Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva syns dere om å "blottstille" barna i sosiale media?


ida
 Share

Recommended Posts

Synes det er greit frem til barnet er sånn ca 1 år, før det har det jo ikke fått sjel og sånn.

Neida, jeg synes det er helt utrolig at man kan henge ut sine egne barn på den måten, det samme gjelder egentlig resten av familien. Synes det er illojalt av tenåringer å skrive dritt om foreldrene sine på nett og, greit at man krangler og "hater" dem der og da, men hold det til virkeligheten da, og vennekretsen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder illustrasjonen/ facebookeksempelet: Sånt skriver man rett og slett ikke om andre mennesker, og spesielt ikke om (egne eller andres) barn. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes artikkelen er totalt overdrevet. Jeg legger ut bilder av min sønn på fb, men ved hjelp av et lite tastetrykk er bildene utilgjengelige for alle unntatt venner. De aller fleste på vennelista mi er hundefolk, gamle skolevenner, familie eller kollegaer. Fol som uansett sannsynligvis hadde ved et eller annet tidspunkt fått et bilde av lille gull trykket oppunder ansiktet uansett.

Ellers er jeg ekstremt nøye på at han ikke figurerer med fult navn i noen sosiale medier, det gjør han nemlig søkbar. Så lenge ungen er søkbar endrer alt seg. Det kunne heller aldri falt meg enn i lage blogg om han, eller en egen tråd på sonen feks. (under min hund kanskje? *flir*), da blir han veldig søkbar. Det er viktig for meg at Ask ikke skal kunne søke opp seg selv når han blir fjortiss og finne noe som helst.

Jeg tviler sterkt på at andre legger meg til som venn på fb om 14 år bare for å se om de finner noe om han på timelinen min. Ikke at jeg tror ungdommen bruker FB om 14 år, lets face it, verden forandrer seg psykt fort. Kort og godt: med mindre han blir veldig berømt om noen år og et samlet pressekorps går sammen om å finne info om han er jeg ikke bekymret faktisk.

Jeg lurer forøvrig på hva slags bilder folk tar av ungene sine hvis de ikke egner seg til konfirmasjonen...

Om du synes den er overdreven ut fra ditt ståsted, kan det jo hende den treffer blink for noen andre.

Det gjelder jo ikke bare utlevering av småbarna sine, men i det hele tatt å bli for privat i det offentlige rom, tenker jeg. Vi trenger jo ikke å gå lenger enn til dette forumet før vi ser at folk som har delt mye svært privat informasjon, føler seg støtt, såret, oversett osv over tilbakemeldinger de får eller ikke får.

Jeg mener at man har et ansvar for selv å verne om sine egne og seg selv og velge med omhu hva man vil dele med en bunsj av fremmede som man igrunnen kan gå ut fra at gir fa en. Ikke bare med tanke på hva andre eller barna kan finne av informasjon om seg selv om noen år, men også for å ha et litt våkent blikk på hvordan man fremstiller seg og sine her og nå.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen på min venneliste på FB og heller ikke jeg selv, har noen gang skrevet noe stygt eller nedlatende om barna våre på FB. Heldigvis. Vanskelig å fatte at noen faktisk kan finne på å gjøre det. :blink:

Jeg kan ikke huske jeg har nevnt sønnen ved navn min mer enn en gang eller to på FB, jeg. Tror jeg skrev navnet hans en gang da jeg og han skulle reise på en liten ferietur uten pappaen, bare vi to, for et par år siden. Ellers kan jeg ikke huske navnet hans er nevnt eller noe spesielt om han er nevnt. Bortsett fra ting som at det "nå feires bursdag med et dusin 10 åringer" o.l.men da nevnes heller ikke navn, bare ting som "10 åringen" eller "12 åringen" og lignende.

Jeg kan heller ikke huske jeg noengang har postet noe bilde av sønnen min på FB.

Tenåringer...akk, ja. Hva de kan finne på. Det er umulig å si. De "hater" så mye og verden er i mot dem, særlig foreldrene. Det er fort gjort for en tenåring i opprør å si noe stygt om foreldrene på Facebook, kanskje for å fremstå som litt tøff og kul overfor venner og bekjente. Jeg bebreider egentlig ikke tenåringer for å uttrykke sin frustrasjon, men jeg tror nok mange av dem senere skammer seg over hva de fant på å si på FB i de verste hormon-årene. Det forstår de dessverre ikke "in the heat of the moment".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og siden vi nylig hadde en liten oppvask ang dette med å dele privat info her på forumet (noe jeg dessverre ikke fikk med meg konklusjonen av, da jeg ikke leste alt som ble skrevet) - så synes jeg jo det er et fint eksempel på hvor lite man tenker over at det man deler fort kan legges sammen til et helhetlig bilde. Jeg som ikke egentlig bryr meg om, eller vet hvem mer eller mindre alle er, på dette forumet - klarte å framstille en påstand om et medlem som alle trodde jeg hadde sittet og googlet fram. Alle trodde jeg hadde sittet på skattelister.no og diverse, når jeg egentlig har fulgt med forumet i en moderat mengde og bitt meg merke i enkelte uttalelser.

Tenk hvis man virkelig gikk inn for det da? For et helhetlig bilde man egentlig hadde fått av medlemmene her inne? Hvis man ikke har noe problem med det så er det fint og flott, men jeg tror ikke alle tenker like godt *igjennom* akkurat det. Åpenbart, siden man trodde jeg hadde sittet på nettet og pirket i andres privatliv, når jeg egentlig bare la sammen 2 separate uttalelser på offentlig forum (man trenger ikke en gang registrere seg) til én slutning.

Tror ikke så mange tenker over at å dele bilder kanskje er uheldig, at å dele den eller den informasjonen kanskje er uheldig...

Forøvrig er det da lov å omtale ungen sin som "lille jævel" uten at man mener det? Jeg har flere bekjente som f.eks har omtalt barnet på 5-6 mnd som "lille skrikunge de helst skulle pælmet ut vinduet", de sier det jo med glimt i øyet også ler vi. Det er jo ikke sånn at man mener det, og så lenge man ikke skriver det på nett (for da er det ikke like lett å plukke opp kroppsspråk og sammenheng ;) ) så ser jeg ikke noe problem i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å ikke blottstille mine barn i sosiale medier. Bilder av bane kan kun sees av en håndfull mennesker, og skal jeg skrive noe offentlig, som f.eks at jeg brukte hele dagen på å rydde et av barnerommene, så skriver jeg f.eks "puh...der var rommet til dronning minstejente ryddet" Bruker aldri navn i innlegg som kan sees av hele vennelisten min.

Jeg legger ikke ut noe offentlig, og profilen min er skjult

Alle de rundt meg som kan ha en grunn til å kunne legge ut bilder av mine barn, vet bedre og gjør det ikke uten tillatelse

Hva andre velger å gjøre er helt opp til den enkelte, og jeg synes at enhver foreldre selv får ta et standpunkt til dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett lignende tilfeller av utlevering av privatliv her på forumet mange mange ganger, og også reagert et par ganger på Facebook med egne bekjente.

Fettern min har bestemt at barna hans ikke skal eksistere på Facebook, og det syns jeg er helt greit! Det får de heller velge når de kommer til den alderen at de kan logge på selv. Når det er sagt, så ser jeg ikke noe feil med å legge ut bilder innimellom eller dele ting fra hverdagen, men noen må jo såklart alltid dra det til det ekstreme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...