Gå til innhold
Hundesonen.no

Tur på Gullfjellet


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg var ute av døren klokken ti på halv 7 i morges, og kom hjem halv 8 i kveld. Tiden i mellom ble brukt på en herlig tur fra Totland til Gullbotn, over Gullfjellstoppen. Vi skulle visst hatt ski, for vi vasset i snø over Gullfjellet, men hva betyr den slags når været er som det er?

Litt bilder fra dagen. Beklager FB-kvalitet.

562406_293961717361262_100002423095447_633712_2090177688_n.jpg

Utsikt fra Livarden. Vi går mot de snødekte toppene i horisonten.

546564_293961780694589_100002423095447_633713_612928519_n.jpg

Tullehermes og turkompis.

389210_293961830694584_100002423095447_633714_1251355490_n.jpg

Hele vide verden foran oss.

546401_293961877361246_100002423095447_633715_1116079980_n.jpg

Første vannstasjon.

537712_293961990694568_100002423095447_633717_1671973018_n.jpg

En hermesmanøver.

303347_293962077361226_100002423095447_633718_1866832163_n.jpg

Vi hilste på snill og leken ridgeback-tispe.

165798_293962207361213_100002423095447_633719_1737466497_n.jpg

Snø i mai.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

538193_293963444027756_100002423095447_633736_778422924_n.jpg

Her gikk vi. Glemte visst ski.

538343_293963470694420_100002423095447_633737_660371206_n.jpg

Hermes nyter utsikten. Vi nærmer oss toppen.

555442_293963490694418_100002423095447_633738_2054887802_n.jpg

Fine hermesgutt.

545797_293963674027733_100002423095447_633744_1252895566_n.jpg

Å luske rundt på Gullfjellstoppen.

389732_293963737361060_100002423095447_633745_994076070_n.jpg

Noe Hermes aldri gjør: å legge seg ned på noe hardt.

481347_293963804027720_100002423095447_633746_604437985_n.jpg

Hilste på frøken Hoggorm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av de tingene jeg liker best ved Bergen. Ikke lange veien til fjellene!

Det er så sant! Det må være et av de største minusene ved å flytte bort herfra. Har sittet på ut.no og forsøkt å finne alt som ligner på fjell i nærheten av der vi flytter i august :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal på Gullfjellet i morgen, var det sauer der? :)

Vi møtte ikke noe sau annet enn da vi gikk gjennom inngjerdet sauebeite på Totland. Hermes gikk naturligvis i bånd hele veien, men fikk gå fri siste kilometeren opp mot Gullfjellstoppen (har var dausliten, men lysnet litt opp da han fikk bevege seg fritt, hehe).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så ut som en flott tur! Men lang. Her er det vanskelig å gå i fjellet siden fjellene er loddrett opp i himmelen, så sånn sett er det ikke såååå gode turområder her, så lenge man ikke er fjellgjeit og elsker å pese seg opp loddrette skråninger :P Men huggorm har vi heldigvis ikke, så det er et pluss :P

Fine Hermes! Heldige han som får være med på så fine turer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Så ut som en slitsom men fin tur. Og sau kommer vel snart på utmarksbeite nå som vi har fått denne varmen for da smelter jo snøen fort og det blir noe mat tilgjengelig for dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så ut som en flott tur! Men lang. Her er det vanskelig å gå i fjellet siden fjellene er loddrett opp i himmelen, så sånn sett er det ikke såååå gode turområder her, så lenge man ikke er fjellgjeit og elsker å pese seg opp loddrette skråninger :P

Jeg merket på Hermes at han ble godt sliten opp siste fjellet, da vi gikk og trakket i løs snø. Men han hang med, og begynte å dra litt igjen straks vi var nede på andre siden :)

Vi startet å gå kl. 8 på morgenen, og var fremme på Gullbotn rundt kl. 1730 (og tok et bad - hvilket herlig bad!). Med pausene våre var vi altså på beina nesten 10 timer, så det var en lang tur, som ble ekstra lang da den tok noe lengre over Gullfjellstoppen pga. snøen. Det er første gang jeg har dradd med meg Hermes på noe slikt, men jeg syns han klarte seg meget bra, og ser frem til flere lange fjellturer med han i sommer :)

Så ut som en slitsom men fin tur. Og sau kommer vel snart på utmarksbeite nå som vi har fått denne varmen for da smelter jo snøen fort og det blir noe mat tilgjengelig for dem.

Det var sau i utmarksbeite. Vi møtte ikke på den, men noen vi traff på (med hund) hadde møtt på sau også oppe i fjellet. Jeg slapp kun Hermes et lite stykke helt på toppen, et par timers gåing over snøgrensen denne dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møtte ikke noe sau annet enn da vi gikk gjennom inngjerdet sauebeite på Totland. Hermes gikk naturligvis i bånd hele veien, men fikk gå fri siste kilometeren opp mot Gullfjellstoppen (har var dausliten, men lysnet litt opp da han fikk bevege seg fritt, hehe).

Møttte ikke på sau vi heller, men nå gikk ikke vi så langt som dere gjorde. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle komplimenter! :)

Gullfjellet er en fin opplevelse. Toppen er den høyeste innenfor Bergen kommune, på 987 moh, og turen er fin både sommer og vinter (da på ski). Den er kanskje ekstra fin på høsten, etter sauen er tatt ned, for det er perfekt landskap for hunder i fri utfoldelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...