Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Erfaringer med denne rasen? Er en veldig god kandidat som hund nr. 2! Har selvfølgelig lest alt som er å finne på nettet, men vil gjerne høre fra andre og, da jeg ikke kjenner noen med papillon!

Erfaringer om helsen deres?

Er de dominerende av seg? Har cavalier king charles spaniel, hun er verdens snilleste, vil ikke ha en hund som skal herse med henne fordi hun er så underdanig av seg!

Skrevet

Har min andre papillon nå, hun er 5 år gammel. Utenom gneldringa mi kan være vel flink til. Så har jeg ikke noe negativt å si om rasen. Mi er aktiv, alltid glad og logrer med hele kroppen, aldri vært syk. Elsker alle folk og andre dyr, men ikke så mye at hun ikke ville fulgt etter meg. Vet noen kan ha problemer med knærne og øynene. Men aldri hatt en eller kjent en som har det selv da. Så mitt intrykk er at de er en veldig frisk rase som lever lenge. Mi er ikke dominerende av seg, bare sånn 'happy dog' rett og slett hehe. Liker at selv med den lille størrelsen så er de så aktive. Mi kan gå timesvis på tur, trener spor med henne, og hun har prøvd litt agillity. En flott rase syns jeg :)

Skrevet

Høres akkurat ut som en sånn hund jeg ønsker meg! Blir hun lett understimulert? Cavalierern min får flere langeturer i uka, ofte løper hun løs, men hender jo det er travle dager hun ikke får mer enn 30 min om dagen osv.

Skrevet

Min erfaring er at de tilpasser seg lett. Min takler uten problem sløve dager innimellom :)

Skrevet

Hmm, virker ikke sånn i rasebeskrivelser... Jeg planlegger minst et år i tid, så er forbredt på å vente lenge på rette valpen, fra rett oppdretter, så skal prøve på best mulig gemytt så klart:)

Men røyting, hvordan er det når det kommer til papillonen?

Skrevet

Ustabilt lynne er ikke noe jeg har lagt merke til iallefall og jeg kjenner mange med rasen. Hatt hannhund før, og har tispe nå. Men finnes helt sikkert noen som har det såklart.

Papillonen har jo ikke underull, så røytinga er ikke så ille syns jeg da.

Skrevet

Har ikkje mykje erfaring med dei, men av det eg har merka meg kan det verke som at dei kan ha eit noko ustabilt lynne.

Det kan godt hende at du har det inntrykket fordi det sitter igjen fra tidligere. Det er jobbet ekstremt mye med gemytt på rasen de siste årene, og slik jeg opplever dem er de stort sett utrolig snille, vennlige hunder. Jeg var selv nøye med dette sa jeg skulle ha valp, og ble overrasket over hvor mye bra det er der ute mtp nettopp dette. Ovenfor andre hunder er de gjerne litt reserverte, men opplever aldri noe bråk de gangene jeg har vært sammen med flere på en gang. De er hunder som stortrives i flokk. Min lille elsker alle andre hunder og er generelt bare blid og glad, dog noe redd små barn. På NKK Drammen i går var det masse papillon sammen, og jeg så ikke noe tull eller bråk i det hele tatt.

Som sagt, gemyttet på rasen er vesentlig forbedret de siste årene. Velger man en oppdretter som har fokus på gemytt skal det være veldig greit å få en valp med godt gemytt også :)

Hmm, virker ikke sånn i rasebeskrivelser... Jeg planlegger minst et år i tid, så er forbredt på å vente lenge på rette valpen, fra rett oppdretter, så skal prøve på best mulig gemytt så klart:)

Men røyting, hvordan er det når det kommer til papillonen?

Det ER viktig å velge oppdretter med omhu. Det kan være greit å forhøre seg med de som allerede har rasen og hvilke erfaringer de har gjort seg, Jeg har ikke hatt rasen så veldig lenge, men jobber til stadighet med å bli bedre kjent med linjer, oppdrettere og individer som jeg ser går i avl rundt om. Så bare å spørre :) Send meg gjerne en PM, så kan jeg i alle fall skrive litt om hvilke oppdrettere jeg sitter med godt inntrykk av.

Ustabilt lynne er ikke noe jeg har lagt merke til iallefall og jeg kjenner mange med rasen. Hatt hannhund før, og har tispe nå. Men finnes helt sikkert noen som har det såklart.

Papillonen har jo ikke underull, så røytinga er ikke så ille syns jeg da.

Enig med deg, røytinga er overkommelig. Jeg virkelig HATER røyting, men dette kan jeg leve med altså. Det er klart at det alltid vil være noe røyting og at det er mer i perioder, men ikke som på en hund med masse underull. Forøvrig en ting å tenke på ved valg av oppdretter/kombiasjon - velg valp etter hunder med korrekt pels, det vil si hunder uten underull. Det finnes dem som har en god del av det, og det er både feil ift standarden og gjør at hunden røyter mer.

De sier at hannene røyter mer "stabilt" enn tispene, da. I forbindelse med løpetid kan det gå av mer pels på tispene.

Skrevet

Det kan godt hende at du har det inntrykket fordi det sitter igjen fra tidligere. Det er jobbet ekstremt mye med gemytt på rasen de siste årene, og slik jeg opplever dem er de stort sett utrolig snille, vennlige hunder. Jeg var selv nøye med dette sa jeg skulle ha valp, og ble overrasket over hvor mye bra det er der ute mtp nettopp dette. Ovenfor andre hunder er de gjerne litt reserverte, men opplever aldri noe bråk de gangene jeg har vært sammen med flere på en gang. De er hunder som stortrives i flokk. Min lille elsker alle andre hunder og er generelt bare blid og glad, dog noe redd små barn. På NKK Drammen i går var det masse papillon sammen, og jeg så ikke noe tull eller bråk i det hele tatt.

Som sagt, gemyttet på rasen er vesentlig forbedret de siste årene. Velger man en oppdretter som har fokus på gemytt skal det være veldig greit å få en valp med godt gemytt også :)

Godt mulig det, men dei eg har møtt på har ikkje vert heilt stabile i vert fall ;)

Skrevet

Godt mulig det, men dei eg har møtt på har ikkje vert heilt stabile i vert fall ;)

Det kan godt tenkes, og det vil alltid finnes individer som ikke er allrighte. Men poenget mitt er at det jeg har inntrykk av er at det ikke er normalen lenger :) heldig vis!

  • Like 1
Skrevet

Har selv en Papillon hann hund på 9 mnd nå. Verdens herligste.

Hadde ikke gjort en flue fortred. Han vokste opp sammen med 5 andre godt voksne Papillon som denne oppdretteren eide, og de er like herlige.

Veldig aktive hunder.

Det er mye energi og utholdenhet i en så liten kropp!

Veldig kosete er dem. Oppmerksomhets syke.

Han skal se alt, høre alt og være med på alt! Veldig smart også. Lærer ting veldig fort og lett å trene med.

Har ingenting negativt å si om denne rasen.

Eneste er at dem er litt bjeffete i starten, men det roer seg ned etterhvert. Min er nå mye flinkere. Også fordi jeg tok godt tak i det fra starten av, og fordi han begynner å vokse opp nå.

Men litt bjeffing regner jeg med at det blir fremover uansett, og det er helt greit. Fordi jeg vet han kun gjør det for å få oppmerksomheten fra noe/noen han ser.

Ikke dominerende i det hele tatt. Lar alle herse med han som de vil, omtrent. Fordi han er bare "med på leken". Bare leken gladgutt det som kun vil leke og gå MASSE turer! : )

Anbefaler virkelig denne rasen. Angrer ikke 1 krone jeg har brukt på min Mikki eller tid. Alt er verdt det. : )

Lykke til med å velge det som passer DEG best! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...