Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

På finn.no eller andre steder hvor man kan legge ut kjæledyra sine for enten omplassering eller salg, så har jeg sett annonser med både 2,3,4,5,og 6-årige hunder lagt ut og som selges til summer over 3000,-

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Vet jo at en omplasseringhund ofte har et gebyr men der er det også summer som gjør at jeg heller ville valgt å kjøpe valp pga liten prisforskjell og omplasseringshundens "bagasje".

Vet ikke om noen har peiling på dette?

Skrevet

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne selge en voksen hund? Er de plutselig mindre verdt fordi de har bikket 24 måneder? :huh: De kan jo fint leve 10 år til og gjerne lenger enn det.

Det var vel forøvrig en lov tidligere som sa at man ikke kunne selge hester over 20 år.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ingen lov som sier at du ikke kan ta betalt for en voksen hund, og det er heller ingen grunn til at du ikke skal kunne gjøre det. I mange tilfeller kan en voksen hund være verdt vel så mye som en valp. Og for mange er det vel verdt å betale for å slippe valpetida.

Skrevet

Uten at jeg har et fnugg av peiling på dette, så har jeg inntrykk av at de dyreste hundene som selges, er "ferdig" trente jakthunder. Som da antageligvis fort kan være bikka 2 år, tror jeg?

Ser ikke helt hvorfor det skulle være ulovlig å selge en hund over 2 år :)

Skrevet

Tror det er mange som ville gitt en god pris på en godt trent familiehund som var noen år :)

Men de fleste hundene som ligger rundt 2 år på Finn er nok ikke akkurat det :D. Likevel ser jeg for meg at det er mange gode brukshundemner som er til omplassering fordi forgje eier ikke klarer å handskes med dem eller de blir for oppfinnsomme for dem :)

  • Like 2
Skrevet

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

  • Like 1
Skrevet

En godt trent jakthund, gjerne med noen titler, selges for langt mer enn et par tusen, og da er de noen år alt :)

Jeg kjøpte en 2åring for langt mer enn et par tusen også. Ser ikke helt problemet med å betale. Hunden er da mer trent, husrein, og man slipper en periode med valpetull :lol:

På hest betaler vi jo mer desto mer trent hesten er :)

Skrevet

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

Nei, og det er vel nettopp her forskjellen ligger - er det en hund som omplasseres på grunn av adferdsproblemer eller andre ting, så er det vel naturlig å ikke betale store summen. Men dersom det er snakk om en ferdigtrent voksen hund, hvor tidligere eier f.eks. ikke har tid lenger men har lagt ned grundig arbeid i hunden, eller kanskje trener opp hunder nettopp for å selge videre ferdig tente hunder, er det snakk om noe helt annet, i mine øyne, enn en omplassering.

  • Like 1
Skrevet

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Skrevet

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Jeg sikter i utgangspunktet til problemhunder eller hunder man raskt vil kvitte seg med av ymse årsaker. Men helt klart, jeg er med på det du sier om at en veloppdragen hund, spesielt om den har stamtavle og papirer i orden, er verdt en viss sin selv om den ikke selges som avls- eller brukshund. Det er vanskelig å sette en klar grense her, såklart. Men jevnt over synes jeg ikke at å betale valpepris for en "vanlig" voksen hund er ok. Det må være noe spesielt med den hunden for den aktuelle kjøperen, for å si det knotete. Grunnen til at jeg synes dette er at mitt inntrykk er at det er litt for mye annonser der ute der det ønskes en god sum for blandinger, hunder med diller osv, kanskje fordi eier prøver seg på å få litt penger i kassa i samme slengen.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Om noen skulle kjøpt en to åring jeg hadde hatt i hus så hadde den blitt solgt langt over kjøpesummen. Antagelivis hadde den alt hatt dels hatt ett meget godt grunnlag for å blir redningshund eller ett b/a program i bruks inne. Selvsagt vil jeg ha bedre betalt for den hunden med tanke på alle timene jeg har brukt for å produsere en halvfabrikat som du omtrent kan hoppe over alt det grunnleggende slitet med. Den hadde sikkert vært testet i alle bauger og kanter også. Det koster litt penger det også.

Skrevet

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Aner ikke hvem som har fortalt deg en sånn skrøne, men det er bare tull, og selvfølgelig har folk lov til å selge hundene sine for det de vil. Uansett alder på hunden. Så lenge markedet er villig til å betale, er prisen rett.

Det er fri konkurranse her i landet, og staten styrer ikke prisen. Ikke på hunder heller. Det skulle tatt seg ut....! :huh:

  • Like 1
Skrevet

var ikke ment som at det var galt å betale mer for en voksen hund enn valp altså, bare så det var klart! ;-)

hadde bare lyst til å få klaring på noe jeg har hørt, og da var jo hundesonen beste stedet å spørre! tusen takk for mange svar, som altså virker mer sansynlig enn det jeg hadde hørt! :-)

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Skrevet

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Man betaler jo det man selv føler er riktig, det er jo kjøperen som bestemmer prisen. Mener man at den er for høy så kan man enten prute eller velge å se på en annen hund istedenfor.

Jeg er i en prosess der jeg skal omplassere min jakthund som er for krevende for meg, men han er svært lovende. Men alt har egentlig ganske lite å si for jeg bryr jeg egentlig bare om at han kommer til et godt hjem som får utnyttet ham. Alternativet mitt er evt. å få tilbake for HD-røntgen som jeg tok av ham i forkant.

  • Like 1
Skrevet

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Det kommer jo an på hunden, hva kjøpern skal bruke den til og hva den egner seg til det. Det er ikke bare utstillingskvalitet som bestemmer prisen.

Men om en hund selges som avlshund, så er det vel ganske logisk at den kan koste litt ettersom kjøpern vil tjene en del penger på den?

Skrevet

Man har stort sett lov til å selge det meste til den prisen noen er villig til å betale for det. Unntaket er ulovlige varer og ting med aldersgrense til mindreårige, såklart.

Skrevet

Jeg betaler gladelig for å slippe valpetiden...Den er grunnleggende oppskrytt, valper er søtest når de sover.

Har betalt flere tusen for flere voksne hunder, både ' problemhunder ' og veldig ukompliserte og greie hunder.

Har aldri angret et sekund.

  • Like 2
Skrevet

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Fordi en voksen potensiell avls/utstillingshund har man gjerne ferdig testet, utstilt noe og har potensial til å gi tilbake noe og er gjerne ferdig utviklet så man slipper å vente igjennom valpetiden for å se om den blir som man ønsker.

Jeg tviler på om noen her inne hadde giddet å feks betale den summen jeg betalte for Simi når jeg kjøpte henne et år gammel for en hund som feks ikke kunne avles på.

Skrevet

Jeg personlig synes at det er bedre at de tar en symbolsk sum for hunden enn om man gir de vekk.. Det siler ut veldig mange useriøse for at de er nødt å betale noen tusenlapper..

  • Like 2
Skrevet
Jeg personlig synes at det er bedre at de tar en symbolsk sum for hunden enn om man gir de vekk.. Det siler ut veldig mange useriøse for at de er nødt å betale noen tusenlapper..

Der er jeg veldig enig. Men syntes det er greit å gi bort dersom man kjenner godt til den som skal ha hunden. Men å legge på finn som gi bort kan tiltrekke feil type, selvom man kan treffe gullkornet også.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...