Gå til innhold
Hundesonen.no

Fylte analkjertler.


Recommended Posts

Jeg var hos dyrlegen for første gang 19 april å skulle ta Bella sine analkjertler ettersom hu dro rompa si på gulvet hele tiden. Han klarte det ikke, så vi fikk time igjen 1 uke seinere, altså 26 april. Da måtte hu bli bedøvd, og han nevnte noe med at han hadde aldri være borti så seige kjertler før.

Men, det ser ut til å ha kommet tilbake, etter bare en månede, hu har noen dager nå dratt rompa si etter gulvet, men kommer det virkelig så fort tilbake? Eller kan det være noe annet!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror de kan fylles seg raskt opp igjen. Jeg må tømme Nora sine annen hver dag(dvs. når hun plages med det). Mulig jeg ikke får ut alt, men hun slutter hvert fall å stresse med det etter jeg har tømt litt.

Edit: En mnd. er ikke så lenge for en hund som plages med tette analkjertler. Jeg fikk beskjed av dyrlegen min(var å tømte de der før) at de fyltes opp igjen kjapt(1-2 uker). Det er jo individuelt, men jeg synes ikke 1 mnd. var kort, men så har jeg en jeg må tømme på ganske ofte da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder sliter med at det kommer igjen og igjen. Enten må du betale for å tømme dem hver gang, eller lære deg det selv så du ikke trenger å gjøre det hos dyrlegen hver mnd. Om dyrlegen sliter så bør du vel kanskje vurdere å operere dem vekk om dette er noe hun fortsetter å slite med over tid.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder sliter med at det kommer igjen og igjen. Enten må du betale for å tømme dem hver gang, eller lære deg det selv så du ikke trenger å gjøre det hos dyrlegen hver mnd. Om dyrlegen sliter så bør du vel kanskje vurdere å operere dem vekk om dette er noe hun fortsetter å slite med over tid.

Hvordan er det å operere da? er det en risikabel operasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det å operere da? er det en risikabel operasjon?

Har hørt at det ikke alltid er bare bare. Men vil gjerne ha info om det selv! Jeg må jo tømme Nora sine flere ganger i uken, så da vil jeg gjerne ha dem operert vekk om det er en grei operasjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet dessverre ikke, det var det jeg fikk beskjed om av vår dyrlege da Mona hadde problemer. Men vi trengte heldigvis kun å tømme dem to ganger, og så aldri mer :) Du kan sikkert finne en del info om du søker, eller ringer vet'en din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund med problemer, men ikke så store problemer som dere beskriver. Jeg fikk tips om å tilsette kli i maten (kjøpes på matbutikken, koster 15kr. Gir en tskje til hund på 20kg)

Og det funker veldig bra her. Kan jo være verdt et forsøk ihvetrfall

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men etter hva jeg husker så skal Vom og hundemat være san at hunden får fastere avføring og dermed tømmer analkjertlene lettere. Håper jeg ikke tar feil. Altså våtfor med mye bein gir gjerne fastere avføring til hard avføring som da tar borti analkjertlene og tømmer di

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men etter hva jeg husker så skal Vom og hundemat være san at hunden får fastere avføring og dermed tømmer analkjertlene lettere. Håper jeg ikke tar feil. Altså våtfor med mye bein gir gjerne fastere avføring til hard avføring som da tar borti analkjertlene og tømmer di

jeg tok imot en omplasseringshund her nettopp. hun gikk på tørrfor, så hadde hun fulle analkjertler så jeg tømte de så godt som jeg klarte. en uke etterpå bestemte jeg meg for å ta hun over på vom, etter 3 dager med magesjau pga brå overgangen kom den faste avføringen og visst tømte hun søren meg analkjertelen samtidig. jeg så det sprutet. Etter dette har hun ikke akt på rumpa en eneste gang. så jeg har stoooor tro på vom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg hadde jobbet litt for å finne et for hvor hunden hadde fått fastere avføring før jeg hadde gått til orasjon. Av for så er det våtfor ala Norwegian Polar, Vom og undemat og sikkert flere som er å anbefale

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi har tilbakevendende problemer med analkjertlene stadig vekk, ble i samråd med flere vet enig om å fjerne de, det er en DYR operasjon (8-15 tusen avhengig av klinikk,osv osv). Agria ga meg desverre nei så jeg har måtte utsette det til jeg får et realt svar på hvorfor de nekter (hun er omplassert og tror de mente problemet var der før jeg fikk hun bla bla).

Evnt kan man lære seg å tømme de selv og dermed hjelpe hunden.

Jeg har prøvd vom og hundemat, tørrfor og diverse ting men Issi sliter med overproduksjon og tømming og det har ikke for hjulpet på desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Jeg har hatt hund med problemer, men ikke så store problemer som dere beskriver. Jeg fikk tips om å tilsette kli i maten (kjøpes på matbutikken, koster 15kr. Gir en tskje til hund på 20kg)

Og det funker veldig bra her. Kan jo være verdt et forsøk ihvetrfall

Men etter hva jeg husker så skal Vom og hundemat være san at hunden får fastere avføring og dermed tømmer analkjertlene lettere. Håper jeg ikke tar feil. Altså våtfor med mye bein gir gjerne fastere avføring til hard avføring som da tar borti analkjertlene og tømmer di

Nå har Kovu for andre gang vært for å tømme analkjertlene (450 kr, fyttikatta!). De var harde og vonde, og vet. anbefalte oss å vurdere operasjon, og mente Agria ville dekke det.

Kovu går på V&H, og avføringen er omtrent som småstein. Jeg antar at det er det man gir kli for, å få hardere avføring? I dette tilfellet er det muligens da litt overflødig. Men det jeg tenker KAN være problemet er at det rett og slett er så lite avføring at han ikke får tømt skikkelig ? Det er 3-4 steiner på størrelse med en litt stor tommel når han gjør fra seg, så tørre og harde at det er vanskelig å plukke dem opp uten at de går i oppløsning. Bør vi prøve å gå tilbake til 50% tørrfôring igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som Kovu's bæsj kanskje er litt vel hard, jeg hadde samme "problem" da Mona gikk på kun V&H så vi ga bittelitt tørrfòr og da gikk det tilbake til å være bra bæsj, men ikke overdrevent hard. Det så ut som hun sleit litt med å bæsje da den var kjempehard, så det var derfor vi gikk litt tilbake.

Hun måtte også tømme kjertlene hos veterinær to eller tre ganger og sleit litt med dem innimellom, men det fikset seg dessverre ikke av seg selv på V&H.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda sliter med analkjertlene. 3 ganger har de blitt så betente at det har dannet seg fistler (betennelsen lager seg egen åpning ut av huden på siden av rumpehullet, byllen sprekker). Dessverre får hun ingen symptomer før det er for sent, ingen aking, ingen slikking. Plutselig hovner de bare opp på 2-3 timer.

Nå er vi inne i en runde hvor vi skyller kjertlene, dette er det siste vi prøver før det evt blir operasjon, noe jeg ikke har lyst til.

Skylling: hunden sederes, og kjertlene skylles med saltvann til det ikke kommer mer grums ut. Deretter spyles lokal antibiotika direkte inn i kjertlene.

Operasjon er risikabel, fordi det skjæres i lukkemuskulaturen. Risikoen er rett og slett at hunden blir inkontinent for avføring hvis man er uheldig. Men det kan gå bra og, det er bare at det vet man jo ikke på forhånd.

En annen ting er at når hunden gjentatte ganger får betennelse, kan kjertlene bli misformet, og øke sannsynligheten for at det skjer igjen.

Jeg har prøvd å finne ut hvorfor noen hunder sliter mer med dette enn andre. Veterinæren jeg bruker kan heldigvis ganske mye om dette, og hun sier at noen ganger så kan det ligge mer bak enn bare myk avføring. Hun mener at det kan ligge allergi under. Hunden trenger ikke å ha utslag på allergi, men den kan være sensitiv, og så gjør noe at det får utslag på analkjertlene. Det kan også være at kjertlene har deformasjoner, trange ganger osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Kovu for andre gang vært for å tømme analkjertlene (450 kr, fyttikatta!). De var harde og vonde, og vet. anbefalte oss å vurdere operasjon, og mente Agria ville dekke det.

Kovu går på V&H, og avføringen er omtrent som småstein. Jeg antar at det er det man gir kli for, å få hardere avføring? I dette tilfellet er det muligens da litt overflødig. Men det jeg tenker KAN være problemet er at det rett og slett er så lite avføring at han ikke får tømt skikkelig ? Det er 3-4 steiner på størrelse med en litt stor tommel når han gjør fra seg, så tørre og harde at det er vanskelig å plukke dem opp uten at de går i oppløsning. Bør vi prøve å gå tilbake til 50% tørrfôring igjen?

Kli er for å øke volum på avføringen, da kli suger til seg væske og sveller. For noen få hunder blir det for hardt/lite til å få ut uten smerte og/eller få tømt analkjertlene skikkelig. En neve tørrfôr fungerer på samme måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sølve har også hatt problemer med analkjertlene til tross for råfôring, men etter at vi begynte med akupunktur har han ikke hatt problemer siden. Det kan jo være verdt et forsøk?

Han får også 50-50 med v&h og grønnsaker, men har likevel fin og fast avføring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kli er for å øke volum på avføringen, da kli suger til seg væske og sveller. For noen få hunder blir det for hardt/lite til å få ut uten smerte og/eller få tømt analkjertlene skikkelig. En neve tørrfôr fungerer på samme måte.

Og da vil vel også litt grønt blandet gjøre samme nytten, tenker jeg, ser jo selv at om hunden skulle fått en skrott paprika e.l, så kommer jo alt ut igjen (og i samme farge).

Men Teserere har også et poeng. Hard nok avføring er viktig for at de skal klare å få tømt selv i mange tilfeller, men det kan ligge mer bak som gjør de ikke får tømt ordentlig selv uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...