Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund tenker du på om jeg skriver dette:


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

Takk for utfyllende svar her. Tror nok Jaktlabb er mer etter min smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så flink på de forskjellige delene i psykologien ser jeg. hehe Takk for litt oppklaring. Jo mot må vi ha en god dose av. Syns det er utrolig vanskelig... hu jeg har nå er ei pyse på enkelte ting, men så plutselig så overasker hun meg også. Det kan smelle bomber rundt henne og hun bryr seg ikke, men gud forby om noen hun ikke kjenner står og ser på henne :D

Jeg vil nok anbefale at du setter deg inn i litt mentalitet og slikt før du setter noen særlige krav, evt så må du fortelle oppdrettere hva du ønsker og håpe at de vet hva de skal se etter ;) hehe

Men det handler mye om hvilken nivå du skal ha ting også. Vil du bare ha en hund som fungerer i hverdagen, så kan de fleste hunder det som har litt god mentalitet. Skal du ha det litt ekstra, ja da krever det mer av deg også og valgalternativene dine snevres inn.

Hva tenker jeg når jeg leser det TS skriver:

Da skal du ha flaks! ;)

Man behøver ikke å ha flaks.. Jeg har en ypperlig brukshund som er med på det meste av aktiviteter og heller ikke er særlig miljøberørt av noe. Men det skal også sies at hun er nok ikke en hund for fleste parten :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de som har svart labrador og golden av jaktlinjer :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

Det var dumt. Stor, mener du Stord?

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Av jaktgolden og jaktlabbe, så er det nok labben som tiltaler meg best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

Ja, det er jo det jeg også har hørt, at bruksvarianten faktisk kan være lettere å ha med å gjøre i enkelte situasjoner. Og at det er hunder som er kjekkere å jobbe med fordi de stort sett er lettere å belønne.

Takker for masse flotte svar her! Spennende å lete etter hund, kommer nok noen slike rasetråder fra meg innimellom, siden det er noen år til ny hund kommer i hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, glemte det med Beaucheron.... har bare sett dem på utstliing tror jeg. Føler det er litt gambling med en rase som er så ukjent i Norge? Har også hørt at det er mye HD på dem?

Ikke noe spesielt mye HD på Beauceron kontra andre raser på dennes størrelse.

Rasen er ikke så kjent i Norge, men med god hjelp av erfaren oppdretter til enten å velge valp fra Norge eller hente inn fra andre land, så ser ikke jeg på det som gambling da. Men, forstår jo at andre kan gjøre det om man ikke kjenner så mye til de, linjer osv. Det er klart lettere med en rase som er mer utbredt.

Ang Schäfer, så er det de som avler på hunder som har sterk og god psyke. Vet om et par fra Skogstrollet f.eks som ikke bare er lekre å se på, men som også er meget gode arbeidshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Nå skal jeg ikke skryte på meg vanvittig mye kunnskap, men jeg tror aldri jeg har hørt noe sånt om jaktgolden. For oss var det viktig å fæ en mentalt sterk hund denne gangen etter et nervevrak av en toller, og valget falt på jaktgolden. Vi har en fra Solsvingen, og de har vært til Sverige og mentaltestet sine hunder - med gode resultater hver gang.

Vår er i alle fall utrolig sterk mentalt. Han tar alt på strak arm, null stress. Og han reagerer med nysgjrrighet på alt. Selv har vi jobba endel med motivasjonen på han da den var litt laber - men sånn var ikke søsknene hans. De jaktgoldenene jeg kjenner til er noen skikkelige arbeidsjern.

Det som kjennetegner vår sånn ellers er at han er utrolig sosial, utadvendt, sjarmerer alle på sin vei, til helst være med på alt. Han er en skikkelig godgutt som er rolig og behagelig inne og morsom å ha med seg ut på tur, trening og lignende!

Jeg synes forresten golden passer alle kriterieriene dine. Sent from my GT-N7000 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...