Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lurt på dette en stund nå. Jeg kunne tenke meg å passe hunder i sommer, men pga huseier har en tispe som ikke liker andre kan jeg ikke ta på meg å ha hundene her.

Jeg tenkte litt på når man passer barn så passer man i barnet sitt hjem. Jeg har flere ganger vært en "fremmed" og det har aldri vært snakk om at ungene skal komme til meg. Hvordan er dette i hundeverden?

Jeg vil annonsere hundepass, men føler det blir merkelig å tilby pass hjemme hos hunden. Jeg skjønner veldig godt at folk er skeptiske til sånn. Hva tenker dere om det?

I fjor reiste jeg 3-4 timer hvor jeg hadde med hunden min og fikk bo hos de jeg passet hundene til. Disse kjente jeg ikke fra før og det var en super ordning.

Sånn på genrell basis. Hva tenker dere ang pass hjemme eller sette dem bort?

Skrevet

Jeg ville iallefall kjent personen først, stoler ikke på ukjente mennesker med både hundene mine og hjemmet mitt :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det er et supert tilbud. Hvilken pris/avtale tenker du når du bor hjemme hos passerne? Vil du komme til Oslo og passe monstergutten min også, kanskje? :D

Tilført: Og jo, litt kjennskap må man ha til hundepasseren (metode, ro, ansvar osv), men overlater jeg min kjære hund til noen, da gir jeg så stor tillit at de kan gjerne få bo i hjemmet mitt også. Men det er jo min tankegang og prioritering da.

Skrevet

Sikkert en god løsning for noen :) Så får man noen til å passe huset, vanne blomster og hente posten samtidig som hunden får sitt.

Jeg ville aldri brukt en slik løsning da jeg ikke er komfortabel med å "åpne" hjemmet og bikkja for en vilt fremmed, men vet om fler som har gjort det med god erfaring og det er nok mange som syntes det er suverent. :)

Skrevet

Jeg hadde ikke latt en fremmed bo i huset mitt. Da hadde jeg heller ønsket at en som bodde i nærheten kunne kommet bort 2-4 ganger iløpet av av dagen og gitt hunden det den trengte av tur og aktivitet.

Skrevet

Nja, vi lar kun folk vi kjenner godt passe hunden vår vi :P Oppdretterne våre passer ham mest, da er han hjemme hos de, men de har jo barn og en hund til, pluss at de har hus med inngjerda hage, så det hadde vært rart om de skulle kommet til vår lille leilighet, liksom :P Forrige helg kunne ikke de, så da skulle et vennepar passe ham, de fikk komme og bo i leiligheten vår ei natt mens vi var borte, for de kan ikke ha hund der de bor, så da var det den greieste løsninga. Funka fint det og, men jeg ville ikke gjort det med helt fremmede. Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Skrevet

Det hadde vært, og er, en ypperlig løsning for meg hvertfall. Sette bort tre hunder + katter + hester er ikke så enkelt, så da hadde jeg absolutt gått for en slik løsning. Er du dyr? :lol:

  • Like 1
Skrevet

Men nå ville ikke jeg latt helt fremmede passe hunden min heller, jeg er sær på sånt..

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Skrevet

Forstår deg så godt. Jeg er nok sær jeg også, men jeg må nok desverre gå for plan B siden jeg ikke har dine alternativer med kjentfolk som kan passe dyret. Det betyr ikke at hvemsomhelst ukjent person kommer gjennom nåløyet altså ;)

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Skrevet

Hehe, ja, hadde vi ikke hatt de mulighetene så måtte vi jo sett litt andre steder, både plan B og C.. Men vi har oppdrettere som helst gjerne skulle passet hunden vår ukentlig, for de elsker å ha muligheten til å følge ham opp, dessuten kan de som oftest, så vi er tvert igjennom bortskjemt med hundepass. Altså, nå høres det jo ut som om vi trenger pass til hunden vår hele tida, og såå ille er det ikke altså, hehe. Men det er så fint hvis vi skal være borte en stund å ha ham der fremfor å ha gnagende dårlig samvittighet om vi skal være borte en lang dag, siden de så gjerne vil, og vi bor i gåavstand fra hverandre :) Fint å være bortskjemt :D

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Skrevet

Wow, dere er jo kjempeheldige! :) Jeg har ikke hatt hundefri ferie på cirka seks år nå.. Jeg har prøvd han i kennel, men det går ikke mtp sykdom og dårlig oppfølging i en kennel. Jeg har heller ikke noen form for hjelp fra andre, så jeg synes ditt forhold til oppdretterne hørtes ut som en drømmesituasjon. Heldiggriser! :D

Ja, vi har vært så heldige at det nesten er flaut :P Vi fikk både valp fra den kombinasjonen vi ønsket oss mest av alle de vi vurderte, også har vi fått et kjempeforhold til de i etterkant, skulle nesten ikke vært lov (ikke kunne vi vært mer fornøyde med hunden heller, for den saks skyld, hehe)! Selv om et godt forhold til oppdretterne ikke er nødvendig for å ha et ålreit hundehold er det veldige mange positive sider med det, altså! Men nok OT, sorry Linda!

Skrevet

Kommer du til Oslo? Jeg ser etter noen vi kan bli litt kjent med for å bo hos oss og passe hundene når vi er bortreist, er enklere å få pass til begge sammen her enn å dele dem...

Skrevet

Jeg syntes det virker som en grei løsning jeg, men jeg hadde nok ønsket å bli litt kjent med vedkommende.

Selv er jeg ofte hos foreldrene mine når jeg passer deres hunder, og det er veldig kjekt :)

Skrevet

Spennende å høre deres meninger rundt dette. Skjønner veldig godt dere som er skeptisk og gjerne heller vil ha venner/fam som hundepassere. Jeg har ingen i fam som kan hund og vennene som kan hund mine bor ett stykke unna. (er det veldig langtidspass har jeg flere som stiller opp) men som feriepass stoler jeg mer på fremmede hvor jeg får hilse på på forhånd, blitt kjent med hundesyn og ansvar og se hundene/ hund og passer går godt sammen. Det er viktig å være trygg på hundepasser for å kunne klare å slappe godt av og ikke bare lengte hjem og bekymre seg.

Har ingen fast sommerjobb enda så foreløbig står jeg fritt til å reise rundt og passe hunder i sommer:-) Jeg har tenkt til å utdanne meg mot å kunne jobbe med hunder etterhvert og det gir meg så mye å passe hunder at jeg ser på det som erfaringer og liker å bli kjent med nye raser.

Så heldig du er Aslan. Høres ut som drømmeavtalen.Jeg har funnet oppdretter til min kommende valp og selv om avstanden er større så håper jeg på god kontakt. Blir min første valp så kjenner det er lett å gå seg bort i oppdretterjungelen.

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Raksha: skulle du trenge pass en gang så send en PM ;-) tror nok ikke jeg er så veldig dyr iforhold til andre og pris kan i bli enige om.

  • Like 1
Skrevet

For å drive diskusjonen litt til (synes det er ett spennende tema) om dere skulle hatt barnevakt. Hva ville vært anderledes med det?

Jeg hadde aldri brukt en fremmed person som barnevakt til sønnen min. Rett og slett fordi jeg ikke ville utsatt barnet for det. Barnet skal være trygg på og kjenne barnevakten godt. Ellers hadde jeg ganske enkelt latt være å gjøre det som krevde barnevakt, om det ikke kunne ordnes slik at f.eks besteforeldre eller andre kjente kunne passe barnet.

Jeg hadde nok heller aldri brukt en fremmed person hjemme hos meg til å passe hunden. Men jeg kunne satt bort hunden til privatpersoner som påtok seg hundepass eller drev en slags kennel, hvis de bodde slik til at det var spesielt godt egnet; landlig og fritt, inngjerdet område, rent og pent osv.

Skrevet

Jeg hadde aldri tørt å latt en helt fremmed bodd her med dyra. Heldigvis har jeg naboer og familie som er til stor hjelp om vi en sjelden gang reiser bort. Da bor de her med dyrene, eller om vi har med hundene, så kommer naboen og tar seg av kattene og papegøyene. Så er veldig heldig som har så snille hjelpsomme folk rundt meg. Her er det nesten som en dyrehage hehe og jeg er suuuuupernøye når det kommer til stell av fuglene og de skal ha slik og slik mat, ikke alle artene skal ha samme osv. Så her hadde det ikke nytta å hatt hvem som helst til dyrepass. Jeg hadde heller aldri satt vekk hundene på kennel, har aldri gjort det så vet igrunn ikke hvordan det er på en kennel, men ikke noe jeg føler for. Men må man så man, hadde nok heller gjort det enn å hatt fremmede i huset vårt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...