Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere og valpekjøpere. Hva blir gjort, og hva forventes?


Jauda.
 Share

Recommended Posts

Jeg forventer ikke en gang at valpen har blitt utsatt for så voldsomt mye erfaringer, jeg. Jeg forventer å få en valp som er vant til vanlige lyder, folk og kanskje noen fremmede hunder. Dog forventer jeg at de lar seg håndtere uten at de får helt panikk. Men innkalling synes jeg er greit at hundene har en god anelse om. Det er ikke værre enn at oppdretter tar jobben med å rope på valpene når det er f̈oring, så skjønner de det ganske kjapt.

Jeg synes ikke så mye om de som tar med valpekull på utstillinger, rundt i byen o.l. for å miljøtrene. Sjansen for at valpen blir redd er stor og dette er mye lettere å kontrollere når man er en eier med EN valp. All innlæring vil jeg gjøre selv, fordi jeg er nøye og synes mange oppdrettere er noen store kønehuer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Forventer bare å få en søt liten dum klump, som ikke kan noen ting, men er åpen for verden, trygg, nysgjerrig og har vært med på noe, men nødvendigvis så mye. Forventer en valp som har en positiv inst

Jeg forventer ikke en gang at valpen har blitt utsatt for så voldsomt mye erfaringer, jeg. Jeg forventer å få en valp som er vant til vanlige lyder, folk og kanskje noen fremmede hunder. Dog forventer

Jeg syns dette er litt kult!

kan jeg bare slenge inn ett spørsmål?? :)

Ett av våre familiemedlem har en golden tispe som hadde valper for endel år siden, denne tispa er og har alltid vært stresset og nervøs (tørr ikke gå på parkett/tre gulv f.eks). Hvorfor de sette valper på henne er uvist, men uansett så blei hvertfall 2 av desse valpene igjen hos 2 andre familiemedlem, å de er omtrent like nervøse som moren...

Er det fordi de har vokst opp med henne fra første stund til den dag i dag eller er det sannsynlig att de andre valpene i kullet er slik også?

Den moren liker heller ikke å kjøre bil, men når valpene var små så skulle de til vet eller noe og da putta de dem i samme bur som moren i bilen, hun kastet opp. Er det derfor hvertfal den ene valpen ikke er glad i å kjøre bil??

Også har begge "valpene" rare ting de er redde for...den ene er redd hardt gulv som moren, mens den andre er redd trapper...Er det slik pga hvordan moren er og kunne disse "nye" eierene til valpene ha gjort noe?

(PS Eieren til moren er også ei nervøs dame og veldig negativ til hunden sin "hun klarer da ingenting" er noe hun altid sier)

Hva tror dere? :) Dette er ikke noe jeg kan "fikse eller ordne opp i" men er bare nysgjerrig siden jeg en gang i livet vill kanskje avle litt, så vill jeg vite hva jeg burde og ikke burde gjøre! :)

Jeg vet du har fått svar allerede, men svarer allikevel.

Redsler er noe av det man har funnet er mest arvelig av adferdsmønstre. Dvs at det er noen av det vanskeligste å miljøtrene/sosialisere bort, da de ofte slår igjennom i adferd når hunden har genene for å utvikle disse redslene.

I tillegg vil en tispe som er redd/nervøs/stresset mens hun har valper sterkt prege valpene med dette. Preging er ikke noe man kan gjøre om på ved sosialisering og miljøtrening. Man kan kanskje dempe signalene av redslene ved å lære hunden kontroll ved å kommandere den til en annen adferd. Men mest sannsynlig er den fortsatt veldig stresset på innsiden. I alle fall var dette resultatet ved skuddtester på en eller annen undersøkelse jeg leste, hundene (de redde og lydige nok til å ligge) hadde ekstremt høyt stress, men lå i ro.

I tillegg kan man ikke vite hvilke redsler valpen har arvet når den leveres. En del redsler slår ikke ut før godt etter 8 ukers alder.

Jeg ville aldri avlet på en redd/nervøs/sky hund.

Og om jeg MÅTTE så ville jeg valgt faren som den nervøse delen og en ekstremt stødig tispe. Nettopp fordi tispa preger valpene, selv før de blir født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet du har fått svar allerede, men svarer allikevel.

Redsler er noe av det man har funnet er mest arvelig av adferdsmønstre. Dvs at det er noen av det vanskeligste å miljøtrene/sosialisere bort, da de ofte slår igjennom i adferd når hunden har genene for å utvikle disse redslene.

I tillegg vil en tispe som er redd/nervøs/stresset mens hun har valper sterkt prege valpene med dette. Preging er ikke noe man kan gjøre om på ved sosialisering og miljøtrening. Man kan kanskje dempe signalene av redslene ved å lære hunden kontroll ved å kommandere den til en annen adferd. Men mest sannsynlig er den fortsatt veldig stresset på innsiden. I alle fall var dette resultatet ved skuddtester på en eller annen undersøkelse jeg leste, hundene (de redde og lydige nok til å ligge) hadde ekstremt høyt stress, men lå i ro.

I tillegg kan man ikke vite hvilke redsler valpen har arvet når den leveres. En del redsler slår ikke ut før godt etter 8 ukers alder.

Jeg ville aldri avlet på en redd/nervøs/sky hund.

Og om jeg MÅTTE så ville jeg valgt faren som den nervøse delen og en ekstremt stødig tispe. Nettopp fordi tispa preger valpene, selv før de blir født.

Hehe :)

Aha, akkurat.

Den tispe valpen (valper er de ikke lenger da, er omtrent 5 år) hun har bodd nærme moren sin og de har vært mye sammen, den "valpen" er mer nervøs enn den andre hann "valpen" som ikke er der så ofte. (Det er en mor og 2 sønner som har vær sin hund)

Men nå har hun som eier "mamma hunden" passet den hann hunden en stund og da er han mer nervøs enn vanlig. Han sto i hundegård og da vi kom på gården så hoppet han opp på gjerdet, gikk litt på bakbeina bortover og ned igjen, om og om igjen uten stans. Dette var vanlig sa de...jeg syns det lignet stress egentlig eller understimulert kanskje?

Blir de yngre hundene påvirket av moren sin da eller eieren til moren som også er nervøs og stresset?

Jeg heller hadde ikke avlet på en nervøs eller lignende hund, men nå vurderer han som eier den tispe "valpen" å sette valper på henne før hun blir for gammel så han kan få en hund til...burde jeg foreslå att dette ikke er lurt da eller skal jeg passe mine egne saker?? :rofl:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klørne blir klippet ganske mange ganger før de flytter herfra i alle fall. Men de første gangene er de jo så små at de ikke egentlig enser hva som skjer.

Verre når de er 7 uker gamle "pøbler" og har begynt å få litt meninger ;)

Men de gikk nå greit med både dusj og kloklipp på mine 6 i alle fall. Så håper jeg at evt. fremtidige kull blir like greie!

Ja, klipper klør må småmonstrene gjøre mange ganger før de forlater oppdretter - og det er himmel og hav i forskjell på mentaliteten på oppdretteren som begynner å lage styr utav det med å ta valpen når den er vilter, holder den fast og klipper slik, og en sånnen som er litt lurere og gjør dette når valpen er rolig, søvnig og som allerede har rolig erfaring med kloklipp fra den var mindre.

Mine to siste Riesen ble kjent med stellebord hos oppdretteren fra omtrent 3-4 ukers alder. Da ble de stilt opp, etter hvert stelt, klippet og så videre. Den ene oppdretteren la inn masse arbeid i positiv tilnærming, og den andre var glad i korreksjoner, "dette må du" og den stilen. Resultatet på valpene og de respektive situasjoner som ble da ble tillært var jammen som tatt rett ut av ei lærebok også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med at min corgi oppdretter bruker 7 regelen, mer om det hun gjør med valpene står her.

Jeg forventer ikke at valpen min kan noe som helst. Jeg forventer dog at den har opplevd ting og ikke stått i hundegård i 8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du selv hatt valper? Spør i beste mening altså ;)

Det er kke akkurat bare bare å begynne å lære 4-5-6-7 valper å sitte på de få ukene man har med de.

Ja valpen er leveringsklar ved 8uker, men det er jo fysisk umulig og lære en valp som feks ikke har øyne, kan gå osv noe. :)

Ingen kull hos meg.

Men å lære en flokk valper å sitte eller å komme på innkalling er jo ikke akkurat hverken rakettforskning eller tidkrevende?

Ikke at sitt er en faktor jeg er opptatt av. Det er vel noe av det enkleste man selv lærer valpen... Men innkalling synes jeg ikke er for mye forlangt at oppdrettere legger til rette for. Står valget mellom to jevne- velger jeg den som har jobbet systematisk med innkalling.

En god artikkel om litt ymse her - og ser dere bort ifra de allerede utdiskuterte og "blir aldri enige" -begrepene han bruker, så synes jeg det er litt til ettertanke her. Jeg har møtt noen av avkommene- og det er hevet over tvil at en knalljobb er lagt ned i valpekassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håndteringstrening (kloklipp, sjekk av ører, tenner, litt børsting) MYE kos, både fra oss og andre. Bli kjent med familiens øvrige hunder. Kjøre bil. Rusle småturer i bånd i nærmeste nabolag. Bli vant til kjøkkenskrammel , TV, radio og annet husbråk. Ropes inn ved måltidene. Litt godbitsøk i hagen, presenterer dem gjerne for en fuglevinge og en hjorteskank. Men de LÆRER ingenting av øvelser og kunster, og hvorfor skal de det da? Hovedsaken er jo at de er rustet til å møte verden og stå på egne føtter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men innkalling synes jeg ikke er for mye forlangt at oppdrettere legger til rette for. Står valget mellom to jevne- velger jeg den som har jobbet systematisk med innkalling.

Alle oppdrettere jeg kjenner, har en slags innkallingskommando på hele kullet, gjerne en koselig "tullelyd" som valpene forbinder med mat. Men at en oppdretter skal lære hver og enkelt valp å komme på innkalling ser ikke jeg poenget med, eller hvordan skal være praktisk mulig. Jeg f.eks bruker "her" på mine hunder, mens andre igjen bruker "kom" eller "hit" eller hundens navn. Hvordan skal oppdretteren vite hvilken kommando hver og enkelt valpekjøper vil bruke, om ikke alle valpene er bestilt og fordelt ved 6 ukers alder? Hvordan skal oppdretter vite hvilket navn valpen skal ha til hverdags? Det er ikke alle som veit hva valpene deres skal hete før de har fått de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke at valpen min skal lære inn sitt som en av de første kommandoene. Se nå begynner jo uenighetene allerede :P

Nei nei, det var et svar på at det neiggu ikke var bare-bare å lære en valpeflokk sitt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre med om valpen kan å sitte...

Innkalling og renslighet er to ting jeg selv setter høyt. Jeg mener man får en fordel om man kjøper valp av de som er seg dette bevisst. Som jo mange er- men overraskende mange er ikke det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle oppdrettere jeg kjenner, har en slags innkallingskommando på hele kullet, gjerne en koselig "tullelyd" som valpene forbinder med mat. Men at en oppdretter skal lære hver og enkelt valp å komme på innkalling ser ikke jeg poenget med, eller hvordan skal være praktisk mulig. Jeg f.eks bruker "her" på mine hunder, mens andre igjen bruker "kom" eller "hit" eller hundens navn. Hvordan skal oppdretteren vite hvilken kommando hver og enkelt valpekjøper vil bruke, om ikke alle valpene er bestilt og fordelt ved 6 ukers alder? Hvordan skal oppdretter vite hvilket navn valpen skal ha til hverdags? Det er ikke alle som veit hva valpene deres skal hete før de har fått de.

Nå tenker du for mye :P Med systematisert tenker jeg på ved fôring, og om de er på tur med mor og valper. Mange oppdrettere tenker ikke over hva de selv kan bidra med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker du for mye :P Med systematisert tenker jeg på ved fôring, og om de er på tur med mor og valper. Mange oppdrettere tenker ikke over hva de selv kan bidra med.

Neppe :P Som jeg skreiv, alle oppdrettere jeg kjenner, har en eller annen lyd de roper på valpene med, som de bruker bl.a. ved foring. Den lyden pleier hundene å kjenne igjen også som voksne, selv om man som ny eier ikke bruker den. Da kan jeg kanskje konkludere med at alle oppdrettere jeg kjenner, veit hva de selv kan bidra med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at valpen rett og slett bare har fått opplevd forskjellige ting og blitt noe trygg på håndtering (sånn i detalj enig i mye av det som allerede er skrevet, gidder ikke skrive pånytt, hehe). Min oppdretter hadde en fast kommando hun brukte når valpene skulle komme inn og få mat og sånn, og den funket så godt at det fortsatt er innkallinga vår, faktisk. Dessuten var de også ganske bevisste på å gi de vanen om å gå ut i hagen rett etter mat, soving og leking så fort de var mobile nok, så Thorvalden var bortimot renslig når han kom, veldig behagelig. Men dette var ikke noe jeg forventet, men det var et svært hyggelig bonus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei nei, det var et svar på at det neiggu ikke var bare-bare å lære en valpeflokk sitt. Jeg kunne ikke brydd meg mindre med om valpen kan å sitte...

Innkalling og renslighet er to ting jeg selv setter høyt. Jeg mener man får en fordel om man kjøper valp av de som er seg dette bevisst. Som jo mange er- men overraskende mange er ikke det...

Enkelt å mene mye om man ikke har hatt kull selv ;)

Jeg som alle andre oppdrettere har en lyd jeg lager som betyr mat/kom for valpene Jeg har til dags dato ikke hørt en eneste en som bruker den lyden på sin hund, meg selv inkludert. Ergo er det ikke en lært adferd som jeg definerer som innkalling. Når det kommer til renslighetstrening er det ikke så enkelt å si at man prioriterer eller trener på. Jeg har to kull som er født nøyaktig likt på året, de er behandlet på helt lik måte, de har hatt det samme underlaget i kassa. Det ene kullet var samtlige valper renslige ved 9 uker, det andre var samtlige av valpene enda IKKE renslige ved 12 mnd. De har forøvrig samme mor. Men det er klart jeg kan si at jeg prioriterer renslighetstrening, men genetikken avgjør når det skjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forventer ikke så mye, egentlig.

Jeg ønsker at valpen skal være trygg og nysgjerrig, og at oppdretter har gjort sitt beste for å jobbe med f. eks renslighet (men ikke at det SITTER!).

Det verste må vel være at de har opplevd minimalt og er skeptiske til alt. Jeg har ikke lyst til å begynne hundeholdet med å "rette opp", om det gir mening.

Jeg tror også at om man besøker oppdretter og har jevnlig kontakt, så vet man litt om hva man kan forvente og hvordan oppdretter gjør ting. Det er hvertfall ting jeg syns er viktig å spørre om og å finne ut av før man bestemmer seg for å kjøpe fra noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan og kan.... Snuskeputtene her KAN vel ikke stort når de forlater redet. Utover å være så håndterbare som mulig (jeg piller og plukker mye på dem - håndterbarhet er et must for min del) Og at de får oppleve mye forskjellig... Eneste jeg "lærer" valpene er et innkallingssignal, som er et verktøy som kan bli en bra innkalling - om valpekjøper viderefører dette.

Men så hender det jo ofte at noen blir her litt etter 8 ukers alder, fordi senere hentetidspunkt passer bedre for kjøper. I så fall prøver jeg å få valpen så stuerein som mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kull hos meg.

Men å lære en flokk valper å sitte eller å komme på innkalling er jo ikke akkurat hverken rakettforskning eller tidkrevende?

Ikke at sitt er en faktor jeg er opptatt av. Det er vel noe av det enkleste man selv lærer valpen... Men innkalling synes jeg ikke er for mye forlangt at oppdrettere legger til rette for. Står valget mellom to jevne- velger jeg den som har jobbet systematisk med innkalling.

Det er jo litt inntr at det er SÅ enkelt når du aldri har hatt ett kull selv må jeg si.

Jeg gikk aldri inn for å lære mine små valper noe sitt, ligg osv, så jeg aner ikke hvor enkelt det er eller ikke. Men inkalling gjør vi da alle, det er da ingenting vi trener på, men vi må nesten kalle til oss valpene når de feks er ute.

Jeg har truffet ene valpen nå som 12uker gammel. Ikke sett han siden han reiste for 8 uker siden. Og selv om jeg hadde min måte å kalle inn på, har jo eierne sin egen måte å kalle inn på. Og han lyet oss begge, selv om han kanskje hørte litt ekstra på meg for han ble ekstatisk for å se meg, hehe.

Men igjen, jeg ser ingen poeng på å "lære" valpen noe grunnleggende lydighet. Det gjør jo eierne sånn som de ønsker den. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å svare på startinnlegget:

Og du som kjøper valp. Hva forventer du at valpene "kan", og hva forventer du er gjort av sosialisering?

Jeg forventer normal sosialisering - at den har sett litt flere mennesker enn oppdretteren, har vært ute og opplevd litt forskjellige miljøer i små doser, at den har vært gjennom basic stell for den rasen. Puddelen har f.eks både blitt barbert og fønet før hun kom hit, det er ikke sånt jeg forventer at belgervalper skal ha vært i gjennom.

Jeg forventer ikke at valpen kan noe når jeg henter den, og jeg foretrekker at den ikke er trent med. Jeg begynner å trene mine valper når jeg henter de, og da foretrekker jeg at alle sidene er blanke, for å si det sånn. Dette er uavhengig av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt inntr at det er SÅ enkelt når du aldri har hatt ett kull selv må jeg si.

Jeg gikk aldri inn for å lære mine små valper noe sitt, ligg osv, så jeg aner ikke hvor enkelt det er eller ikke.

Nå var det ikke enkelheten av, jeg var ute etter å ta opp. Men dette blir for dumt. Hva i alle dager skulle være så vanskelig med det? Og hvorfor har ikke jeg rett til å uttale meg siden jeg ikke har hatt kull selv? Læring fungerer likt, uavhengig av antall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det jeg finner rart er at erfarer folk som skal ha seg hund forventet sosialisering, miljø, kjøretur, lek o.l. De fortsetter gjerne i noen mnd etter de får valpen med akkurat de tingene der.

Imens de mer uerfarene har en ekstrem forventning til hva valpen skal kunne ved levering. Jeg er ingen erfaren oppdretter, men av de jeg snakke med som ønsker seg valp så blir faktisk mange avvist pga de har en ekstrem forventning til å få en ferdig valp.

Jeg gjør MYE mer enn mange andre oppdrettere jeg kjenner og jeg lurer faktisk på hvordan jeg skulle klart rekke over mer uten at det skal blir stress og mas for valpene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg finner rart er at erfarer folk som skal ha seg hund forventet sosialisering, miljø, kjøretur, lek o.l. De fortsetter gjerne i noen mnd etter de får valpen med akkurat de tingene der.

Imens de mer uerfarene har en ekstrem forventning til hva valpen skal kunne ved levering. Jeg er ingen erfaren oppdretter, men av de jeg snakke med som ønsker seg valp så blir faktisk mange avvist pga de har en ekstrem forventning til å få en ferdig valp.

Jeg gjør MYE mer enn mange andre oppdrettere jeg kjenner og jeg lurer faktisk på hvordan jeg skulle klart rekke over mer uten at det skal blir stress og mas for valpene.

Det er vel ikke så rart :) Du sier det selv, de har ikke erfaring og de vet heller ikke hva som er viktig at har blitt gjort av sosialisering og preging.

De erfarne vektlegger det viktige, og er mer enn kapable til å ta innlæring på strak arm.

Det er positivt å høre, at du legger ned et stort arbeid :) Hva gjør du, som ikke alle gjør? Og hvorfor? Det er dette jeg synes er interessant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er vel ikke så rart :) Du sier det selv, de har ikke erfaring og de vet heller ikke hva som er viktig at har blitt gjort av sosialisering og preging.

De erfarne vektlegger det viktige, og er mer enn kapable til å ta innlæring på strak arm.

Det er positivt å høre, at du legger ned et stort arbeid :) Hva gjør du, som ikke alle gjør? Og hvorfor? Det er dette jeg synes er interessant.

Men det er jo noen som forteller de hva de skal forvente også ;)

Jeg får dessverre ikke greier ut nå, det orker jeg ikke på Tlf og jeg har ikke nett tilgang for øyeblikket.

Mye av hva jeg gjør fins i kull trådene jeg har her inne.

Jeg gjør ikke mer enn alle andre, ikke missforstå, men jeg tror jeg gjør mer enn gjennomsnittet. Ett eks er at mine valper de to siste ukene et minst på kjøretur annenhver dag fra de er rundt 6 uker. De fleste tar valpene på kjøretur 1-2 ganger. Grunnen tilnat ut vektlegger det bla er at det letter oppgaven til mine valpekjøpere. Jeg selger aktive valper og mine valpekjøpere er aktive. Med dette e en stor del sv hverdagen bil til og fra trening. Det letter mye for en valpekjøpere å slippe tenke på biltrening og heller fokusere på andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg finner rart er at erfarer folk som skal ha seg hund forventet sosialisering, miljø, kjøretur, lek o.l. De fortsetter gjerne i noen mnd etter de får valpen med akkurat de tingene der.

Imens de mer uerfarene har en ekstrem forventning til hva valpen skal kunne ved levering. Jeg er ingen erfaren oppdretter, men av de jeg snakke med som ønsker seg valp så blir faktisk mange avvist pga de har en ekstrem forventning til å få en ferdig valp.

Jeg gjør MYE mer enn mange andre oppdrettere jeg kjenner og jeg lurer faktisk på hvordan jeg skulle klart rekke over mer uten at det skal blir stress og mas for valpene.

Jeg har lest kulltråden din blant annet, og for å si det slik :) Hadde alle oppdrettere lagt ned like mye tid som du gjør i dine valper, da kunne de fleste kjøpere vært superfornøyd for du legger ned det jeg vil si er MYYYE tid :innocent: Så det er faktisk lov å håpe at neste oppdretter jeg skal ha valp fra legger ned samme tid som deg, men det tror jeg ikke jeg kan forvente egentlig. hehe.

For å svare TS :) Jeg kan ikke si at det er krav jeg har, men ønsker. Jeg ønsker at oppdretter legger litt trening i håndtering (ta på valpene, klippe klør sjekke litt tenner. Rett og slett håndtere de!), miljøtrening (la valpene være med ut, inne i hjemmemiljø og ikke bare valperommet, at de har fått kjøre litt bil. Ja og jeg synes det er pluss i margen om de har vært borti litt forskjellige lyder også). Sosialisering så må de gjerne ha møtt andre hunder enn sin egen mor og kullsøsken men samtidig så er det jo bråviktig at det er trygge hunder. Så vil jeg at den skal ha god erfaring med forskjellig folk og gjerne både barn og voksne ;) Jeg forventer ikke at valpen min kan hverken sitt eller ligg, igrunn forventer jeg ikke innkalling heller. Dette er jo noe som er kjempeenkelt å lære inn selv, de fleste valper kommer faktisk på innkalling så det er jo bare å utnytte avhengigheten deres og kjøre på med trening :)

Min nåværende hund hadde nok ikke kjørt mye bil da jeg hentet han. Men det gikk igrunn greit å trene på selv også, selv om jeg gjerne skulle sluppet :huh: Men det tok ikke mange ukene før han var relativt trygg i bilkjøring, men de første turene med hyling var ikke sååå trivelig. Spesielt ikke kjøreturen fra oppdretter (30 min) med hyling og 1 time fly med hyling :P

Jeg gjør ikke mer enn alle andre, ikke missforstå, men jeg tror jeg gjør mer enn gjennomsnittet. Ett eks er at mine valper de to siste ukene et minst på kjøretur annenhver dag fra de er rundt 6 uker. De fleste tar valpene på kjøretur 1-2 ganger. Grunnen tilnat ut vektlegger det bla er at det letter oppgaven til mine valpekjøpere. Jeg selger aktive valper og mine valpekjøpere er aktive. Med dette e en stor del sv hverdagen bil til og fra trening. Det letter mye for en valpekjøpere å slippe tenke på biltrening og heller fokusere på andre ting.

Jeg vil si du gjør over gjennomsnittet ja :) Kjempebra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Valpene bør så bli håndtert, kost med, lekt litt med og at de får møte et par andre mennesker enn oppdretter og at de får være med ut i hagen og kanskje litt opp i skogen og utforske litt, en tur til veterinær for skjekk, bli vandt til hverdagslyder i huset og sånt, men noen trening hverken forventer eller ønsker jeg at oppdretter skal gjøre. Jeg syns egentlig ikke det er så om å gjøre at de skal oppleve mest mulig før de forslater oppdretter heller jeg. Litt er veldig bra, jeg ønsker ikke en valp som er oppvokst i et uthus uten kontakt med andre enn moren sin og uten å oppleve verden utenfor, men de er bare 8 uker når de forlater oppdreter. De skal ikke kunne alt og ha erfart alt.

Jeg er ikke sikker på om det er så positivt at man legger inn masse innsats på at de skal ha hilst på så og så mange personer, hunder, gått på mange forskjellige underlag og spist av ørtigfjørti forskjellig typer skåler og opplevd en haug med lyder. Litt må de få oppleve, og det de opplever bør være positivt, men resten er opp til genetikken og meg som valpekjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker man god tid på å prege valpene på en fornuftig måte er det igjen begrenset med tid til trening. Det er viktig at valpene også får tid til å sove, leke og utforske/teste ut språket sitt ovenfor hverandre og husets andre hunder. For mye aktivitet kan føre til stress og det bør være en god ballanse mellom aktiviteter og avslapping. Selv bruker jeg mye tid på valpene når jeg har valpekull. Jeg går ut med de etter at de har sovet, spist og det meste av aktivitet foregår ute så de fleste er tilnærmet husrene når de drar. Jeg kjører bil med de omtrent annehver dag etter fylte 6 uker. Jeg miløtrener/preger de på mennesker i alle størrelser og aldre, lyder, lager lokale, låve, forskjellige underlag, høyder, terreng osv osv. Jeg har inkallingslyd ved mat. Jeg prøver å jevnlig ha litt alene tid med hverenkelt valp. Vi trener på håndtering. Kloklipp tar vi når de sover eller er trøtte. Jeg tester også ut lekelyst, apporteringslyst, motivasjon på godbit o.l. Og da tror jeg ikke det er mye tid til overs til mer trening...Jeg bruker såpass mye tid på valpene først og fremst fordi jeg ønsker å gi de en best mulig start på den store verden samt at jeg selger mange valper til reddningshunder, forsvaret, tjenestehunder, konkurransehunder og trenger å få prøvd de ut på miljø osv for å klare å skille ut hvilke valper som passer best til de ulike aktivitetene.

Alikevel synes jeg det er utrolig fasinerende å se hvor tidlig det faktisk er mulig å starte planmessig trening på valper. Denne fører/hjelpehund hundeskolen starter med planmessig trening av 13 dager gamle valper. På denne linken ser dere video klipp av trening av valper fra de er 13 dager gamle frem til de er 12 uker.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...