Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmeavlivning


Nikoline
 Share

Recommended Posts

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at hunden deres fikk en fin avslutning på livet og takk for at dere anbefaler de dere brukte :) Er alltid trist å måtte gi slipp på en god venn men når man sitter igjen med en god følelse av at ting gikk riktig for seg når det er over er viktig synes jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle syke hund fikk også slippe i sofaen hvor hun er trygg, isteeden for på en kald veterinær klinikk. Om noen dager skal vår 22 år gamle katt med nyresvikt avlives og da kommer også hjem så hun får dø der hun er trygg med familien sin rundt seg.

Anbefales på det sterkeste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som en fin løsning. Her vi bor er det ingen muligheter for det. De har ikke muligheter for oppbevaring engang, så da må vi grave ned selv. Det er ikke noe vi har muligheten til, siden vi ikke er bonde og har mark eller traktor/gravemaskin, så da må vi reise til nærmeste by uansett. Ikke noen koselig reise det, får å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Etter ønske så gjør vell alle det eller?

Tror nok det er flere dyreklinikker som tilbyr det...

Dette har jeg forstått er et vanlig tilbud hos de fleste klinikkene ja. Men det kan jo være greit å spre ordet om muligheten, i tilfelle noen ikke har fått det med seg :)

Dette er slett ikke vanlig - selv ikke ute på bygda.

Her ute er det bare en klinikk som tilbyr dette, og da bare den ene veterinæren. Du må selv sørge for viderebehandling av den døde hunden.

Min gamle Timo fikk sovne inn på stuegulvet hjemme, noe jeg lovte han da han var ung - det var en fin opplevelse selv om det var en trist dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Å det hørtes ut som en fin avsluttning på livet. Snille gode deg! Får tårer i øynene bare jeg tenker på det :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjorde vi også med vår gamle BC som vi måtte avlive på hennes gamle dager for en 4-5 år siden. Var en veldig fin avslutning for oss menneskene også, siden vi slapp å dra henne med ut til dyrlegekontoret og stresse henne opp før dette skulle skje. Hun fikk ligge å passe på sauene sine i fjøset mens dyrlegen satte sprøyta, så sovnet hun stille inn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Jo som driver Fana dyreklinikk mener jeg gjør dette :):hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde håpet det gikk da måtte avlive forrige hunden min for 5 år siden også da hun var så livredd dyrleger.Ei venninne ringte rundt til alle klinikkene i byen(jeg greide jo ikke ringe sev)men,dessverre var det ingen som gjorde det her.Håper det er endret nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...