Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er det klart, og om et par måneder flytter en goldenfrøken inn til oss! Indragårdens Kalas ble født 29. mai, og akkurat for tiden funderer vi på om hun skal hete Kalas til hverdags eller ikke - men vi kommer sikkert til å lure så lenge at hun bare blir hetende Kalas uansett, hehe :) Hun kommer ikke hjem til oss før hun er drøye 10 uker gammel, fordi vi hadde tenkt å gifte oss først. Det blir litt mye styr og folk i ukene før, samtidig som jeg og Ulf bor på hvert vårt sted og har hendene fulle av jobb og bryllupsforberedelser, så det er nok best for alle parter å vente et par uker ekstra.

Mor er Indragårdens Filippa, en nysgjerrig og utrolig stødig tispe av hovedsakelig kanadiske linjer, men som likevel er temmelig rolig og avbalansert - og pen, syns jeg! Hun har ikke fått de store resultatene ennå, men har nær familie som har resultater å vise til; blant annet kullsøsken som er godkjente tjenestehunder hos politiet og som gjør det godt i spor og lydighet. Bl.a. har jeg møtt en kullbror; Farrax. En trivelig og behagelig hund, og eierens første hund, og han er godkjent tjenestehund, og konkurrerer i högreklass spår og i LP3 - og jeg tipper han får opprykket til elite i løpet av sesongen, akkurat som sin bror Fight :)

Hannen heter Gleen Mhor's Dark (Danne). Har møtt flere av hans avkom og liker dem veldig godt; det er jaktgoldens av den mer heftige typen, og flere gjør det svært godt både innenfor bruks, lydighet og jakt - blant annet har jeg møtt en av dem, Vassruggens Åge Mjødvitner, som nettopp ble NSLCh, tre år gammel.

Selv om det er mye krutt i linjene til Kalas, antar jeg at hun ikke vil bli av de aller "villeste" jaktgoldene, men vi tror at vi vil få enda en super familiehund i tillegg til en knakande god treningshund som jeg kan satse med i lydighet og spor. Vi har valgt slik fordi jeg ville ha en hund som ikke begrenset meg (uten at jeg satser på landslaget i lydighet, liksom), men som også tåler prøving og feiling, og fordi vi ønsket oss en hund som vil ha et fullgodt liv dersom jeg legger bort konkurransesatsningen. Dette blir tross alt min aller første konkurransehund, og Ulf og jeg er i etableringsfasen, så det er umulig for oss å si akkurat hvordan livet og hundeholdet vårt blir framover. Derfor velger vi en hund som ikke trenger mer enn det vi gir Nansen, men som kan klare mer, og som ellers er en rimelig enkel sjel. Gir det mersmak med konkurrering, kan jeg alltids få meg en heftigere hund senere; er det ikke tingen så vil nok Kalas trives utmerket som familiehund i vår svært aktive familie :)

Vi skal også prøve oss litt på jakt, og jeg regner med hun vil måtte jobbe en del i sela sammen med Nansen. Håper hun blir en fin lederhund, for Nansen er en evinnelig dilter som bare gjør akkurat som de andre :P

De som har vært så flinke at de har holdt ut og lest alt til nå, får belønning: Filippa med alle sine 7 valper, fire tisper og tre hanner, dagen etter valping! Valpene er nå snart to uker gamle, og om 4-5 uker skal jeg få møte dem, og ikke minst finne ut hvem av dem som er Kalas :ahappy:

7335161946_bdb160c70f_z.jpg

Selv om det etter sigende var stor rift om tispene, så er det ennå en hanne som ikke har hjem - da de som egentlig skulle ha ham trakk seg. Valpene selges bare til folk som ønsker å trene aktivt, men for de som ønsker seg en trivelig brukshund som kan trenes innenfor det meste, er det altså bare å ta kontakt med Indragårdens kennel :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer! :D Tipper hun kommer til å skli rett inn i familien deres jeg. Det blir en spennende tid! Og gratulerer så mye med snart bryllup! :)

  • Like 1
Skrevet

Gah hundesonen på telefon var jo helt håpløst!

Gratulerer! :D Tipper hun kommer til å skli rett inn i familien deres jeg. Det blir en spennende tid! Og gratulerer så mye med snart bryllup! :)

Takk og takk! Er ikke helt sikker på hva jeg gleder meg mest til, hehe (eller, jo, jeg vet det, men det er fryktelig politisk ukorrekt :innocent: )

Grattulerer :-)

Takk!

gratulerer med både det ene og det andre :D

Takk og takk! :D

Gratulerer så mye Ingrid :D

Tusen takk! :D

Grattis så mye - dette blir kjempespennende tenker jeg :).

Tusen takk! Klart det blir kjempespennende, men jeg er samtidig så fornøyd med valg av rase, oppdretter og kombinasjon at jeg føler meg merkelig rolig :lol:

Grattis! Dette blir bra :D

Takk! Ja, det tror jeg! :D

Gratulere så mye.

Tusen takk :D

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer så mye med valp. Jeg blir nesten sjokkert hver gang jeg ser en golden golden, det er så mange hvite at man nærmest kan lure på hvor de har navnet fra. Denne ser jo nesten brun ut?

Skrevet

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Skrevet

Gratulerer så mye med valp. Jeg blir nesten sjokkert hver gang jeg ser en golden golden, det er så mange hvite at man nærmest kan lure på hvor de har navnet fra. Denne ser jo nesten brun ut?

Takk! Ja, opprinnelig kan jo golden retrieveren ha alt fra helt lys til ganske mørk pels, sånn irsk setter-rød. Men i utstillingsringen er det definitivt de nærmest hvite som har vært mest populære, og de få som har farge er fortsatt svært lyse. Blant jaktlinjene er det mer variasjon i fargene, samtidig som det nok har vært de mellommørke som har vært mest populære i den grad det har blitt avlet på farge.

coulcan.jpg

Filippa er mørk, men ikke av de mørkeste - hun har mer eller mindre samme pelsfarge som en toller, mens faren er mellomgylden:

Filippa:

Filippa06.jpg

Danne:

Danne01.jpg

...det var da himla store bilder, da...

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Tusen takk! :D Ja, noen ser akkurat ut som mørke utstillingsgolden, andre ser ut som blandinger mellom toller og irsk setter :P Det er tydeligvis stor variasjon, både når det gjelder farge og utseendet generelt, og intensitet/motor. Tror jeg vet hvem dere møtte (har møtt henne et par ganger før, hun er i så fall en dual purpose golden og er mer lik utstillingsgolden både innenpå og utenpå :ahappy: Min Kalas blir nok hakket mindre enn en vanlig golden, men ellers tror jeg hun får et veldig rasetypisk utseende :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Døh hun heter jo Kalas allerede! Gratulerer masse! Jeg tror dette blir veldig bra jeg :)

Håper dere fortsatt har tenkt å gifte dere først da :P

Skrevet

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Skrevet (endret)

Døh hun heter jo Kalas allerede! Gratulerer masse! Jeg tror dette blir veldig bra jeg :)

Håper dere fortsatt har tenkt å gifte dere først da :P

Takk! Kalas eller ikke, partysvenske håper vi i alle fall at hun skal være :D Vi har fortsatt tenkt å gifte oss - men hvem vet? Nå skal jeg jo være to mnd i Oslo, alt kan skje på den tida, sant? :lol:

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Takketakk! Helt fantastiske er de små, gyldne gledessprederne :wub:

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Fy søren så pene foreldre! :blink:

Gratulerer så mye! :D

Ja, ikke sant? Tusen takk :ahappy:

Næmmen, gratuleerer!

Også så pen mamma, da! :ahappy:

Takk! :D Og ja, hun er nydelig, og har en personlighet som står til utseendet :)

Edit: denne kom plutselig!

Grattis, dette blir spennende! :D Og hun må jo bare hete Kalas!

Ja, de sier det - vi får se :) Tusen takk! :D

Endret av Pim
Skrevet

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Skrevet

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Hvis du er interessert i å lære mer om disse linjene, er det temmelig mange kanadiske importerter i Skandinavia som kommer fra Amerbertrail, eller også som kan spores tilbake til denne oppdretterens linjer (som tross alt er ganske stor og aktiv, ser det ut til). Alle hundene jeg har møtt som er derfra, er på størrelse med store tollere og har en enorm arbeidskapasitet. Kalas' oldemor på morssiden er Ambertrail Joy's Pool Position, en helt fantastisk tispe jeg fikk hilse på for et halvt års tid siden. 13 år gammel, still going strong og når jeg glemte å kose på henne et øyeblikk løp hun og hentet et teppe fra senga si og insisterte på drakamp :lol:

Topbrass er en annen kanadisk oppdretter som det importeres fra :)

Skrevet

Gratulerer så mye! Hørtes ut som et svært gjennomtenkt valg, sikkert derfor du er så rolig. Utrolig smart å tenke på et slikt sikkerhetsnett dersom man ender opp med en mer familiehund, men å ha muligheten til å trene og kose seg :)

Herlig å se de litt mørkere goldenene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...