Gå til innhold
Hundesonen.no

Å selge hund over fyllte 2 år..


Goggis
 Share

Recommended Posts

På finn.no eller andre steder hvor man kan legge ut kjæledyra sine for enten omplassering eller salg, så har jeg sett annonser med både 2,3,4,5,og 6-årige hunder lagt ut og som selges til summer over 3000,-

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Vet jo at en omplasseringhund ofte har et gebyr men der er det også summer som gjør at jeg heller ville valgt å kjøpe valp pga liten prisforskjell og omplasseringshundens "bagasje".

Vet ikke om noen har peiling på dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden skal man ikke kunne selge en voksen hund? Er de plutselig mindre verdt fordi de har bikket 24 måneder? :huh: De kan jo fint leve 10 år til og gjerne lenger enn det.

Det var vel forøvrig en lov tidligere som sa at man ikke kunne selge hester over 20 år.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ingen lov som sier at du ikke kan ta betalt for en voksen hund, og det er heller ingen grunn til at du ikke skal kunne gjøre det. I mange tilfeller kan en voksen hund være verdt vel så mye som en valp. Og for mange er det vel verdt å betale for å slippe valpetida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten at jeg har et fnugg av peiling på dette, så har jeg inntrykk av at de dyreste hundene som selges, er "ferdig" trente jakthunder. Som da antageligvis fort kan være bikka 2 år, tror jeg?

Ser ikke helt hvorfor det skulle være ulovlig å selge en hund over 2 år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er mange som ville gitt en god pris på en godt trent familiehund som var noen år :)

Men de fleste hundene som ligger rundt 2 år på Finn er nok ikke akkurat det :D. Likevel ser jeg for meg at det er mange gode brukshundemner som er til omplassering fordi forgje eier ikke klarer å handskes med dem eller de blir for oppfinnsomme for dem :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt trent jakthund, gjerne med noen titler, selges for langt mer enn et par tusen, og da er de noen år alt :)

Jeg kjøpte en 2åring for langt mer enn et par tusen også. Ser ikke helt problemet med å betale. Hunden er da mer trent, husrein, og man slipper en periode med valpetull :lol:

På hest betaler vi jo mer desto mer trent hesten er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle overta Chanti som da var 2,5 år, ville jeg helst ikke betale noe pga alderen, men jeg kunne ha strukket meg til et par tusen. Hun ble omplassert, ikke solgt, noe jeg er glad for. Hun var ikke akkurat en superlydig, ferdigtrent hund, som man nok fint kan betale mer for, enn å måtte betale for andre sitt problem.

Nei, og det er vel nettopp her forskjellen ligger - er det en hund som omplasseres på grunn av adferdsproblemer eller andre ting, så er det vel naturlig å ikke betale store summen. Men dersom det er snakk om en ferdigtrent voksen hund, hvor tidligere eier f.eks. ikke har tid lenger men har lagt ned grundig arbeid i hunden, eller kanskje trener opp hunder nettopp for å selge videre ferdig tente hunder, er det snakk om noe helt annet, i mine øyne, enn en omplassering.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som i innlegget over, så er jeg enig i at man betaler for egenskaper og gener man ønsker, ikke for en problemhund. Selv ser jeg ikke det som fullstendig uaktuelt å kjøpe inn nytt blod dersom jeg starter oppdrett av enten en eller begge mine raser med årene. Og hvis jeg da kan betale for å få en merittert hund med de linjene jeg ønsker, attpåtil ferdig helsetestet, så er det jammen verdt pengene det måtte koste dersom jeg vet at dette individet er noe jeg virkelig vil ha inn hos meg. Men om Fido på 5 år selges på finn.no fordi eier ikke lenger har tid til å gå tur med ham, nei da stiller saken seg ganske annerledes. Jeg betaler for gener, stamtavle og egenskaper, ikke for en hund i seg selv.

Jeg synes forøvrig at det er greit om ny eier betaler for eventuelle utgifter i forbindelse med overtakelse, f.eks. omregistrering og slike ting. Å tjene penger på å selge en hund man ikke kan ha lenger blir feil i mitt hode. Men en symbolsk sum som dekker nødvendigheter er jo greit.

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er forskjellen på å kjøpe en helsetesta og meritert voksen hund om du er oppdretter og å kjøpe en voksen, godt oppdratt Fido som eierne har behandla bra, men ikke lenger har tid til å ta seg av når det du ønsker er en enkel og ukomplisert familiehund, men ikke har anledning eller lyst til å få deg valp? I begge tilfeller betaler du for å få den hunden du ønsker. At en fornuftig kjøpssum ikke nødvendigvis trenger være det samme, er jeg med på, men hvorfor er det mer rett å ta betalt for det første eksempelet enn det andre? Sansynligheten for at de som hatt godt oppdratte Fido har brukt minst like mye tid på hunden som de som selger en utstillingspremiert og helsetesta "avlshund". Muligheten for å tjene penger videre er forskjellig selvfølgelig, men ellers?

Jeg sikter i utgangspunktet til problemhunder eller hunder man raskt vil kvitte seg med av ymse årsaker. Men helt klart, jeg er med på det du sier om at en veloppdragen hund, spesielt om den har stamtavle og papirer i orden, er verdt en viss sin selv om den ikke selges som avls- eller brukshund. Det er vanskelig å sette en klar grense her, såklart. Men jevnt over synes jeg ikke at å betale valpepris for en "vanlig" voksen hund er ok. Det må være noe spesielt med den hunden for den aktuelle kjøperen, for å si det knotete. Grunnen til at jeg synes dette er at mitt inntrykk er at det er litt for mye annonser der ute der det ønskes en god sum for blandinger, hunder med diller osv, kanskje fordi eier prøver seg på å få litt penger i kassa i samme slengen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Om noen skulle kjøpt en to åring jeg hadde hatt i hus så hadde den blitt solgt langt over kjøpesummen. Antagelivis hadde den alt hatt dels hatt ett meget godt grunnlag for å blir redningshund eller ett b/a program i bruks inne. Selvsagt vil jeg ha bedre betalt for den hunden med tanke på alle timene jeg har brukt for å produsere en halvfabrikat som du omtrent kan hoppe over alt det grunnleggende slitet med. Den hadde sikkert vært testet i alle bauger og kanter også. Det koster litt penger det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mitt spørsmål er; er dette egentlig lovlig? Jeg har hørt at etter fyllte 2 år kan man ikke selge, men kun gi bort hunden? Strengt tatt lang tid siden jeg fikk høre det så er det noen regler som er endret?

Aner ikke hvem som har fortalt deg en sånn skrøne, men det er bare tull, og selvfølgelig har folk lov til å selge hundene sine for det de vil. Uansett alder på hunden. Så lenge markedet er villig til å betale, er prisen rett.

Det er fri konkurranse her i landet, og staten styrer ikke prisen. Ikke på hunder heller. Det skulle tatt seg ut....! :huh:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

var ikke ment som at det var galt å betale mer for en voksen hund enn valp altså, bare så det var klart! ;-)

hadde bare lyst til å få klaring på noe jeg har hørt, og da var jo hundesonen beste stedet å spørre! tusen takk for mange svar, som altså virker mer sansynlig enn det jeg hadde hørt! :-)

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så ligger jo diskusjonen nå på hvor mye man betaler for hva, og der er det sikkert vanskelig å sette ei grense? Ser poenget å betale mer for en godt trent brukshund,og som noen sier, jo bedre trent, jo mere verdt og der er jeg enig. Men hva med hundene som har ofte (mye) bagasje og problemer? skal man betale valpepris fordi den tidligere eieren sier det? er 5000,- i omplasseringsgebyr mye osv? Tenker at det er ganske individuelt, men kunne vært interessant å høre hva dere ville gjort? :-)

Man betaler jo det man selv føler er riktig, det er jo kjøperen som bestemmer prisen. Mener man at den er for høy så kan man enten prute eller velge å se på en annen hund istedenfor.

Jeg er i en prosess der jeg skal omplassere min jakthund som er for krevende for meg, men han er svært lovende. Men alt har egentlig ganske lite å si for jeg bryr jeg egentlig bare om at han kommer til et godt hjem som får utnyttet ham. Alternativet mitt er evt. å få tilbake for HD-røntgen som jeg tok av ham i forkant.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Det kommer jo an på hunden, hva kjøpern skal bruke den til og hva den egner seg til det. Det er ikke bare utstillingskvalitet som bestemmer prisen.

Men om en hund selges som avlshund, så er det vel ganske logisk at den kan koste litt ettersom kjøpern vil tjene en del penger på den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler gladelig for å slippe valpetiden...Den er grunnleggende oppskrytt, valper er søtest når de sover.

Har betalt flere tusen for flere voksne hunder, både ' problemhunder ' og veldig ukompliserte og greie hunder.

Har aldri angret et sekund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om det er greiere å ta mer for en voksen potensiell avlshund eller utstillingshund enn for en med f.eks tannmangel eller andre "småfeil" som gjør den lite gunstig som avls/utstillingshund?

Fordi en voksen potensiell avls/utstillingshund har man gjerne ferdig testet, utstilt noe og har potensial til å gi tilbake noe og er gjerne ferdig utviklet så man slipper å vente igjennom valpetiden for å se om den blir som man ønsker.

Jeg tviler på om noen her inne hadde giddet å feks betale den summen jeg betalte for Simi når jeg kjøpte henne et år gammel for en hund som feks ikke kunne avles på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes at det er bedre at de tar en symbolsk sum for hunden enn om man gir de vekk.. Det siler ut veldig mange useriøse for at de er nødt å betale noen tusenlapper..

Der er jeg veldig enig. Men syntes det er greit å gi bort dersom man kjenner godt til den som skal ha hunden. Men å legge på finn som gi bort kan tiltrekke feil type, selvom man kan treffe gullkornet også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...