Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt på dette en stund nå. Jeg kunne tenke meg å passe hunder i sommer, men pga huseier har en tispe som ikke liker andre kan jeg ikke ta på meg å ha hundene her.

Jeg tenkte litt på når man passer barn så passer man i barnet sitt hjem. Jeg har flere ganger vært en "fremmed" og det har aldri vært snakk om at ungene skal komme til meg. Hvordan er dette i hundeverden?

Jeg vil annonsere hundepass, men føler det blir merkelig å tilby pass hjemme hos hunden. Jeg skjønner veldig godt at folk er skeptiske til sånn. Hva tenker dere om det?

I fjor reiste jeg 3-4 timer hvor jeg hadde med hunden min og fikk bo hos de jeg passet hundene til. Disse kjente jeg ikke fra før og det var en super ordning.

Sånn på genrell basis. Hva tenker dere ang pass hjemme eller sette dem bort?

Skrevet

Jeg ville iallefall kjent personen først, stoler ikke på ukjente mennesker med både hundene mine og hjemmet mitt :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det er et supert tilbud. Hvilken pris/avtale tenker du når du bor hjemme hos passerne? Vil du komme til Oslo og passe monstergutten min også, kanskje? :D

Tilført: Og jo, litt kjennskap må man ha til hundepasseren (metode, ro, ansvar osv), men overlater jeg min kjære hund til noen, da gir jeg så stor tillit at de kan gjerne få bo i hjemmet mitt også. Men det er jo min tankegang og prioritering da.

Skrevet

Sikkert en god løsning for noen :) Så får man noen til å passe huset, vanne blomster og hente posten samtidig som hunden får sitt.

Jeg ville aldri brukt en slik løsning da jeg ikke er komfortabel med å "åpne" hjemmet og bikkja for en vilt fremmed, men vet om fler som har gjort det med god erfaring og det er nok mange som syntes det er suverent. :)

Skrevet

Jeg hadde ikke latt en fremmed bo i huset mitt. Da hadde jeg heller ønsket at en som bodde i nærheten kunne kommet bort 2-4 ganger iløpet av av dagen og gitt hunden det den trengte av tur og aktivitet.

Skrevet

Nja, vi lar kun folk vi kjenner godt passe hunden vår vi :P Oppdretterne våre passer ham mest, da er han hjemme hos de, men de har jo barn og en hund til, pluss at de har hus med inngjerda hage, så det hadde vært rart om de skulle kommet til vår lille leilighet, liksom :P Forrige helg kunne ikke de, så da skulle et vennepar passe ham, de fikk komme og bo i leiligheten vår ei natt mens vi var borte, for de kan ikke ha hund der de bor, så da var det den greieste løsninga. Funka fint det og, men jeg ville ikke gjort det med helt fremmede. Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Skrevet

Det hadde vært, og er, en ypperlig løsning for meg hvertfall. Sette bort tre hunder + katter + hester er ikke så enkelt, så da hadde jeg absolutt gått for en slik løsning. Er du dyr? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Skrevet

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Skrevet

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Skrevet

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Ja, vi har vært så heldige at det nesten er flaut :P Vi fikk både valp fra den kombinasjonen vi ønsket oss mest av alle de vi vurderte, også har vi fått et kjempeforhold til de i etterkant, skulle nesten ikke vært lov (ikke kunne vi vært mer fornøyde med hunden heller, for den saks skyld, hehe)! Selv om et godt forhold til oppdretterne ikke er nødvendig for å ha et ålreit hundehold er det veldige mange positive sider med det, altså! Men nok OT, sorry Linda!

Skrevet

Kommer du til Oslo? Jeg ser etter noen vi kan bli litt kjent med for å bo hos oss og passe hundene når vi er bortreist, er enklere å få pass til begge sammen her enn å dele dem...

Skrevet

Jeg syntes det virker som en grei løsning jeg, men jeg hadde nok ønsket å bli litt kjent med vedkommende.

Selv er jeg ofte hos foreldrene mine når jeg passer deres hunder, og det er veldig kjekt :)

Skrevet

Spennende å høre deres meninger rundt dette. Skjønner veldig godt dere som er skeptisk og gjerne heller vil ha venner/fam som hundepassere. Jeg har ingen i fam som kan hund og vennene som kan hund mine bor ett stykke unna. (er det veldig langtidspass har jeg flere som stiller opp) men som feriepass stoler jeg mer på fremmede hvor jeg får hilse på på forhånd, blitt kjent med hundesyn og ansvar og se hundene/ hund og passer går godt sammen. Det er viktig å være trygg på hundepasser for å kunne klare å slappe godt av og ikke bare lengte hjem og bekymre seg.

Har ingen fast sommerjobb enda så foreløbig står jeg fritt til å reise rundt og passe hunder i sommer:-) Jeg har tenkt til å utdanne meg mot å kunne jobbe med hunder etterhvert og det gir meg så mye å passe hunder at jeg ser på det som erfaringer og liker å bli kjent med nye raser.

Så heldig du er Aslan. Høres ut som drømmeavtalen.Jeg har funnet oppdretter til min kommende valp og selv om avstanden er større så håper jeg på god kontakt. Blir min første valp så kjenner det er lett å gå seg bort i oppdretterjungelen.

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Raksha: skulle du trenge pass en gang så send en PM ;-) tror nok ikke jeg er så veldig dyr iforhold til andre og pris kan i bli enige om.

  • Like 1
Skrevet

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Jeg hadde aldri brukt en fremmed person som barnevakt til sønnen min. Rett og slett fordi jeg ikke ville utsatt barnet for det. Barnet skal være trygg på og kjenne barnevakten godt. Ellers hadde jeg ganske enkelt latt være å gjøre det som krevde barnevakt, om det ikke kunne ordnes slik at f.eks besteforeldre eller andre kjente kunne passe barnet.

Jeg hadde nok heller aldri brukt en fremmed person hjemme hos meg til å passe hunden. Men jeg kunne satt bort hunden til privatpersoner som påtok seg hundepass eller drev en slags kennel, hvis de bodde slik til at det var spesielt godt egnet; landlig og fritt, inngjerdet område, rent og pent osv.

Skrevet

Jeg hadde aldri tørt å latt en helt fremmed bodd her med dyra. Heldigvis har jeg naboer og familie som er til stor hjelp om vi en sjelden gang reiser bort. Da bor de her med dyrene, eller om vi har med hundene, så kommer naboen og tar seg av kattene og papegøyene. Så er veldig heldig som har så snille hjelpsomme folk rundt meg. Her er det nesten som en dyrehage hehe og jeg er suuuuupernøye når det kommer til stell av fuglene og de skal ha slik og slik mat, ikke alle artene skal ha samme osv. Så her hadde det ikke nytta å hatt hvem som helst til dyrepass. Jeg hadde heller aldri satt vekk hundene på kennel, har aldri gjort det så vet igrunn ikke hvordan det er på en kennel, men ikke noe jeg føler for. Men må man så man, hadde nok heller gjort det enn å hatt fremmede i huset vårt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...