Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen flere som har det sånn? Hvordan løser dere det? Nei, det er ikke varmt her oppe og det som gjør at jeg mister matlysten :P Dette er litt merkelig og rart for meg som alltid har vært ekstremt glad i mat osv...

Jeg kjenner at tanken på søtt er kvalmende, knekkebrød/brød går ikke. Blir dårlig av tanken på egg. Spiser litt pålegg egentlig, og litt rent kjøtt og ris hvis vi har det til middag. De to siste ukene har jeg spist ekstremt lite, noe som absolutt ikke er bra for kroppen og jeg kjenner jo at jeg er i spareblus.

Bare tanken på mat generelt er egentlig litt kvalmende.

(Nei, jeg er ikke gravid før noen begynner med det.)

jepp, jeg har vært hos legen og fått vitamin og jern sprøyte blandt annet. Men det har ikke hjulpet på matlysten.

Hvis jeg tvinger i meg mat når jeg kjenner at jeg virkelig ikke klarer å spise kommer det bare i retur :/

Skikkelig ond sirkel dette føler jeg.

Guest Jonna
Skrevet

Selv spiser jeg endel frukt når det er varmt. Ha det kaldt i kjøleskapet frukt med mer næring i og ikke bare vann. Slikt som Mango, plommer o.l.

Avokado sammen med feks spekemat gir også endel næring og er lett å fordøye.

Skrevet

Jeg kjenner følelsen. Det jeg gjør er å spise bitte litt ofte for å jobbe opp matlysten. Da spiser jeg akkurat lite nok til at det ikke kommer opp.

Jo lengre du går uten å spise jo mer forsvinner matlysten.

Skrevet

Selv spiser jeg endel frukt når det er varmt. Ha det kaldt i kjøleskapet frukt med mer næring i og ikke bare vann. Slikt som Mango, plommer o.l.

Avokado sammen med feks spekemat gir også endel næring og er lett å fordøye.

Avokado og spekemat hørtes faktisk veldig godt ut, det skal kjøpes inn! Takk :)

Frukt klarer jeg desverre ikke.. Jeg har prøvd meg på både banen, mango og jordbær (som vanligvis er mine favoritter) men alt sammen bare vokser i munn...

Og så det er sagt, det er IKKE varmt her, så det er ikke grunnen til manglende matlyst :lol:

Jeg kjenner følelsen. Det jeg gjør er å spise bitte litt ofte for å jobbe opp matlysten. Da spiser jeg akkurat lite nok til at det ikke kommer opp.

Jo lengre du går uten å spise jo mer forsvinner matlysten.

Tror jeg skal prøve det med å småspise bittelitt hele tiden nå de neste dagene, om det bare er en bit av pålegg eller lignende.. Takk! (At jeg ikke har tenkt på det selv, herregud.. Greit med innputt fra andre :P )

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen ja. Jeg har gått til innkjøp av pulver fra apoteket.Måltidserstater er det vel av noe slag. Klarer jeg få i meg det til frokost er det lettere å få til å spise litt vanlig mat utover dagen. Kan se hva det heter hvis du er interessert.

Er det mye stress for deg nå? eksamen?

Det kan være med på å gjøre det vanskelig å få ned maten

Skrevet

Jeg har lite matlyst bare hvis jeg er lei meg for noe eller bekymret. (Siden jeg vanligvis er optimistisk og i godt humør ser jeg ut som jeg gjør :P ).

Av og til kan man være smådeppa og oppgitt uten å egentlig være helt klar over det. Man er bare mer tiltaksløs og mindre glad enn vanlig. Kan det være noe sånt?

Skrevet

Kjenner meg godt igjen i beskrivelsen ja. Jeg har gått til innkjøp av pulver fra apoteket.Måltidserstater er det vel av noe slag. Klarer jeg få i meg det til frokost er det lettere å få til å spise litt vanlig mat utover dagen. Kan se hva det heter hvis du er interessert.

Er det mye stress for deg nå? eksamen?

Det kan være med på å gjøre det vanskelig å få ned maten

Jeg har lite matlyst bare hvis jeg er lei meg for noe eller bekymret. (Siden jeg vanligvis er optimistisk og i godt humør ser jeg ut som jeg gjør :P ).

Av og til kan man være smådeppa og oppgitt uten å egentlig være helt klar over det. Man er bare mer tiltaksløs og mindre glad enn vanlig. Kan det være noe sånt?

Har prøvd de måltidserstatterene, men de smaker jo verre enn mat jo :lol: Kanskje jeg skal kjøpe inn noen og prøve å tvinge dem i meg hver morgen uansett, så jeg har fått i meg noe.

Ikke noe eksamen nei, men tror kanskje dere begge er inne på noe... Jeg er jo litt stressa&deppa fordi vi enda bor her oppe, ting ikke har løsnet enda med nytt bosted og mannen sin jobb. Det er ikke noe jeg tenker på i hverdagen egentlig, men kanskje det ligger i underbevistheten min? Hmmm.

(Også er jeg deppa pga av gråværet her da hehe) Men rart, før så spiste jeg jo mer når jeg var deppa eller stressa :)

Smoothies er redningen for meg når matlysten forsvinner - raskt, enkelt og næringsrikt.

Jeg prøvde idag. Grøss. Ble en tykk masse som bare ville opp igjen.

Skrevet

Jeg synes nutridrinkene fungerer bra, men av en eller annen grunn er det bare den med banansmak jeg får i meg. Det pulveret jeg bruker nå smakte ikke noe godt de første gangene, men nå fungerer det ok å få det ned. Ett tips er å snakke med noen på tlf når du skal drikke det. Da blir man gjerne mindre stresset (om mans snakker med ei god vennine eller noe) og drikker fortere for å kunne snakke igjen:-)

Sånne ting kan nok ligge i underbevistheten ja. Håper matlysten snart kommer tilbake hos deg. Er ett herk når man sliter så med å få i seg mat som er så viktig. Prøv også å drikk lit juice

Guest lijenta
Skrevet

Mange grunner til å miste matlyst.

Etter hva jeg husker så misstrivdes du der du er og står forran store omveltinger men vet ikke når Det kan være en årsak. Stress som ble nevnt. Følelser setter seg i kroppen

Men for å få i meg noe mat så har jeg gjerne tenkt små måltider med noe som frister der og da. Hva med de måltidserstatterne som er bare sjokolade og sant som finnes fra Fedon og (husker ikke dem andre, men finnes i matbutikker og apotek) Litt grønsaker kuttet opp og lagt i en skål med vann, Da holder dem seg over lengere tid og en liten bit av en gulelrot er mye bedre en ingen ting og lett å plukke fram. Nøtter som ikke er salte og mandler.

Nok drikke er også vesentlig. Hvis du blir kvalm når du spiser så prøv å ta et glass med vann og litt sitron og drikk det samtidig med at du spiser det du klarer. Det å tvinge seg er ikke altid lurt det heller for mislykkes du så kan det bli værre med maten. Sett små virkelig små og ofte mål for har du lykes en gang så er det litt lettere å lykkes en gang til. Hva med Klementiner får du tak i noen nå? så kan du jo teste å spise en halv og se hvordan det går. Du kan også spise litt salat for eks to blader av crispisalaten.

Jep har hatt mye problemer med maten og det som har vært mest velykket her har vært å la andre servere et lite måltid som ser bra ut, sette seg mål om å spise lite av gangen, spise det en tror og håper en har lyst på(merksnodige retter noen ganger men det er mer viktig at en har klart å få i seg mat)

En periode så klarte jeg å komme i gang igjen å spise hvis jeg spiste en pose popkorn.

Skrevet

Jeg har hatt det sånn i noen perioder de siste årene og da er det eneste som hjelper å gå på butikken for å kikke, søke på nette eller tenke gjennom alt jeg kommer på av mat og se om det er noe som jeg kjenner at JA det vil jeg ha! Jeg er mye dårlig for tiden og da forsvinner matlysten og det er lite som frister men kylling gjerne stekt i sånn poseting med krydder er noe jeg synes er godt og klarer å spise. Ja for min del er det vell bare å finne den tingen som jeg virkelig har lyst på når ingenting annet frister, men hvis det faktisk ikke er noen ting som frister så er det ikke så godt nei :(

I dag skal i hvert fall jeg ha grillet kylling!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...