Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurer på om dette kan ha noe med alderen, eller om det kan komme av andre ting. Jeg vet dere ikke kan vite akkurat hva grunnen er, men om hva dere tenker om det :)

Hjemme så har vi et bur til Nora i gangen, med hundeseng og tepper i. Et bur som alltid står åpent. Der var hun aldri før frivillig, og var bare inne i stuen med oss, og lå seg heller her på gulvet enn å legge seg i den myke sengen i buret. Om vi tok henne ut i gangen før, og lukka døren, så ville hun bare komme inn igjen i stuen.

Nå de siste 3-4 ukene så har hun begynt å legge seg ut i gangen. Hun går ut frivillig, legger seg i buret, og kan være der i flere timer før hun kan komme litt inn og se hva som skjer. Kan deretter dilte ut igjen, og legge seg. Hun legger seg sjeldent inne i stuen lengre.

Kan dette bare ha med alderen å gjøre? Eller kan dette være tegn på andre ting? Hun er nå straks 15 mnd. gammel. Hun har hatt noen flått i det siste, om det kan resultere i "unormal" oppførsel?

Guest lijenta
Skrevet

Vet ikke men kan være at hun har oppdaget at det er godt å være der, slapper emr av.

Maja her har det med å gå og legge seg under senga mi når hun vil være alene.

Skrevet

Vet ikke men kan være at hun har oppdaget at det er godt å være der, slapper emr av.

Maja her har det med å gå og legge seg under senga mi når hun vil være alene.

Mulig det. Jeg merker for eksempel at hun går ut dit med en gang vi snakker høyere/diskuterer i stuen. Mulig det har blitt "den trygge hulen". Bare veldig forskjellig etter hvordan hun var før.

Skrevet

Tipper at det er alder, hun har blitt mer avslappet og ikke så opptatt av hvor dere er hele tiden.

Ja, jeg håper og tror det selv, men var bare litt hønemor om det kunne være noe galt med henne :)

Takk for svar! :cheer:

Skrevet

slik var hunden til foreldrene mine også (border collie), han hadde bur å seng i gangen, men ville ikke være der før han var rundt 1 1/2 år gammel, da la han seg inni buret hvis det blei mye mas og han ville sove. den første nyttårsaften hans da skvatt han av den første raketten og pila inn i buret også, så tror han så på det som en trygg plass. :) Nå er han 5 år og bor så å si i gangen :)

Skrevet

Hvor er hun i forhold til løpetidssyklus? Begge mine blir veldig rolige i perioden etter løpetid, før innbildt. Da kan de finne på sånt, å legge seg i andre rom og sånn, men til vanlig vil de helst være der vi er. Kan jo ha noe med det å gjøre? :)

Skrevet

Min erfaring med Hermes er at han oftere legger seg ut på f.eks. soverommet, altså trekker seg litt unna oss i stuen, nå som han har blitt eldre. Før lå han alltid i sofaen med oss.

Skrevet

Rett og slett varme, kanskje? Sånn i tillegg til alt det andre. Thorvald ønsker i utgangspunktet å ligge oppå meg og samboer om natta, men nå i det siste trekker han ut i gangen på eget initiativ på morgenen, for der har han det kjøligere, siden det ikke er noe vindu sola står på der :)

Skrevet

slik var hunden til foreldrene mine også (border collie), han hadde bur å seng i gangen, men ville ikke være der før han var rundt 1 1/2 år gammel, da la han seg inni buret hvis det blei mye mas og han ville sove. den første nyttårsaften hans da skvatt han av den første raketten og pila inn i buret også, så tror han så på det som en trygg plass. :) Nå er han 5 år og bor så å si i gangen :)

:)

Hvor er hun i forhold til løpetidssyklus? Begge mine blir veldig rolige i perioden etter løpetid, før innbildt. Da kan de finne på sånt, å legge seg i andre rom og sånn, men til vanlig vil de helst være der vi er. Kan jo ha noe med det å gjøre? :)

Hun var ferdig med løpetid for ca. 2-4 uker siden. Mulig det kan være derfor da?

Min erfaring med Hermes er at han oftere legger seg ut på f.eks. soverommet, altså trekker seg litt unna oss i stuen, nå som han har blitt eldre. Før lå han alltid i sofaen med oss.

:)

Rett og slett varme, kanskje? Sånn i tillegg til alt det andre. Thorvald ønsker i utgangspunktet å ligge oppå meg og samboer om natta, men nå i det siste trekker han ut i gangen på eget initiativ på morgenen, for der har han det kjøligere, siden det ikke er noe vindu sola står på der :)

Det kan være! Men vi har bare sol her om morgenen, mot vinduet, og ikke om ettermiddagen kvelden, så det er ikke så veldig temperaturforskjell. Men det kan ha litt å gjøre egentlig. Smart! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...