mamma, da! :ahappy:

Takk! :D Og ja, hun er nydelig, og har en personlighet som står til utseendet :)

Edit: denne kom plutselig!

Grattis, dette blir spennende! :D Og hun må jo bare hete Kalas!

Ja, de sier det - vi får se :) Tusen takk! :D

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Hvis du er interessert i å lære mer om disse linjene, er det temmelig mange kanadiske importerter i Skandinavia som kommer fra Amerbertrail, eller også som kan spores tilbake til denne oppdretterens linjer (som tross alt er ganske stor og aktiv, ser det ut til). Alle hundene jeg har møtt som er derfra, er på størrelse med store tollere og har en enorm arbeidskapasitet. Kalas' oldemor på morssiden er Ambertrail Joy's Pool Position, en helt fantastisk tispe jeg fikk hilse på for et halvt års tid siden. 13 år gammel, still going strong og når jeg glemte å kose på henne et øyeblikk løp hun og hentet et teppe fra senga si og insisterte på drakamp :lol:

Topbrass er en annen kanadisk oppdretter som det importeres fra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye! Hørtes ut som et svært gjennomtenkt valg, sikkert derfor du er så rolig. Utrolig smart å tenke på et slikt sikkerhetsnett dersom man ender opp med en mer familiehund, men å ha muligheten til å trene og kose seg :)

Herlig å se de litt mørkere goldenene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...