Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge hund over fyllte 2 år..


Goggis
 Share

Recommended Posts

På finn.no eller andre steder hvor man kan legge ut kjæledyra sine for enten omplassering eller salg, så har jeg sett annonser med både 2,3,4,5,og 6-årige hunder lagt ut og som selges til summer over 3000,-

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Vet jo at en omplasseringhund ofte har et gebyr men der er det også summer som gjør at jeg heller ville valgt å kjøpe valp pga liten prisforskjell og omplasseringshundens "bagasje".

Vet ikke om noen har peiling på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne selge en voksen hund? Er de plutselig mindre verdt fordi de har bikket 24 måneder? :huh: De kan jo fint leve 10 år til og gjerne lenger enn det.

Det var vel forøvrig en lov tidligere som sa at man ikke kunne selge hester over 20 år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ingen lov som sier at du ikke kan ta betalt for en voksen hund, og det er heller ingen grunn til at du ikke skal kunne gjøre det. I mange tilfeller kan en voksen hund være verdt vel så mye som en valp. Og for mange er det vel verdt å betale for å slippe valpetida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har et fnugg av peiling på dette, så har jeg inntrykk av at de dyreste hundene som selges, er "ferdig" trente jakthunder. Som da antageligvis fort kan være bikka 2 år, tror jeg?

Ser ikke helt hvorfor det skulle være ulovlig å selge en hund over 2 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mange som ville gitt en god pris på en godt trent familiehund som var noen år :)

Men de fleste hundene som ligger rundt 2 år på Finn er nok ikke akkurat det :D. Likevel ser jeg for meg at det er mange gode brukshundemner som er til omplassering fordi forgje eier ikke klarer å handskes med dem eller de blir for oppfinnsomme for dem :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt trent jakthund, gjerne med noen titler, selges for langt mer enn et par tusen, og da er de noen år alt :)

Jeg kjøpte en 2åring for langt mer enn et par tusen også. Ser ikke helt problemet med å betale. Hunden er da mer trent, husrein, og man slipper en periode med valpetull :lol:

På hest betaler vi jo mer desto mer trent hesten er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

Nei, og det er vel nettopp her forskjellen ligger - er det en hund som omplasseres på grunn av adferdsproblemer eller andre ting, så er det vel naturlig å ikke betale store summen. Men dersom det er snakk om en ferdigtrent voksen hund, hvor tidligere eier f.eks. ikke har tid lenger men har lagt ned grundig arbeid i hunden, eller kanskje trener opp hunder nettopp for å selge videre ferdig tente hunder, er det snakk om noe helt annet, i mine øyne, enn en omplassering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Jeg sikter i utgangspunktet til problemhunder eller hunder man raskt vil kvitte seg med av ymse årsaker. Men helt klart, jeg er med på det du sier om at en veloppdragen hund, spesielt om den har stamtavle og papirer i orden, er verdt en viss sin selv om den ikke selges som avls- eller brukshund. Det er vanskelig å sette en klar grense her, såklart. Men jevnt over synes jeg ikke at å betale valpepris for en "vanlig" voksen hund er ok. Det må være noe spesielt med den hunden for den aktuelle kjøperen, for å si det knotete. Grunnen til at jeg synes dette er at mitt inntrykk er at det er litt for mye annonser der ute der det ønskes en god sum for blandinger, hunder med diller osv, kanskje fordi eier prøver seg på å få litt penger i kassa i samme slengen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om noen skulle kjøpt en to åring jeg hadde hatt i hus så hadde den blitt solgt langt over kjøpesummen. Antagelivis hadde den alt hatt dels hatt ett meget godt grunnlag for å blir redningshund eller ett b/a program i bruks inne. Selvsagt vil jeg ha bedre betalt for den hunden med tanke på alle timene jeg har brukt for å produsere en halvfabrikat som du omtrent kan hoppe over alt det grunnleggende slitet med. Den hadde sikkert vært testet i alle bauger og kanter også. Det koster litt penger det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Aner ikke hvem som har fortalt deg en sånn skrøne, men det er bare tull, og selvfølgelig har folk lov til å selge hundene sine for det de vil. Uansett alder på hunden. Så lenge markedet er villig til å betale, er prisen rett.

Det er fri konkurranse her i landet, og staten styrer ikke prisen. Ikke på hunder heller. Det skulle tatt seg ut....! :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

var ikke ment som at det var galt å betale mer for en voksen hund enn valp altså, bare så det var klart! ;-)

hadde bare lyst til å få klaring på noe jeg har hørt, og da var jo hundesonen beste stedet å spørre! tusen takk for mange svar, som altså virker mer sansynlig enn det jeg hadde hørt! :-)

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Man betaler jo det man selv føler er riktig, det er jo kjøperen som bestemmer prisen. Mener man at den er for høy så kan man enten prute eller velge å se på en annen hund istedenfor.

Jeg er i en prosess der jeg skal omplassere min jakthund som er for krevende for meg, men han er svært lovende. Men alt har egentlig ganske lite å si for jeg bryr jeg egentlig bare om at han kommer til et godt hjem som får utnyttet ham. Alternativet mitt er evt. å få tilbake for HD-røntgen som jeg tok av ham i forkant.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Det kommer jo an på hunden, hva kjøpern skal bruke den til og hva den egner seg til det. Det er ikke bare utstillingskvalitet som bestemmer prisen.

Men om en hund selges som avlshund, så er det vel ganske logisk at den kan koste litt ettersom kjøpern vil tjene en del penger på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler gladelig for å slippe valpetiden...Den er grunnleggende oppskrytt, valper er søtest når de sover.

Har betalt flere tusen for flere voksne hunder, både ' problemhunder ' og veldig ukompliserte og greie hunder.

Har aldri angret et sekund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Fordi en voksen potensiell avls/utstillingshund har man gjerne ferdig testet, utstilt noe og har potensial til å gi tilbake noe og er gjerne ferdig utviklet så man slipper å vente igjennom valpetiden for å se om den blir som man ønsker.

Jeg tviler på om noen her inne hadde giddet å feks betale den summen jeg betalte for Simi når jeg kjøpte henne et år gammel for en hund som feks ikke kunne avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes at det er bedre at de tar en symbolsk sum for hunden enn om man gir de vekk.. Det siler ut veldig mange useriøse for at de er nødt å betale noen tusenlapper..

Der er jeg veldig enig. Men syntes det er greit å gi bort dersom man kjenner godt til den som skal ha hunden. Men å legge på finn som gi bort kan tiltrekke feil type, selvom man kan treffe gullkornet også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...