Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er en ganske bastant uttalelse å komme med. Hvilken erfaring har du med problemhunder og hvor lang fartstid har du innenfor yrket? Det jeg synes er enda mer interessant er at du uttaler deg på denne måten over internett om en valp du ikke engang har fått tolket og sett i det virkelige liv.

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.
  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er av den onde sorten som mener at vi har alt for mange bra hunder her i landet til at vi skal tviholde på slike individer som du beskriver her, så jeg ville avlivet og skaffet meg en valp som var

En hund lider ikke av å være død, men en hund som tilsynelatende er så aggressiv har det jo ikke særlig bra! Jeg er helt for å foreta en grundig veterinærundersøkelse, men om dette virkelig er et så s

Jeg føler jo jeg har litt erfaring på dette punktet, dog virker denne valpen en del verre enn min. Jeg har selv en BC som var veldig redd og usikker på alt og alle når jeg fikk henne. Ved ca. 5mnd. al

Guest Kåre Lise
Skrevet

Viss du hadde sitert hele innlegget så hadde du vell også fått med at jeg skrev 'viss vi går ut ifra at start innlegget stemmer' eller noe slikt. Dessuten sier jeg ikke noe om at hunden ikke kan bli bedre, jeg sier at en hund med disse symptomene ikke har det bra med seg selv, og viss den ikke blir bedre med trening så er det bedre og la den slippe. Altså en hund som har slike symptomer, som ikke blir bedre med trening, har det aldrig helt bra med seg selv, uansett hvor mye man sjermer og tilrettelegger. Derav symptomene på at noe er galt.

Kan ikke si jeg får inntrykk av at det foregår noe som helst trening her, tvertimot.
Skrevet

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Skrevet

Syntes det er litt pussig at det ble drama når hundehjelpen(?) valgte å avlive en valp de mente ikke hadde det bra, når de fleste her tydeligvis mener at det er helt greit å knerte valper som ikke er picture perfect - og det kun utifra hva andre har opplevd og vidreformidlet. Men jeg har kanskje litt høyere terskel for avliving, jeg sitter jo sjæl på en bikkje jeg vet ikke nødvendigvis hadde fått bli mer enn 3 år i andres eie...

Ikke har jeg så kynisk syn på hunder heller. De er ikke bruk og kast - og jeg kjenner jeg blir litt kvalm av den "finnes nok av greie bikkjer, så la oss avlive alle som ikke når opp" - attituden. Nei jeg mener ikke at alle skal reddes for en hver pris, men jeg syntes alle fortjener en kjangse - og dette er jo bare en valp.

  • Like 2
Skrevet

Respekt for liv går begge veier i mine øyne.. Klart man skal prøve, men om man går ut ifra at alt som står i startinnlegget er akkurat slik det høres ut, og det ikke blir bedre, så er det ikke noe fint gjort og holde liv i hunden bare fordi man er glad i den. Det er bare egoistisk. En hund med slike problemer vil aldrig ha det helt bra med seg selv.

Man må jo gi det en sjanse før man vet om det blir bedre eller ikke..

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.
Skrevet

Syns rett og slett det høres bra tåpelig ut at man skal avlive en valp... det er en valp liksom.. man kan vel jobbe med det å gi det en sjans før man konkluderer med døden ??

Og igjen.. det er vel ikke mange i tråden som faktisk har sett valpen ??

Skrevet

Jepp. Man skall prøve. Og går det bra så er det jo ingenting som er bedre enn det. Går det ikke bra, ja da bør man faktisk ta mer hensyn til hvordan en slik hund har det, enn sine egne følelser.

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Skrevet

Ut ifra hva du har skrevet til nå, så virka det som om du syntes dem burde avlive valpen nå. Derfor skrev jeg det jeg skrev. Jeg tror heller ikke en slik hund må ha det fælt, selv om den er som den er.

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Skrevet

Jeg har i alle innleggene mine skrevet at man skal prøve først. Jeg har også pressisert at svarene mine er basert på at viss alt i førsteinnlegget stemmer og det ikke hjelper med trening så bør man vurdere avliving.

Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter.. Noe forårsaker jo disse reaksjonene, og de er ikke forårsaket av trygghet og ro. Blir den bra, ja så blir den det og det er jo kjempe bra, men viss den ikke skulle bli bedre så bør man vurdere avliving, synes jeg. Og for og pressisere det enda en gang, dette er basert på den infoen som er gitt i denne tråden. Og svaret er ingen fasit, bare min mening.

Jeg synes ikke det er klart. Selv om hunden har matforsvar, og angriper andre hunder, sier det ikke at den "lever i konstant stress, frykt eller smerte". Min hund utagerer(av frykt) mot alle hunder hun ikke kjenner, men hun er fremdeles rolig og trygg hjemme med oss. Jeg tror ikke hun har vondt av å leve. Denne hunden er verre enn henne, men jeg tror fremdeles ikke at den nødvendigvis har det fælt hele tiden!

Skrevet

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Edit: Og hele tiden har den det kanskje ikke fælt, men hvor går grensen da? ressursforsvar finnes innendør og utendørs. Hunder finnes utendørs, fremmede folk kommer sikkert på besøk..

Guest Kåre Lise
Skrevet

Valpen er 12 uker og har det da helt opplagt ikke bra. Er det virkelig noe og diskutere? Avliv eierne og bli ferdig med det, la valpen få komme til folk som forstår den.

Skrevet

Tja, jeg har også en hund som utagerer mot fremmede hunder, men han var ikke "gal" 14 uker gammel. Synes det er en viss forskjell der altså. Det er også forskjell på 1 problem og mange.

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Skrevet

Som sagt, min hund var mye verre når hun var bare noen få mnd. gammel. Og angrep en 11 år gammel hund(en av vorstehhundene våres) når hun var 4 mnd. gammel. Og vi hadde akkurat de samme problemene. "Aggressiv" og stort(!) matforsvar. Hun beit samtlige av vi som bodde med henne når hun var yngre. Nå(etter jeg har jobba med problemene) er hun en kjempe grei hund med folk hun kjenner, og det er heller ikke noe stort problem å introdusere henne til nye folk.

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...
Skrevet

Da skjønner jeg ikke hva vi diskuterer? Jeg har aldrig nektet for at det kan bli bra, evt bedre. Jeg sier bare at viss det ikke blir bedre...

Jeg bare sa jeg ikke mener en hund har det vondt 24/7 selv om den har problemer :)

Skrevet

Jeg bare sa jeg ikke mener en hund har det vondt 24/7 selv om den har problemer :)

Det har ikke jeg heller sagt. Derimot sier jeg at en hund med store problemer ikke har det bra.
  • Like 1
Skrevet

Dette høres jo ikke lovende ut. Men så har vi her inne ikke møtt denne hunden, så å sitte her å bestemme om det er håp for denne hunden eller ei blir jo helt umulig.

Det høres uansett ut som om eierne av denne hunden bør få råd og veiledning fra noen med erfaring og kompetanse på området.

Skrevet

Det har ikke jeg heller sagt. Derimot sier jeg at en hund med store problemer ikke har det bra.

Nei, men jeg snakker om denne hunden. Eller min hund. Og da sier jeg at jeg ikke nødvendigvis tror de har det dårlig hele tiden.

"Klart en slik hund ikke har det bra? Den lever jo i konstant stress, frykt og/eller smerter..".

Skrevet

Hvordan går det? Jeg skjønner godt at eier ikke har lyst til å avlive, og at man vil gi hunden en sjans. Jeg har vært gjennom det med en hund som ikke ble bedre, og var nok farget av det i svaret mitt. Men selvfølgelig skal man prøve å trene hunden før man tar det skrittet. Jeg tenker at hun bør ta kontakt med en hundeklubb der hun bor, hun får helt sikkert gode råd der. Det kan godt være at eierens redsel for at "nå skjer det" blir merket av hunden og den derfor reagerer slik hun forventer, altså med angrep og aggresjon. Sier ikke at det er slik, men hvis det er slik, så kan man ved å endre eiers forventning og reaksjon også endre valpens reaksjon og handling.

Håper det går bra!

En artikkel her på sonen om hundeaggresjon:

http://hundesonen.no/hundetips/aggresjon.html

Skrevet

Lettpåvirkelige soniser..

ja det er SKREMMENDE...

og i tillegg så kaller man det " la den få slippe" det er en valp! gi den ivertfall en sjanse før man dreper dyret. Hunder er svært tilpassningsdyktige...

Nei, det er ikke SKREMMENDE, men forhastet. De aller fleste av oss her inne har en viss erfaring med aggressive hunder, og det er som regel ikke noe som plutselig dukker opp når bikkja er voksen, man får mange tegn på at ikke alt er som det skal fra valper er liten av. At hunder er tilpasningsdyktige er det ingen tvil om, men det fordrer at de er rett skrudd sammen i hodet. En valp som oppfattes som så aggressiv som i startinnlegget her, er vel sannsynligvis ikke helt rett skrudd sammen.

Det jeg reagerte på, er hvor lett man anbefaler avlivning av en valp de ikke har sett, ikke at man kan finne på å avlive en 14 uker gammel valp. Noen er bare ikke liv laga, og de fortjener faktisk å få slippe - ja, nettopp, slippe. Jeg har vært borte i valper/hunder jeg har tenkt at kanskje hadde hatt det bedre på den andre siden av regnbuebroa, men jeg ville vel neppe anbefalt avliving på bakgrunn av hva noen andre fortalte om en hund. Ikke det at jeg tror Cams og eieren av valpen tar feil, men jeg veit ikke, og jeg foretrekker å vite før jeg anbefaler avliving. Og det heter å avlive, ikke drepe. Det blir litt for fjortis-dramatisk for meg. At vi kan avlive dyr som lider, er et gode.

Skrevet

Jeg har stor respekt for liv, men det betyr ikke at alt bør få leve av den grunn. Det handler om livskvalitet, noe jeg også setter svært høyt og det skal gjelde for både hund og eier, for ikke å snakke om omgivelsene. Noe av det beste med å ha hund er at det er kjekt. En hund som opptrer aggressivt fra dag én er ikke kjekt.

Jeg vet ingen ting om denne valpen som beskrives, men jeg har vært med på avliving av valper selv, nettopp pga av aggresjon. Når en valp starter sin tilværelse med å være superaggressiv, så er det noe som ikke stemmer i det hele tatt, og det kan være både tungt og nesten umulig å jobbe med. Nei, jeg unner ingen en sånn hund, og den som velger avliving i en slik situasjon har min forståelse.

  • Like 1
Skrevet

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert. Skulle tatt seg ut at valpen viste aggressjon mot mor og søsken?? Det de derimot kan er å opparbeide en aggresjon dersom de f.eks er usikker-dominant. Dette eskalerer og hvis eierne ikke vet hvordan de skal takle de tidlige symptomene, så har de en jobb å gjøre. Selvfølgelig er det ikke noe stas å ha eller vise fram en hund som viser "aggressiv" (jeg synes det er et sterkt ord å putte på en hund og ofte kan det være andre tegn man ikke ser) adferd mot eierne eller mennesker generelt, men en hund som ikke får nok aktivisering og utfordringer vil lage sine egne, og i dette tilfellet kan ressursforsvaret vist seg å være utveien for denne hunden. For alt vi vet, kanskje den har flere små problemer som ikke blir lagt merke til og det eneste som blir sett er flekking av tenner, bitt og knurr?

Som jeg skrev i et tidligere innlegg skylder eierne seg selv og hunden å lære lesing av språket, ta kontakt med en adferdsterapaut etter vet.undersøkelsen og få orden på livet dens. Og selv om flere her inne synes avlivning er utveien, så synes jeg at man som et intelektuelt og smart vesen vet bedre enn lettvindte utveier og kan prøve å fokusere på det som er bra ved hunden og jobbe med problemområdene. Så og si ingen hunder blir perfekte uten trening, det tror jeg alle eller mange her inne kan relatere til så ta en god kikk på hvordan man opptrer foran hunden og ikke tenkt så trangsynte baner.

Skrevet

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert.

Neivel? Så hunder kan ikke bli født med sykdommer som gjør de aggressive? Hunder kan ikke ha en så dårlig genetisk pakke at de er aggressive fra valpekassa av?

Greit å vite..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hunder blir ikke født aggressive. Enten blir de oppfordret eller så skjer det sakte men sikkert.

De blir kanskje ikke født aggressive, men det er helt klart valper som blir født med en så dårlig genetikk at de vil utvikle aggressivitet uansett hvor god oppvekst de får. Det er også valper som fra veldig ung alder må leve med store fysiske smerter og sykdommer som gjør at de vil utvikle aggresjon uavhengig av trening og sosialisering.

Jeg har ikke tenkt å si noe som helst om hva som bør gjøres med denne valpen, det overlater jeg til folk som faktisk har sett den. Men jeg lurer iblandt litt på dette med at hunder som vi opplever som et problem alltid har det bedre om de blir avliva. Jeg er ikke så sikker på at en hund med ekstremt matforsvar osv nødvendigvis har det bedre som død. Eller en hund som er redd i visse situasjoner. Husk, for den enkelte hunden betyr livet alt. Alle vesner gjør det de kan for å overleve. At en død hund ikke lider er en annen sak. At den ikke lider, betyr ikke at den ønsker det og at det er det beste for den.

På den andre siden mener jeg hensynet til samfunnet og alle mennesker en aggressiv hund møter gjennom livet bør tas hensyn til også. Bør man alltid vente til de har bitt? Hva med den stakkars ungen som i et ubevokta øyeblikk tumler bort til en ekstremt mataggressiv hund samtidig som eiern ser vekk et sekund og hunden akkurat har funnet et kyllingbein i grøftekanten? Man kan ikke alltid følge med 100% og kontrollere alle situasjoner og ressurser 100%. Man kan ikke alltid beskytte en redd hund 100% heller. Iblandt mener jeg ansvaret for å forebygge at ulykker skal skje, er viktigere enn å gi en hund som man vet vil bite i en del situasjoner for mange sjangser. At hunden har det bedre død er nok i mange tilfeller en unnskyldning (og helt sikkert i noen tilfeller riktig) og en måte og rettferdiggjøre en dårlig samvittighet på, men det betyr ikke at avgjørelsen om å avlive aggressive hunder er feil.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...