Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund tenker du på om jeg skriver dette:


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

Takk for utfyllende svar her. Tror nok Jaktlabb er mer etter min smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så flink på de forskjellige delene i psykologien ser jeg. hehe Takk for litt oppklaring. Jo mot må vi ha en god dose av. Syns det er utrolig vanskelig... hu jeg har nå er ei pyse på enkelte ting, men så plutselig så overasker hun meg også. Det kan smelle bomber rundt henne og hun bryr seg ikke, men gud forby om noen hun ikke kjenner står og ser på henne :D

Jeg vil nok anbefale at du setter deg inn i litt mentalitet og slikt før du setter noen særlige krav, evt så må du fortelle oppdrettere hva du ønsker og håpe at de vet hva de skal se etter ;) hehe

Men det handler mye om hvilken nivå du skal ha ting også. Vil du bare ha en hund som fungerer i hverdagen, så kan de fleste hunder det som har litt god mentalitet. Skal du ha det litt ekstra, ja da krever det mer av deg også og valgalternativene dine snevres inn.

Hva tenker jeg når jeg leser det TS skriver:

Da skal du ha flaks! ;)

Man behøver ikke å ha flaks.. Jeg har en ypperlig brukshund som er med på det meste av aktiviteter og heller ikke er særlig miljøberørt av noe. Men det skal også sies at hun er nok ikke en hund for fleste parten :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de som har svart labrador og golden av jaktlinjer :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

Det var dumt. Stor, mener du Stord?

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Av jaktgolden og jaktlabbe, så er det nok labben som tiltaler meg best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

Ja, det er jo det jeg også har hørt, at bruksvarianten faktisk kan være lettere å ha med å gjøre i enkelte situasjoner. Og at det er hunder som er kjekkere å jobbe med fordi de stort sett er lettere å belønne.

Takker for masse flotte svar her! Spennende å lete etter hund, kommer nok noen slike rasetråder fra meg innimellom, siden det er noen år til ny hund kommer i hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, glemte det med Beaucheron.... har bare sett dem på utstliing tror jeg. Føler det er litt gambling med en rase som er så ukjent i Norge? Har også hørt at det er mye HD på dem?

Ikke noe spesielt mye HD på Beauceron kontra andre raser på dennes størrelse.

Rasen er ikke så kjent i Norge, men med god hjelp av erfaren oppdretter til enten å velge valp fra Norge eller hente inn fra andre land, så ser ikke jeg på det som gambling da. Men, forstår jo at andre kan gjøre det om man ikke kjenner så mye til de, linjer osv. Det er klart lettere med en rase som er mer utbredt.

Ang Schäfer, så er det de som avler på hunder som har sterk og god psyke. Vet om et par fra Skogstrollet f.eks som ikke bare er lekre å se på, men som også er meget gode arbeidshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Nå skal jeg ikke skryte på meg vanvittig mye kunnskap, men jeg tror aldri jeg har hørt noe sånt om jaktgolden. For oss var det viktig å fæ en mentalt sterk hund denne gangen etter et nervevrak av en toller, og valget falt på jaktgolden. Vi har en fra Solsvingen, og de har vært til Sverige og mentaltestet sine hunder - med gode resultater hver gang.

Vår er i alle fall utrolig sterk mentalt. Han tar alt på strak arm, null stress. Og han reagerer med nysgjrrighet på alt. Selv har vi jobba endel med motivasjonen på han da den var litt laber - men sånn var ikke søsknene hans. De jaktgoldenene jeg kjenner til er noen skikkelige arbeidsjern.

Det som kjennetegner vår sånn ellers er at han er utrolig sosial, utadvendt, sjarmerer alle på sin vei, til helst være med på alt. Han er en skikkelig godgutt som er rolig og behagelig inne og morsom å ha med seg ut på tur, trening og lignende!

Jeg synes forresten golden passer alle kriterieriene dine. Sent from my GT-N7000 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...