Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal skaffe meg hund til høsten/vinteren ( trenger litt hjelp )


Juneslie
 Share

Recommended Posts

Hei hundefolket!

Jeg har i mange år ønsket meg min helt egen hund. Har vokst opp med hund hele livet. Men nå er det sånn at jeg bor for meg selv og tiden har kommet for og skaffe seg en hund. Har kommet frem til at jeg vil ha en ridgeback tispe. ( rasevalget er nøye gjennomtenkt og denne rasen passer perfekt for meg )

Lurer på om noen kan fortelle meg hva utgiftene i mnd kommer på med fôr og dvs.

Hva er forsikring kommer på i året, og hva dyrlege utgiftene sånn ca i året vill komme på.

Håper på svar! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fôrutgifter kan du jo enkelt regne ut selv ved å se deg ut maten du vil bruke, regne ut hva hunden spiser i løpet av en mnd (står ofte anbefalinger bakpå sekkene og på nettsidene til fôrprodusentene). Forsikring vil jeg anbefale deg å gå inn på f.eks agria.no, og velge den forsikringen du vil ha for å se hva det kommer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende med ridgeback! Har du vært i kontakt med oppdrettere? (kan anbefale min egen på det varmeste ihvertfall, Masithela i Sandnes)

Tror vi bruker rundt 1000 kr i mnd på mat til droget, da fôrer vi 50/50 på Royal Canine og V&H. Forsikring betaler vi 1600 kr i året tror jeg, hos Agria, vi har da ikke livsforsikring. Så lenge hunden ikke blir syk eller skadet så er det vel en tusenlapp i vaksiner og sjekker i året, i tillegg til røntging ved ett års alder såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja syns dette er en utrolig flott rase! Har hilst flere ganger på disse hundene. Har hvert i kontakt med flere oppdtrettere og har funnet en nå. Har fått tilbud om og komme og hilse på hundene hennes også så skal det. Du har også en ridgeback? Noe du vill fortelle om dem ? Tusen takk for svar, hjalp meg videre på vegen :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs: 1-2000,- pr stk

Godbiter til trening, fort 2-300 pr måned her, kanskje mer også...

Jeg vet du ikke har bedt om kommentar på det, men likevel: Siden du skal ha ridgeback ville jeg spurt oppdretteren hva de gjør med ridgeløse valper, og så styrt unna de som avliver dem pga det..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja syns dette er en utrolig flott rase! Har hilst flere ganger på disse hundene. Har hvert i kontakt med flere oppdtrettere og har funnet en nå. Har fått tilbud om og komme og hilse på hundene hennes også så skal det. Du har også en ridgeback? Noe du vill fortelle om dem ? Tusen takk for svar, hjalp meg videre på vegen :)!

Hvilken oppdretter da?

Det jeg synes er den største utfordringen med ridgebacken er trenbarheten, og å få hunden til å engasjere seg i deg. Det er en del individforskjeller, men vi har nå en 2 år gammel hannhund som trekker mot alle hunder han ser (for å leke), og overhodet ikke har innkalling, eller noe særlig annet for den del. Og det er ikke fordi vi ikke har jobbet med det...

Det er en veldig selvstendig rase, og den gjør ikke alt for deg, eller for en godbit. De er sterke, både fysisk og mentalt. Men får du en god ridgeback så er den også veldig lojal, sindig og en hund med godt språk.

Hvor i landet er du? Det er jo noen ridgebacktreff rundt om, hvis du vil hilse på flere.

Også er det ridgebackforum på www.kerberos.no da. :) Der er det mange innspill og erfaringer å hente.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har ridgeback.

Bruker vel rundt 1000 på mat eg også. Både fôr og godbiter.

dyrlege rundt 1000 der også.

Mykje jobb med ridgeback. Men når ein først får den til er det en fantastisk rase :) veldig stødige hunder med god psyke og godt språk.

Kva skal du bruke hunden til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har snakket med ridgedogs, de hører til på Gran.

Link til foreldrene som skal brukes til kullet : http://www.ridgedogs-kennel.com/H-kull.htm

Ja har lest litt på dette at de er spesielle og trene, og derfor vil jeg følge opp med valpekurs, unghundkurs, og så gå på lydighets trening her i hundeklubben 1-2 ganger i uka. Jeg bor på Nannestad, 15 min unna Gardemoen. Vet du når neste ridgeback treff er? og hvor?

Takk for linken :) og takk for svar Simira.

Floyd: Jeg skal bruke hunden som familie hund , den skal være med meg på trening, da jeg jogger/løper mye ute i naturen. Har også hest, så stallen og rideturer skal den også få bli med på. Eller Vil jeg bruke den til lydighets trening 1-2 ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg ridgeback , men for min stabyhounvalp ser regnestykket slik ut per måned:

Fòr: 290,625 kr , dersom jeg kun forer på vom. Kan regne noe mer, da jeg liker å fòre med litt annet kjøtt enn bare vom&hundemat.

Treninger: Ca 4 treninger, 3 mil kjøring hver vei, totalt 6 mil, 6 liter bensin, bensinpris på 14,50 = 87 kroner + godbiter = 20 kroner = 107 kroner = 450 kroner i måneden (grovt regnet)

Utstyr: Nå er hunden min 5 mnd, og har allerede vokst seg gjennom et par halsbånd, og en sele, så jeg setter av 100 kroner i måneden på denne posten jeg, da de vokser som uvær og plutselig ikke har noe som passer. Bilburet for eksempel, det har hun glatt vokst ut av..

Veterinær: Dette er jo en veldig varierende post, men hittil har jeg kanskje brukt 2000 kroner på veterinær og medisinsk utstyr og medikamenter, så hvis vi deler det på de tre månedene jeg har hatt henne vil det si 666 kroner i måneden. Men så har vi jaggu vært uheldige på dette punktet også.. Forhåpentligvis vil man jo slippe unna billig her, med bare vaksiner, og røntgen.

Kurs: Totalt brukt 2900 på kurs, pluss godbiter og kjøring.

Så.. Tja.. Gjennomsnittlig per måned koster min fem måneder gamle valp meg 2473 kr. Uff a meg, det var da en del det... Heldigvis har jeg sluppet unna med en hel del utgifter, da jeg har ei tispe fra før, som er like stor som Malle, så de har kunnet dele mye utstyr, og Amy arver alt Malle vokser fra, og Malle kan fint bruke mye av Amy sine halsbånd og dekken. Og senger, bur, leker og skåler og sånt hadde vi jo da fra før.

Uansett.. Lykke til med valpen, og gled deg! Det er MYE morsommere enn man tror det skal bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig, var innom og kikket på stamtavlen, synst eg kjente igjen navnet på far til kullet. Det er vist "halvbroren" til floyd. Dei har samme far :)

Kjekt at du skal trene litt lydighet med hunden også. Trener sjølv lydighet,agility og litt blodspor med min. Han trives med det men er også veldig glad i å gå tur i skogen og i fjellet.

Men ein kan få mange gråe hår av og trene med ridgeback, dei kan vere ganske egenrådige. Men når ein først får noke til så er det heilt fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du har lagt planer for trening og sånt. Men vil også kommentere at det er ikke "bare" å trene mer med en ridgeback. Vi har gått på trening og kurs jevnlig siden valpekurset, og står for øyeblikket ganske fast egentlig (han er to år). Men klart, det hjelper!

Når det gjelder tur med hest så er det ingen selvfølge at en rr kan gå løs, da må du fokusere utrolig masse på kontakt og innkalling helt fra starten ihvertfall. De ridgebackene jeg kjenner er forsåvidt litt enten eller, enten går de masse løs og har god innkalling, ellers gidder de ikke å komme i det hele tatt. :P

Fine foreldre. Men er de mentaltestet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen :D Jeg vil ha stort fokus på og ha en veldig lydig hund . Jeg skal være godt forbredt på og de han være vanskelige og trene, men jeg gir meg ikke jeg heller. Jeg har hvert innom og sett på mange oppdrettere, og syns denne ridgedogs virka som en seriøs oppdretter. Noen som har noen oppdrettere og anbefale forresten ? :)

Floyd: Det var gøy og høre. Hvordan er han i trening? tenker på ivrig og slikt ?:)

Er det best og fôre hunden med vom fôr siden ser det er mange som gjør det her?

Jeg vet ikke enda om de er mentaltestet, men skal ringe oppdtretter denne uka, så kan jo spørre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke truffet veldig mange Ridgebacks, men i områdene der vi går tur treffer vi ofte på to tisper (forskjellige eiere og linjer). Begge disse hundene eksploderer når jeg passerer med min tispe, mens eierne sukker tungt og mumler om samkjønnsaggressjon. Aner ikke om dette er et problem i rasen, men det er i alle fall noe å være obs på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De ridgebackene jeg har møtt, hann og tispe, har vært lekne og interesserte. Ikke opplevd noe negativt med ridgeback, men heller ikke møtt så veldig mange.

Min erfaring også, har møtt noen på Ekeberg som har gått løse og som har hatt 0 nix nada interesse for mine hunder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for ridgen (? som noen hundefolk mener får andre hunder til å tolke som aggresjon?) har faktisk ridgebacken veldig bra språk. Kovu er et godt eksempel på en slik hun som går sammen med "alle". Veldig mange ridgebacker er ikke så skrekkelig interesserte i hverken fremmede folk eller bikkjer, uten at de er aggressive av den grunn. Det er noen aggressive ridgebacker rundt om, og det har vært linjer med dårlig mentalitet. Derfor spurte jeg alle oppdrettere mye om mentalitet før jeg kjøpte hund. Men jeg har ikke inntrykk av at samkjønnsaggresjon er et stort problem på rasen, selv om det kan forekomme.

Oppdrettere jeg selv vurderte valp fra er Beyo-Bel, Amatonga, Adorea, Coolridged og Exgate.

Ser at Hunting Pride skal ha kull på Dhamira nå, jeg elsker broren hennes, og synes det var utrolig fine hunder i det kullet.

Det har pleid å møtes en ridgebackgjeng på Ekeberg på mandager, let på facebook. Ellers er det en liten spesial på Hadeland i august, du kan jo sjekke ut den (står på raseklubbsidene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Då eg overtok Floyd ( 6 mnd ) var han heilt dust :P Han var veldig stresset og full av hormoner. Trente mykje og begynte og få han til i ein alder av 1,5. Det vil si at han kunne helse på folk uten og hoppe,passere andre hunder og vere rolig då me var sammen med andre hunder,gå i band. Og etterhvert har andre ting også bare blitt bedre. Fekk augene opp for agility då han var 2. Han er med på agility og liker det veldig godt. God fart men treg i vendinger (stor hund). har konkurert litt med eit par plasseringer.

Me trente hverdagslydighet og mykje innkalling og først då han var rundt 2,5 begynte me og trene litt konkurranselydighet. Nå trener me 1 til 2 ganger i veka. og det er nok for ein ridgeback ( blir fort lei). Me trener korte og varierende økter. Terping av ulike øvelser tar me inne i stova i og med at det er kjeeedelig. Har deltatt på eit par konkurranser og sikter på kl 2 noke som er fullt mulig. Han var 2 små poeng fra på eine konkurransen.

det eg savner med min hund er at han ikkje leker...Han går kun på mat. Hadde vert mykje lettere om han ville ha lekt litt med meg ...

Men som du ser så er det ein del jobb med ridgeback, skal nevne det at dette er min første egne hund. så eg var ganske fersk då eg overtok han.. Men det har vert litt av ein jobb. Men no har eg ein kjempehund :D Snill som dagen er lang, rolig og stabil mentalt.

veit at pappen til floyd altså bestefaren til din valp er mentaltestet med gode resultat:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det var morsomt og høre om han, hjelper meg mye bare og lese om andre ridgeback raser. Men er alle ridgebacker sånn at de ikke er intrs i og leke? eller finnes det no unntak?

Da vet jeg hvertfall nå at faren er testet :)

Også lurer jeg på med en siste ting. Hvilket fôr er best og bruke til en ridgeback? er det ridgeback fôret? eller er råfôring det beste for hunden?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare en erfaring med Ridgeback, om man ikke teller å møte Kovu her og der da (som er en herlig lykkesak).

Erfarngen jeg har er fra tiden min som hundelufter, da drev jeg med en tispe på rundt året. Hun var veldig glad og trivelig, men var i en periode da hun ødela mye inne, noe eier løste ved å sette opp kompostgrinder slik at hunden hadde et rom der det var lite å ødelegge. Men dette er jo faser som mange hunder ofte er igjennom, og denne led nok litt av separasjonsangst (noe som kan forebygges med god hjemmealene trening).

For meg som var vant med en liten hund på 6kg kunne det til tider være litt tungt å gå med en hoppedanse sak på kanskje 30-40kg (litt usikker på vekt på ridgeback) og jeg ser hva man mener med at man ikke alltid når helt frem til enhver tid. Men det gikk fint å gå med henne og en svær dalmatiner, de lekte veldig godt sammen også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for ridgen (? som noen hundefolk mener får andre hunder til å tolke som aggresjon?) har faktisk ridgebacken veldig bra språk.
Det der kan jeg ikke skjønne, da må aggressjonstolkninga i så fall komme fra veldig høye hunder, for mindre hunder ser jo ikke ridgen, den ligger jo flatt langs ryggen. :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der kan jeg ikke skjønne, da må aggressjonstolkninga i så fall komme fra veldig høye hunder, for mindre hunder ser jo ikke ridgen, den ligger jo flatt langs ryggen. :lol:

Hvis den kommer med bøyd hode, da? Kan jo tolkes som at den slår skikkelig bust, kanskje? Vet ikke om hunder ser slike tegn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det var morsomt og høre om han, hjelper meg mye bare og lese om andre ridgeback raser. Men er alle ridgebacker sånn at de ikke er intrs i og leke? eller finnes det no unntak?

Da vet jeg hvertfall nå at faren er testet :)

Også lurer jeg på med en siste ting. Hvilket fôr er best og bruke til en ridgeback? er det ridgeback fôret? eller er råfôring det beste for hunden?

:)

Det varierer veldig, mange ridgebacker er "arrogante", og bare ikke interessert i folk, eller lek. På en god dag får vi Kovu til å leke i kanskje 10 sekunder, og igjen er dette noe vi har prøvd å jobbe litt med. Men det er forskjell på linjene, og om det er viktig for deg bør du spørre hvordan foreldrene er på dette.

Vi fôrer 50/50 på Royal Canin og Vom&Hundemat, og begge deler fungerer bra. Vi skal vel over på 100% V&H igjen nå (har brukt bare RC en periode for å se om han var allergisk mot det eller bare hadde tenåringskviser :P ), fordi det er både billig og bra. Såvidt jeg vet er det ingen merker som har eget rasefôr for ridgeback, selv om Eukanuba har masse reklamebilder av de. Kovu fikk mye gass og avføring av Eukanuba, så det byttet vi ut rimelig fort, men jeg vet det er andre som bruker det.

Det der kan jeg ikke skjønne, da må aggressjonstolkninga i så fall komme fra veldig høye hunder, for mindre hunder ser jo ikke ridgen, den ligger jo flatt langs ryggen. :lol:

Eieren ser den jo vettu. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det var morsomt og høre om han, hjelper meg mye bare og lese om andre ridgeback raser. Men er alle ridgebacker sånn at de ikke er intrs i og leke? eller finnes det no unntak?

Da vet jeg hvertfall nå at faren er testet :)

Også lurer jeg på med en siste ting. Hvilket fôr er best og bruke til en ridgeback? er det ridgeback fôret? eller er råfôring det beste for hunden?

Det er nok vanskelig å belønne med lek for de fleste RR. Det er liksom ikke såå kult å leke med deg. :P Det skal virkelig være verdt det for at en selvstendig rase skal jobbe med deg. Det betyr at de RRene som ikke er så veldig matglade kan være vanskelige å trene. Hvis du vil ha en veldig lydig hund, så velger du feil rase. Det samme hvis det er viktig for deg å trene mye lydighet. Uansett hvor sta og tålmodig du er og uansett hvor mye du jobber med motivasjonstreninga, så kan du møte på fullstendig stopp med sånne raser. Det er bra du har planer om å gå mye kurs, men ettersom hunden vokser opp, så er det ikke sikkert du kommer til å synes det er like artig å trene med en så selvstendig hund. Jeg tror nok man må kunne sette pris på denne selvstendigheten for å trives med en slik rase.

Mange RRer kommer ikke på innkalling, til tross for dyktige og erfarne hundetrenere.

Men hvis du vil ha en skikkelig trygg hund med masse energi på lager, men fortsatt lite stress, med egne meninger, og som elsker å gå lange turer i skogen, så er det nok en passende rase. ;)

Jeg har veldig god erfaring med Beyo - Bel. :)

Når det gjelder fôringa, så er det mange ulike meninger om det. Jeg fôrer på rått kjøtt(v&h), fordi det er nærmest hundens naturlige kosthold. Du finner nok mye om dette på forumet hvis du søker litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...