Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da er det klart, og om et par måneder flytter en goldenfrøken inn til oss! Indragårdens Kalas ble født 29. mai, og akkurat for tiden funderer vi på om hun skal hete Kalas til hverdags eller ikke - men vi kommer sikkert til å lure så lenge at hun bare blir hetende Kalas uansett, hehe :) Hun kommer ikke hjem til oss før hun er drøye 10 uker gammel, fordi vi hadde tenkt å gifte oss først. Det blir litt mye styr og folk i ukene før, samtidig som jeg og Ulf bor på hvert vårt sted og har hendene fulle av jobb og bryllupsforberedelser, så det er nok best for alle parter å vente et par uker ekstra.

Mor er Indragårdens Filippa, en nysgjerrig og utrolig stødig tispe av hovedsakelig kanadiske linjer, men som likevel er temmelig rolig og avbalansert - og pen, syns jeg! Hun har ikke fått de store resultatene ennå, men har nær familie som har resultater å vise til; blant annet kullsøsken som er godkjente tjenestehunder hos politiet og som gjør det godt i spor og lydighet. Bl.a. har jeg møtt en kullbror; Farrax. En trivelig og behagelig hund, og eierens første hund, og han er godkjent tjenestehund, og konkurrerer i högreklass spår og i LP3 - og jeg tipper han får opprykket til elite i løpet av sesongen, akkurat som sin bror Fight :)

Hannen heter Gleen Mhor's Dark (Danne). Har møtt flere av hans avkom og liker dem veldig godt; det er jaktgoldens av den mer heftige typen, og flere gjør det svært godt både innenfor bruks, lydighet og jakt - blant annet har jeg møtt en av dem, Vassruggens Åge Mjødvitner, som nettopp ble NSLCh, tre år gammel.

Selv om det er mye krutt i linjene til Kalas, antar jeg at hun ikke vil bli av de aller "villeste" jaktgoldene, men vi tror at vi vil få enda en super familiehund i tillegg til en knakande god treningshund som jeg kan satse med i lydighet og spor. Vi har valgt slik fordi jeg ville ha en hund som ikke begrenset meg (uten at jeg satser på landslaget i lydighet, liksom), men som også tåler prøving og feiling, og fordi vi ønsket oss en hund som vil ha et fullgodt liv dersom jeg legger bort konkurransesatsningen. Dette blir tross alt min aller første konkurransehund, og Ulf og jeg er i etableringsfasen, så det er umulig for oss å si akkurat hvordan livet og hundeholdet vårt blir framover. Derfor velger vi en hund som ikke trenger mer enn det vi gir Nansen, men som kan klare mer, og som ellers er en rimelig enkel sjel. Gir det mersmak med konkurrering, kan jeg alltids få meg en heftigere hund senere; er det ikke tingen så vil nok Kalas trives utmerket som familiehund i vår svært aktive familie :)

Vi skal også prøve oss litt på jakt, og jeg regner med hun vil måtte jobbe en del i sela sammen med Nansen. Håper hun blir en fin lederhund, for Nansen er en evinnelig dilter som bare gjør akkurat som de andre :P

De som har vært så flinke at de har holdt ut og lest alt til nå, får belønning: Filippa med alle sine 7 valper, fire tisper og tre hanner, dagen etter valping! Valpene er nå snart to uker gamle, og om 4-5 uker skal jeg få møte dem, og ikke minst finne ut hvem av dem som er Kalas :ahappy:

7335161946_bdb160c70f_z.jpg

Selv om det etter sigende var stor rift om tispene, så er det ennå en hanne som ikke har hjem - da de som egentlig skulle ha ham trakk seg. Valpene selges bare til folk som ønsker å trene aktivt, men for de som ønsker seg en trivelig brukshund som kan trenes innenfor det meste, er det altså bare å ta kontakt med Indragårdens kennel :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Gratulerer! :D Tipper hun kommer til å skli rett inn i familien deres jeg. Det blir en spennende tid! Og gratulerer så mye med snart bryllup! :)

  • Like 1
Skrevet

Gah hundesonen på telefon var jo helt håpløst!

Gratulerer! :D Tipper hun kommer til å skli rett inn i familien deres jeg. Det blir en spennende tid! Og gratulerer så mye med snart bryllup! :)

Takk og takk! Er ikke helt sikker på hva jeg gleder meg mest til, hehe (eller, jo, jeg vet det, men det er fryktelig politisk ukorrekt :innocent: )

Grattulerer :-)

Takk!

gratulerer med både det ene og det andre :D

Takk og takk! :D

Gratulerer så mye Ingrid :D

Tusen takk! :D

Grattis så mye - dette blir kjempespennende tenker jeg :).

Tusen takk! Klart det blir kjempespennende, men jeg er samtidig så fornøyd med valg av rase, oppdretter og kombinasjon at jeg føler meg merkelig rolig :lol:

Grattis! Dette blir bra :D

Takk! Ja, det tror jeg! :D

Gratulere så mye.

Tusen takk :D

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer så mye med valp. Jeg blir nesten sjokkert hver gang jeg ser en golden golden, det er så mange hvite at man nærmest kan lure på hvor de har navnet fra. Denne ser jo nesten brun ut?

Skrevet

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Skrevet

Gratulerer så mye med valp. Jeg blir nesten sjokkert hver gang jeg ser en golden golden, det er så mange hvite at man nærmest kan lure på hvor de har navnet fra. Denne ser jo nesten brun ut?

Takk! Ja, opprinnelig kan jo golden retrieveren ha alt fra helt lys til ganske mørk pels, sånn irsk setter-rød. Men i utstillingsringen er det definitivt de nærmest hvite som har vært mest populære, og de få som har farge er fortsatt svært lyse. Blant jaktlinjene er det mer variasjon i fargene, samtidig som det nok har vært de mellommørke som har vært mest populære i den grad det har blitt avlet på farge.

coulcan.jpg

Filippa er mørk, men ikke av de mørkeste - hun har mer eller mindre samme pelsfarge som en toller, mens faren er mellomgylden:

Filippa:

Filippa06.jpg

Danne:

Danne01.jpg

...det var da himla store bilder, da...

Gratulerer :D Casper lekte med en goldenfrøken i bymarka for noen uker siden, hun var nydelig! Hadde aldri møtt en jaktgolden før det jeg. Jeg hadde nesten gjettet at det var en vanlig golden, hadde det ikke vært for fargen. Si fra om hun har lyst til å leke med en prikkedust engang til høsten! :D

Tusen takk! :D Ja, noen ser akkurat ut som mørke utstillingsgolden, andre ser ut som blandinger mellom toller og irsk setter :P Det er tydeligvis stor variasjon, både når det gjelder farge og utseendet generelt, og intensitet/motor. Tror jeg vet hvem dere møtte (har møtt henne et par ganger før, hun er i så fall en dual purpose golden og er mer lik utstillingsgolden både innenpå og utenpå :ahappy: Min Kalas blir nok hakket mindre enn en vanlig golden, men ellers tror jeg hun får et veldig rasetypisk utseende :)

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Døh hun heter jo Kalas allerede! Gratulerer masse! Jeg tror dette blir veldig bra jeg :)

Håper dere fortsatt har tenkt å gifte dere først da :P

Skrevet

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Skrevet (endret)

Døh hun heter jo Kalas allerede! Gratulerer masse! Jeg tror dette blir veldig bra jeg :)

Håper dere fortsatt har tenkt å gifte dere først da :P

Takk! Kalas eller ikke, partysvenske håper vi i alle fall at hun skal være :D Vi har fortsatt tenkt å gifte oss - men hvem vet? Nå skal jeg jo være to mnd i Oslo, alt kan skje på den tida, sant? :lol:

Gratulerer med valp! Jaktgolden er en rase som ligger mitt hjerte nær. Jeg ser du skriver at moren er av hovedsaklige Canadiske linjer. Mamma og pappa har to golden retrievere som er importert fra Canada (tok de med seg tilbake når vi flyttet hjem for ett par år siden). Disse er mest familiehunder, og når de ble kjøpt var jeg ikke så veldig klar over skille mellom jaktgolden og utstillingsgolden. Men vet du om det er ett like stort skille mellom golden i Canada/USA? Beskrives linjene til Filippa som jaktgolden, eller bare som golden i Canada? Jeg har inntrykk av at de fleste goldene vi møtte i Canada var av den mer rødlige typen som her vil bli beskrevet som jaktgolden (og slik som golden skal se ut i mine øyne). Men kanskje jeg bare ikke vanket nok i utstillingsmiljøene? Har vært nysgjerrig på dette lenge, og tenkte kanskje siden du skal ha valp fra Canadiske linjer at du visste. :)

Takketakk! Helt fantastiske er de små, gyldne gledessprederne :wub:

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Fy søren så pene foreldre! :blink:

Gratulerer så mye! :D

Ja, ikke sant? Tusen takk :ahappy:

Næmmen, gratuleerer!

Også så pen mamma, da! :ahappy:

Takk! :D Og ja, hun er nydelig, og har en personlighet som står til utseendet :)

Edit: denne kom plutselig!

Grattis, dette blir spennende! :D Og hun må jo bare hete Kalas!

Ja, de sier det - vi får se :) Tusen takk! :D

Endret av Pim
Skrevet

Jeg er ingen ekspert på jaktgoldenlinjer, selv om jeg har prøvd så godt jeg kan å sette meg inn i det; men alle jaktgoldnene (?) jeg har møtt som bare/overveiende har kanadiske linjer i seg, har vært ekstreme, på sett og vis. Bittesmå (tisper på 16-18 kg, hannhunder på maks 25 kg), ligner ganske mye på settere og andre fuglehunder, mørke, og med en helt vanvittig motor som gjør at de gjerne ikke passer veldig bra som vanlige familiehunder :) Meget mulig at det bare er fordi det kun er de ekstreme linjene fra Canada som importeres, siden vi har alle slags mer moderate linjer å velge fra her i Europa - eller så er golden retrieveren kanskje generelt mer "original" i Canada slik at for å oppfattes som en field trial golden så må hundene være mer ekstreme? Jeg vet ikke, jeg vet bare at kanadiske linjer her i skandinavia som regel er de mest ekstreme :)

Moren til kullet, Filippa, har overveiende kanadiske linjer i seg men er likevel klart større (23-24 kg), ser mer ut som en "vanlig" golden og er ganske mye roligere enn de fleste kanadiske jaktgoldens jeg har møtt.

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Skrevet

Takk! Der lærte jeg masse nytt. Jeg har kikket litt på hjemmesidene til golden retriever klubben i Canada, og det virker som de fleste golden ser ut som de til mamma og pappa (altså en mellomting mellom jakt- og utstillings-golden). Så da vil jeg tippe at det er som du sier, at det er de mest ekstreme linjene som blir importert til Norge. Spennende! Masse lykke til med valpen!

Hvis du er interessert i å lære mer om disse linjene, er det temmelig mange kanadiske importerter i Skandinavia som kommer fra Amerbertrail, eller også som kan spores tilbake til denne oppdretterens linjer (som tross alt er ganske stor og aktiv, ser det ut til). Alle hundene jeg har møtt som er derfra, er på størrelse med store tollere og har en enorm arbeidskapasitet. Kalas' oldemor på morssiden er Ambertrail Joy's Pool Position, en helt fantastisk tispe jeg fikk hilse på for et halvt års tid siden. 13 år gammel, still going strong og når jeg glemte å kose på henne et øyeblikk løp hun og hentet et teppe fra senga si og insisterte på drakamp :lol:

Topbrass er en annen kanadisk oppdretter som det importeres fra :)

Skrevet

Gratulerer så mye! Hørtes ut som et svært gjennomtenkt valg, sikkert derfor du er så rolig. Utrolig smart å tenke på et slikt sikkerhetsnett dersom man ender opp med en mer familiehund, men å ha muligheten til å trene og kose seg :)

Herlig å se de litt mørkere goldenene :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...