Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger nettside for omplassering for hunder.


Stian-e
 Share

Recommended Posts

Jeg snakket spesifikt om import av hunder til Norge. At du mente omplasseringer internt i landet kom ikke klart fram i innlegget ditt.

Det som irriterer meg er at alle er så stappfulle av sympati for disse lidende hundene i utlandet, hjertene banker og engasjementet flommer, mens de glemmer at vi har like tragiske hundeskjebner til i Norge. Det er moderne og politisk korrekt å redde hunder fra Europa, norske hunder er det ikke like romantisk å gjøre noe med. Emilie som postet rett over her har jobbet (eller gjør fortsatt?) på omplasseringsorganisasjon og kan fortelle at friske og fine hunder blir avlivet i Norge kun fordi det ikke finnes hjem til de. Da er det litt frustrerende at det er så innmari trendy og veldedig å ta inn hittehund, som om den er mer verdt enn sin norske fetter som ligger i fryseren til veterinæren.

Sånn jeg oppfattet det så bor TS i Spania (sånn ut fra kjennskapen til forholdene på senteret der) og det er dermed enklere å hjelpe hunder der nede enn i Norge. Ser at det ikke er noe entydig informasjon om at det faktisk er tilfelle, så det er jo et forbehold man må ta.

Men jepp, sannsynligheten er stor for at neste hund her i huset blir en omplasseringshund - fra Norge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket spesifikt om import av hunder til Norge. At du mente omplasseringer internt i landet kom ikke klart fram i innlegget ditt.

Det som irriterer meg er at alle er så stappfulle av sympati for disse lidende hundene i utlandet, hjertene banker og engasjementet flommer, mens de glemmer at vi har like tragiske hundeskjebner til i Norge. Det er moderne og politisk korrekt å redde hunder fra Europa, norske hunder er det ikke like romantisk å gjøre noe med. Emilie som postet rett over her har jobbet (eller gjør fortsatt?) på omplasseringsorganisasjon og kan fortelle at friske og fine hunder blir avlivet i Norge kun fordi det ikke finnes hjem til de. Da er det litt frustrerende at det er så innmari trendy og veldedig å ta inn hittehund, som om den er mer verdt enn sin norske fetter som ligger i fryseren til veterinæren.

Hvorfor skal det være noen forskjell i det hele tatt på hvilke hunder TS hjelper? Sånn jeg skjønte det har TS flytta til Spania, så sikkert enklere å hjelpe til der enn i Norge akkurat nå. Men alt er jo hunder som trenger hjelp, om jeg skulle valgt mellom en norsk og en spansk hund som begge enten må få et hjem eller bli avlivd, ser jeg ikke hvordan den ene er viktigere fordi vi kommer fra samme land? Importen skjønner jeg problemet med, hvorfor importere bikjer når vi har mange som trenger hjelp liksom, men hvorfor gjøre det til en negativ ting å hjelpe en hund fordi en annen også trenger hjelp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempe bra at du vil hjelpe hunder i Spania. Disse hundene lever under betydlig værre forhold enn vi finner her i landet. Utfordringen er bare å ta tak i problemet i riktig ende. Altså å forebygge mer løshunder og uønskede parringer og forbedre kennelforholdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Anbefaler at du starter med å lage en hjemmeside om senteret, evt. også flere rescue senters som holder på med det samme, og skriver litt godt om arbeidet de utfører, hva som skaper problemet, og forebyggende arbeid som blir gjort og kan gjøres av folk flest :) I tillegg (selvfølgelig) til mye info om hva senterene/du står for og ønsker å formidle til folk :) Så tidligere i tråden her at noen meldte seg til å hjelpe deg å starte opp, men det beste er vel om du bruker litt tid på å sette deg inn i det selv, så du enkelt kan håndtere siden daglig selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om jeg skulle valgt mellom en norsk og en spansk hund som begge enten må få et hjem eller bli avlivd, ser jeg ikke hvordan den ene er viktigere fordi vi kommer fra samme land?

Problemet er at en hund fra Spania eller andre Sør- og Øst-Europeiske land kan ha med seg parasitter og annen smitte som vi pr i dag IKKE har i Norge, og heller ikke ØNSKER skal spre seg til Norge. DET er faren ved å ta disse hundene inn til Norge, og DERFOR bør man holde seg unna slik import og heller hjelpe hundene der de er i dag heller enn å dra dem hjem hit til Norge. Pr i dag er det svært slakke regler på å få inn slike hunder til Norge - men det har jo vist seg de siste månedene at det ikke er tilstrekkelig med rabiesvaksine og ormekur for å bekjempe sykdomssmitte på disse hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er at en hund fra Spania eller andre Sør- og Øst-Europeiske land kan ha med seg parasitter og annen smitte som vi pr i dag IKKE har i Norge, og heller ikke ØNSKER skal spre seg til Norge. DET er faren ved å ta disse hundene inn til Norge, og DERFOR bør man holde seg unna slik import og heller hjelpe hundene der de er i dag heller enn å dra dem hjem hit til Norge. Pr i dag er det svært slakke regler på å få inn slike hunder til Norge - men det har jo vist seg de siste månedene at det ikke er tilstrekkelig med rabiesvaksine og ormekur for å bekjempe sykdomssmitte på disse hundene.

Hundene skal da ha veterinærattest? Og skal også undersøkes av norsk veterinær fra mattilsynet ved grensa. Har heller ikke sagt at de burde "dras" til Norge, sa bare at hvis TS ønsker å påvirke folk til å hjelpe til med donasjoner o.l. for de spanske hundene er ikke det noe verre enn at folk donerer penger til norske organisasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene skal da ha veterinærattest? Og skal også undersøkes av norsk veterinær fra mattilsynet ved grensa.

Har du lest linkene lenger oppe på sida her? En veterinærattest sier jo ikke noe om at hunden ikke har parasitter eller andre smittsomme sykdommer - den sier bare at hunden er vaksinert mot rabies og har fått ormekur og generelt ser frisk ut. De kan ikke avsløre parasitter og en del andre sykdommer ved en vanlig veterinærkontroll. Hva tror du de sjekker på grensa forøvrig?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Og det har vært mange falske vetrinæratester ute på omplasseringsmarkedet fra utlandet desverre.

Liker bedre at han prøver å samle inn penger til sterilisering/kastrering og at hundene kan være i landet dem er i. Kanaskje også jobbe med å bedre dyrevelferden i det lande en er. Kanakje fjernadopsjoner hadde vært mulig. Dette fordi det er mange parasitter og andre overførbare sykdommer som vi er forskånet fra enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo kjempe bra at du vil hjelpe hunder i Spania. Disse hundene lever under betydlig værre forhold enn vi finner her i landet. Utfordringen er bare å ta tak i problemet i riktig ende. Altså å forebygge mer løshunder og uønskede parringer og forbedre kennelforholdene.

Er ikke så mange løshunder her lenger. har sett 1 gang når jeg var på fjelltur å det er alt.

Men er nokk noen av å til som dem tar inn så er det mange spanske så kun har hund får å passe på huset så dem står kun i hage så dem har det jo ikke godt så viss dem er syke å eieren er stygg mot dem som mange her er så tar de hundene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at denne masseomplasseringen av gatehunder etc. til Norge er en uting. Jeg har nemlig ikke lyst til at dette/disse skal bli vanlig på hunder og mennesker i Norge:

yhxvWrQ4IfE3LbVn5Meb9QkYhcN-XoAuVbK3xy2yCLLw.jpg

Bk5RgsxZQqQfA91QX_NrSwZTCyJjQ8jz-U9GSqSAN8kA.jpg

LA_QqQy1GJlbI5MA0Asq6wDfDOok8AixLg5ntq4E-dkg.jpg

Egranulosus_adult_stained_BAM.jpg

F11798.jpg

Eksempler på ting som "rescue dogs" fra utlandet drar med seg til Norge.

Jeg synes derimot at det er et flott tiltak å ville hjelpe disse hundene i hjemlandet. :) Det er masse som kan gjøres! Holdningsskapende kampanjer, veiledning og rådgivning til hundeeiere, jobbe for endringer av regelverket når det gjelder dyr i dyrebutikker etc., kastreringskampanjer osv. Å redde et par hunder til Norge blir som musepiss i havet, og det kan sette både mennesker og dyr i Norge i fare for å få sykdommer som ikke finnes i landet fra før av. Ved å ta grep i hjemlandet har man mulighet til å hjelpe mange flere hunder, også i fremtiden. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du samme Stian som ville redde den rottweileren du hadde omplassert til et eldre ektepar som var i 70 årene...?

(jeg bare lurte)

Stemmer det :)

AHA! :P Da ville jeg heller ha prøvd å hjelpe hundene der, uten å sende dem til norge..gi dem veterinærskjekker, vaksiner osv og finne nye gode hjem der nede! :)

Det hadde våre det enkleste men det som er at det er vanskeligi spania å dem bruker ikke hunder her til kjæledyr nesten. alle har det kun får å stå i hagen å passe på. å dem er ikke snille med dem heller

Fått mange forskjellige meninger nå. men er det noen som har noen idè om hvordan jeg kan samle inn penger til kastrering og vaksiner da ? :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff blir så engasjert og mektig irritert at jeg ikke har lest hele tråden. Jeg brenner sterkt for hunder i Norge som trenger nye hjem. Her i Norge avlives det friske hunder hver ***** dag også skal folk drasse inn bikjer fra utlandet som man ikke vet noenting om og som har levd ett helt annet liv enn vår hverdag. Det er vanskelig nok å få en Norsk omplasseringshund trygg og god og de er jo fra før vanligvis vandt til mye av hva en hverdag bringer her.

Jeg har lest utallige historier om folk som tar til seg en spanjol som rømmer bare dager etter den er kommet til norge. Er man "heldig" skjer dette midt på vinteren i -30. Da er det jammen meg bedre for hunden å traske rundt i gata i varmen og kjente omgivelser. Om du skal starte med dette. hvordan har du da tenkt til å forberede folk på hvor mye jobb det faktisk er? Jeg tror det er mektig få seriøse hundeeiere som kan hund som begir seg ut på dette. De fleste er nok folk som ikke vet hva det innebærer å ha hund og hvertfall ikke en med sånne problemer. De gjør en god gjerning de kan skryte av for det er mye mer cred å ha reddet en stakkars gatehund fremfor en norsk hund. de har bikja i noen uker før det blir for mye jobb og den havner på finn.no og blir kasteball i norge før den til slutt blir avlivet.

Nå er det 1769 hunder på finn.no som selges og 65 hunder som gies bort. Tør ikke tenke tanken på hvor mange spanjoler og andre utlendinger som ligger der. Snart blir det nok oppretta egen kategori med "gatehunder"

Så du gjør ikke automatisk en god gjerning og redder livene til disse hundene ved å drasse de til norge.

Opprett siden og skriv om hundene og en konto som folk kan sette inn penger til som kan bedre livene til disse hundene i landet de er i. Promoter siden og del den i alle bauer og kanter. Tror folk vil være mer positive til dette. Tenk nytt og tenk over hva som kan bedre livene til disse hundene der de er.

Og ang å hjelpe barn i andre land kan jeg vel si at jeg ikke synes noe om det heller. Det er nok av barn her i norge som har det ****** og trenger nye familier og folk som bryr seg så det er ikke noe sjakktrekk av en sammenligning.

jeg sitter selv med i mine øyne verdens beste hund ved siden av meg nå. Han er full ut norsk og kom til meg som 2,5 åring. Min første omplasseringshund men ikke den siste

Lagt til: Les DETTE innlegget og snok også gjerne mer inne på denne bloggen. Er ei som har "reddet" en hund. Hunden er syk og kommer til å være det livet ut. Veterinærer kan ikke hjelpe fordi det er en sykdom fra middelhavslandene som få veterinærer kjenner til og vet hvordan behandle. Er det dette du ønsker for fremtidige hundekjøpere og hunder?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...