Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund tenker du på om jeg skriver dette:


HeraHiromi
 Share

Recommended Posts

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt har vært alt annet enn nervesvake. Jeg har da hovedsaklig møtt hunder fra Jacklaines, Solsvingen, Vassruggen og Doubleuse :)

Om du skal til Bergen så må du bare gi en lyd hvis du vil møte kelpietrollet :)

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Det er definitivt ikke nerver som er den største utfordringen for de fleste jaktgoldens. Ville heller vært bekymret for allergier og skjelettplager, men det ser ut til å bedres :) Slik jeg opplever jaktgoldens, er de mindre førervare/mer selvstendig enn en sammenlignbar labrador, men enkelte kan kanskje virke myke eller til og med nevrotiske fordi de ikke er like sanset. Du kan si de er litt mer som flat coated retriever i oppførselen, masse energi og glede. Men akkurat det avhenger veldig av linjer. Avlen av jaktgolden ser for meg ut til å være mer rettet mot selvstendig arbeid (selvstendig søk, markering, etc), mens labradorene ser ut til å være tilpasset tettere arbeid med fører (f.eks. dirigering) og ser gjerne ut til å være lettere å styre, noe som også kan innebære at de trenger mer førerstøtte.

Når det er sagt, finnes det langt flere jaktlabradorer enn jaktgoldens i skandinavia, og derfor er det nok lettere å finne det du ønsker i en hund hos labbisene. Det er stor variasjon innenfor linjene; alt fra "normale" retrievere med litt mer behov for å holde ting i munnen til jaktmaskiner (men alle skal ha god avknapp og være behagelige familiehunder - dersom de får brukt seg).

Ellers vil jeg tro at begge rasene vil passe utmerket til det du skisserer - det er bare å finne ut hvilke linjer du liker best og som passer best til ditt behov :)

Takk for utfyllende svar her. Tror nok Jaktlabb er mer etter min smak :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så flink på de forskjellige delene i psykologien ser jeg. hehe Takk for litt oppklaring. Jo mot må vi ha en god dose av. Syns det er utrolig vanskelig... hu jeg har nå er ei pyse på enkelte ting, men så plutselig så overasker hun meg også. Det kan smelle bomber rundt henne og hun bryr seg ikke, men gud forby om noen hun ikke kjenner står og ser på henne :D

Jeg vil nok anbefale at du setter deg inn i litt mentalitet og slikt før du setter noen særlige krav, evt så må du fortelle oppdrettere hva du ønsker og håpe at de vet hva de skal se etter ;) hehe

Men det handler mye om hvilken nivå du skal ha ting også. Vil du bare ha en hund som fungerer i hverdagen, så kan de fleste hunder det som har litt god mentalitet. Skal du ha det litt ekstra, ja da krever det mer av deg også og valgalternativene dine snevres inn.

Hva tenker jeg når jeg leser det TS skriver:

Da skal du ha flaks! ;)

Man behøver ikke å ha flaks.. Jeg har en ypperlig brukshund som er med på det meste av aktiviteter og heller ikke er særlig miljøberørt av noe. Men det skal også sies at hun er nok ikke en hund for fleste parten :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer de som har svart labrador og golden av jaktlinjer :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært inne og sett på hunden din. Den er helt herlig :) Ser du driver med Agility, kommer du på Agilityuken som skal være i Stavanger i Junli? (jeg bor i Stavanger) Skal nok bort å se på der tenker jeg :)

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har møtt, og det er etter hvert en del er VELDIG varierende psyke på. Har sett bikkjer av denne typen i begge ender av skalaen og flere der enn av dem man finner på midten. Ikke noe jeg ville gamblet på.

Siden du har vært innom schæfer en del ganger tidligere, HeraHiromi, så er det faktisk også denne rasen jeg vil anbefale deg. (Hvorfor kjøpte du forresten HG?) Og da av brukslinjer, uten tvil. Kontakt en gjerne Cathrine ved kennel XO hvis du trenger onfo om linjer som kan passe deg. Ellers sitter Knut ved kennel Vargfjell, på uvurderlig kunnskap angående linjer, kombinasjoner og enkeltindivider. Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å kontakte dem. Det er MITT heteste tips. Hvis det er en ordentlig allround bruks- og familiehund du ønsker deg, og siden den du allerede har nå ikke innfrir (?).

Jeg har fortsatt til gode å se en rottis, dobermann eller HG for den del, som er frisk, stabil mentalt OG bruksdugelig (dvs utholdende på et akseptabelt nivå med balanserte drifter og gode nerver) på en gang. Dessverre.

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Heisann, kan ikke si meg uenig nei! :P

Har dessverre ikke ferie når Agilityuken er så jeg skal ikke nedover da, men vi skal til Stor neste helg. :)

Det var dumt. Stor, mener du Stord?

Er litt nysgjerrig på hvor du har møtt de? Har trent i Retrieverklubben siden 2002 og i løpet av den periode har jeg møtt 1 hannhund som har vært veldig svak. Den kom seg riktignok betraktelig etter 1 år i nytt hjem, med en god dose trening.

Har også møtt 1 tispe som var på kanten til å være svak mentalt.

Til TS;

Jeg har selv hatt jaktlabbe, hun kom til meg når hun var knappe 5 år.

En veldig trivelig frøken. Førermyk, men med motor som holdt lenge. Det endte stort sett med at jeg var ferdig med trening lenge før henne :P Og utifra hva jeg har sett til nå var hun en ganske typisk jaktlabbe. Kunne gjerne ha hatt en sånn igjen :)

Av jaktgolden og jaktlabbe, så er det nok labben som tiltaler meg best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvorfor valgte jeg HG... klarer ikke svare skikkelig på det tror jeg. Fasinert er vel ordet. etter å ha siktet meg inn på Schæfer fant jeg så mye HD, sykdom og gud vet hva. Jeg hadde bestemt meg for bruksvarianten, men fikk kalde føtter. Var redd for at det ble for mye for oss. Etter å ha sjekket stamtavler og div tester opp og ned i mente bestemte vi oss for et kull fra en oppdrettere av utstillingsschæfer, desverre fikk vi høre noe som gjorde at vi måtte slå det fra oss igjen.

Jeg hadde kikket på HG tidligere på nettet og tankene datt tilbake på den. Fikk tips om en oppdretter i DK, vi dro dit, møtte min tispes mor og mange andre HG. Jeg var solgt :heart: Ingen valper var der da så det var ikke det :P

Jeg har dager der jeg angrer meg i hel, så har jeg dager der jeg er superglad for at vi ikke har en bruksschæfer som vi ikke klarer å tilfredsstille. Hera er veldig behagelig å ha i hus og tar besøk i mot med glede. Hun tåler unger som hiver seg over henne i gledesrus fordi de blir så glad for å se en "isbjørn"

Men hun har sine sider som har gjort at jeg har hatt tårer og tenners gnissel, orker ikke gå i detalj. Om man leser bloggen min så dukker det opp et og annet frustrasjons inlegg :P

Bruksschæfer er rasen som dukker opp om og om igjen, så det er godt mulig det er netopp det det blir om noen år, når barna er større og ikke gidder å tilbringe så mye tid med "gamlingene" :D

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, jeg forstår, og jeg kan jo bare si deg, du er ikke alene om å velge nettopp HG for å få en litt "mildere" schæfer. Min erfaring med bruksavlede hunder kontra utstillingsavlede er, i hvert fall pr i dag at driftene hos en showhund gjerne er til stede, de er bare så ubalanserte og skeivfordelte (noe som kan gi en veldig driftig hund, bare ikke en god en). Og så aner man virkelig ikke hva man får, takket være upassende kombinasjoner som ofte kan gi svært ujevne kull. Hos brukshundene er det lettere å velge seg en passende valp fordi oppdrettere som gjør kombinasjonene (hyppigere enn showoppdretterne, er MITT inntrykk) ofte vet mer om linjene og kombinasjonen de gjør.

Man kan få mye forskjellig hvis man kjøper bruksavlet hund altså, men min erfaring er at de er ikke mer krevende enn en showschæfer, heller motsatt, fordi drifter er optimalt fordelt. Har f eks en venninne med to små barn og tre bruksschæfere (hun har hatt HG også, btw), og fordi hundene er balanserte og fine så fungerer gjengen optimalt.

Ja, det er jo det jeg også har hørt, at bruksvarianten faktisk kan være lettere å ha med å gjøre i enkelte situasjoner. Og at det er hunder som er kjekkere å jobbe med fordi de stort sett er lettere å belønne.

Takker for masse flotte svar her! Spennende å lete etter hund, kommer nok noen slike rasetråder fra meg innimellom, siden det er noen år til ny hund kommer i hus :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, glemte det med Beaucheron.... har bare sett dem på utstliing tror jeg. Føler det er litt gambling med en rase som er så ukjent i Norge? Har også hørt at det er mye HD på dem?

Ikke noe spesielt mye HD på Beauceron kontra andre raser på dennes størrelse.

Rasen er ikke så kjent i Norge, men med god hjelp av erfaren oppdretter til enten å velge valp fra Norge eller hente inn fra andre land, så ser ikke jeg på det som gambling da. Men, forstår jo at andre kan gjøre det om man ikke kjenner så mye til de, linjer osv. Det er klart lettere med en rase som er mer utbredt.

Ang Schäfer, så er det de som avler på hunder som har sterk og god psyke. Vet om et par fra Skogstrollet f.eks som ikke bare er lekre å se på, men som også er meget gode arbeidshunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er Jaktgolden? Har lest at det er mange nervesvake individer, kan det stemme?

Nå skal jeg ikke skryte på meg vanvittig mye kunnskap, men jeg tror aldri jeg har hørt noe sånt om jaktgolden. For oss var det viktig å fæ en mentalt sterk hund denne gangen etter et nervevrak av en toller, og valget falt på jaktgolden. Vi har en fra Solsvingen, og de har vært til Sverige og mentaltestet sine hunder - med gode resultater hver gang.

Vår er i alle fall utrolig sterk mentalt. Han tar alt på strak arm, null stress. Og han reagerer med nysgjrrighet på alt. Selv har vi jobba endel med motivasjonen på han da den var litt laber - men sånn var ikke søsknene hans. De jaktgoldenene jeg kjenner til er noen skikkelige arbeidsjern.

Det som kjennetegner vår sånn ellers er at han er utrolig sosial, utadvendt, sjarmerer alle på sin vei, til helst være med på alt. Han er en skikkelig godgutt som er rolig og behagelig inne og morsom å ha med seg ut på tur, trening og lignende!

Jeg synes forresten golden passer alle kriterieriene dine. Sent from my GT-N7000 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...