Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Skrevet

Så bra at hunden deres fikk en fin avslutning på livet og takk for at dere anbefaler de dere brukte :) Er alltid trist å måtte gi slipp på en god venn men når man sitter igjen med en god følelse av at ting gikk riktig for seg når det er over er viktig synes jeg.

  • Like 1
Skrevet

Vår gamle syke hund fikk også slippe i sofaen hvor hun er trygg, isteeden for på en kald veterinær klinikk. Om noen dager skal vår 22 år gamle katt med nyresvikt avlives og da kommer også hjem så hun får dø der hun er trygg med familien sin rundt seg.

Anbefales på det sterkeste!

Skrevet

Høres ut som en fin løsning. Her vi bor er det ingen muligheter for det. De har ikke muligheter for oppbevaring engang, så da må vi grave ned selv. Det er ikke noe vi har muligheten til, siden vi ikke er bonde og har mark eller traktor/gravemaskin, så da må vi reise til nærmeste by uansett. Ikke noen koselig reise det, får å si det sånn.

Guest Belgerpia
Skrevet

Etter ønske så gjør vell alle det eller?

Tror nok det er flere dyreklinikker som tilbyr det...

Dette har jeg forstått er et vanlig tilbud hos de fleste klinikkene ja. Men det kan jo være greit å spre ordet om muligheten, i tilfelle noen ikke har fått det med seg :)

Dette er slett ikke vanlig - selv ikke ute på bygda.

Her ute er det bare en klinikk som tilbyr dette, og da bare den ene veterinæren. Du må selv sørge for viderebehandling av den døde hunden.

Min gamle Timo fikk sovne inn på stuegulvet hjemme, noe jeg lovte han da han var ung - det var en fin opplevelse selv om det var en trist dag.

Skrevet

Jeg vil bare komme med en varm anbefalning til alle som ser at de snart må følge sin hund på den siste reise. Vi måtte la vår kjære engelske setter få slippe da hun var gammel og stiv og livskvaliteten kraftig redusert. En dag vi alle hadde gruet oss til. Vi hørte om at det finnes en dyreklinikk i Oslo som kommer hjem så hunden kan sovne inn i vante omgivelser. Veterinæren fra Petvett Bygdøy dyreklinikk var helt fantastisk, vi fikk selv velge omgivelser, vi fikk god tid til å ta farvell og vår kjære hund ble fraktet videre til et krematorie for dyr. Det hele ble en fin opplevelse som absolutt kan anbefales!

Å det hørtes ut som en fin avsluttning på livet. Snille gode deg! Får tårer i øynene bare jeg tenker på det :cry:

Skrevet

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Skrevet

Dette gjorde vi også med vår gamle BC som vi måtte avlive på hennes gamle dager for en 4-5 år siden. Var en veldig fin avslutning for oss menneskene også, siden vi slapp å dra henne med ut til dyrlegekontoret og stresse henne opp før dette skulle skje. Hun fikk ligge å passe på sauene sine i fjøset mens dyrlegen satte sprøyta, så sovnet hun stille inn :)

Skrevet

Uff, vi er snart der med min gamle hund (familiehunden), og håper vi kan finne noen som vil komme hjem til oss. Hunden hater virkelig veterinaeren, og vi kommer antageligvis til å måtte enten baere eller "slepe" han inn etter oss.. Ikke noe trivelig tanke i det hele tatt, at han skal ende sine dager på et sted han misliker så sterkt, så håper virkelig vi finner en vet som er villig til å komme hjem til oss..

Vi bor forresten i Bergen, om noen har noen erfaring med å få veterinaerer i Bergensområdet til å komme hjem til seg..

Jo som driver Fana dyreklinikk mener jeg gjør dette :):hug:

Skrevet

Valgte også det da jeg avlivet min første hund. Det var veldig riktig for meg i den situasjonen og den hunden der og da. Men har ikke gjort det på de andre jeg har avlivet av diverse grunner.

Skrevet

Hadde håpet det gikk da måtte avlive forrige hunden min for 5 år siden også da hun var så livredd dyrleger.Ei venninne ringte rundt til alle klinikkene i byen(jeg greide jo ikke ringe sev)men,dessverre var det ingen som gjorde det her.Håper det er endret nå.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...