Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er dine tanker om hundeallergi og forhold? Hvis du er sammen med noen som blir allergisk, hva tenker du da? Hvilke muligheter ville du ha sett etter, eller er eneste løsning å avvikle hundeholdet? Eller kunne du tenke deg å avvikle forholdet istedet? Jeg har hørt noen si at kjæresten må gå, kontra hundene, men hva hvis det er barn som blir allergisk? Ja eller noen i familien?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig redd for å måtte kvitte meg meg hund pga samboeren. Han har allergi (men for mye rart). Han har alltid hintet frempå at hund kan bli et problem, men har liksom fortrengt tanken. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten hund. det er min største interesse, hunden er min trofaste venn som holder meg med selskap (har ikke så mange venner), jeg får trim pga hund, jeg har et sosialt liv, jeg føler at jeg har noe jeg brenner for og noe som gir meg så mye i hverdagen. Jeg har framtidsplaner og drømmer som involverer hund. Så uten dette, ja da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. (ja jeg er fullt klar over at det finns et liv uten hund og at hunder ikke er alt, men for meg betyr det ganske mye)

Det er ikke mange her på forumet som har måtte avvikle hundeholdet (er vel bare Loke jeg vet om?) Men hvis det er fler, eller vet om noen, hvordan har avviklingen gått?

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Om man heller vil flytte fra samboeren enn å omplassere hunden, så var vel kanskje ikke det forholdet ment til å vare resten av livet uansett? Om Steve (eller jeg) plutselig skulle bli allergisk m

Skrevet

Jeg blir allergisk mot mine sålenge det spirer og gror ute (kryssallergi). Mamma er allergisk hele året men vi har nesten alltid hatt hund. Blir ikke ekstremt dårlig men kjenner det hver morgen osv. Men jrg tar jo uansett allergimedisiner hver dag. En lege prøvde å si jrg skulle kvitte meg med de men det må de lengre ut på jordet med. Derimot min venninne har en samboer som er mer allergisk enn meg ol. De gikk over til pudler.

Skrevet

Min samboer tok aldri medisin før, selv med hund(er) i hus, men etter at vi flyttet inn i vårt hus vi har nå, må ha ta medisin daglig. Jeg er bombesikker på at det er pga dårlig inneklima (jeg som ikke er allergisk kjenner at det er dårlig klima inne). Han reagerer jo på husstøvmidd, støv og gress, har astma og har utslag på hund. Men jeg føler at han gir hunden(e) mer "skyld" enn nødvendig, pga det man har lagt merke til gjennom årene. Men eneste mulighet er jo omfattende testing. Men mannfolk og leger, gah..

Skrevet

Min samboer tok aldri medisin før, selv med hund(er) i hus, men etter at vi flyttet inn i vårt hus vi har nå, må ha ta medisin daglig. Jeg er bombesikker på at det er pga dårlig inneklima (jeg som ikke er allergisk kjenner at det er dårlig klima inne). Han reagerer jo på husstøvmidd, støv og gress, har astma og har utslag på hund. Men jeg føler at han gir hunden(e) mer "skyld" enn nødvendig, pga det man har lagt merke til gjennom årene. Men eneste mulighet er jo omfattende testing. Men mannfolk og leger, gah..

sover de på soverommet?

Jeg blir mye mer tettere om de sover der :whistle: men så er jeg svak og lar de ligge der da. Som sagt blir jo jeg mest tett om natta, så lufter godt på soverommet og prøver å være streng med å ha de på gulvet.

men han kan jo reagere på pels, spytt,flass you name it.

Skrevet

Hundene ryker, uten tvil. Det hadde vært trist, men ikke noe å lure på i det hele tatt. Om samboeren skulle bli allergisk nå, måtte vi omplassert biskene. Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Har tenkt litt på det i det siste med baby på vei, og mye allergi i familien. Jeg håper inderlig hun ikke blir allergisk mot hund *bank i bordet* :) Men om hun gjør det skal hundene selvfølgelig ut. Mine interesser og kjærlighet til hundene kommer langt bak i rekka i forhold til barnets helse.

Skrevet

Først og fremst så kan dere finne ut HVOR allergisk samboeren din er. Er det bare i grenseland, eller har han store utslag.

Ikke er det snakk om omfattende testing heller. Han kan ta en blodprøve som viser hvor mye han reagerer på hund.

Jeg har selv testet slik, og fikk vite at jeg ikke hadde allergi mot hund, men hadde utslag i grenseland (lave utslag) på hest og katt.

(grunnen til at jeg testet, var at vi planla å kjøpe hund).

Jeg er allergisk mot hest, men driver med hest selvom. Jeg tar allergitabeletter i røyteperioden, og børster da hesten ute. Utenom røyteperioden så merker jeg ikke noe.

Jeg vil si at om samboeren din går med på det, så kan han jo prøve om ikke annet. Men da er det snakk om å prøve over tid, og ikke bare noen uker/måneder, og prøve med forskjellige allergimedisiner.

Så får dere ta forhåndsregler som å støvsuge ofte, børste ute i røyteperioder etc.

Så dette med at barn blir allergisk, den synes jeg er litt verre.

Voksne kan ta medisiner, og de kan si ifra at dette ikke går.

Barn kan få mer skyldfølelse om mor eller far må gi opp noe de elsker, pga at barnet får allergi.

Og skal man utsette barn for langvarig behandling med allergimedisin, om det er husets kjæredyr som er årsaken?

Også her igjen; så er mengde reaksjon og type reaksjon en del av avgjørelsen.

Ingen kan vel si noe sikkert før man står i situasjonen selv...

Hundene ryker, uten tvil. Det hadde vært trist, men ikke noe å lure på i det hele tatt. Om samboeren skulle bli allergisk nå, måtte vi omplassert biskene. Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Har tenkt litt på det i det siste med baby på vei, og mye allergi i familien. Jeg håper inderlig hun ikke blir allergisk mot hund *bank i bordet* :) Men om hun gjør det skal hundene selvfølgelig ut. Mine interesser og kjærlighet til hundene kommer langt bak i rekka i forhold til barnets helse.

Det er faktisk ikke helt korrekt det.

Jeg har ikke blitt verre over årene jeg har drevet med hest, til tross for at jeg utsettes for disse hver dag :)

Kjæresten til svigersøsteren min er også allergisk mot hest, og da hun har hesten min på halvfor, så har han blitt utsatt for disse allergenene de siste årene. Han var verre før enn enn han er nå.

Skrevet

Også å bytte allergimedisiner kan være vidunderlig. Jeg er ekstremt allergisk mot høy og jeg sovnet jo av medisinene til slutt. Nå har jeg gått over på telfast og avamys spray og er plutselig et nytt menneske, ikke sovner jeg, ikke får jeg noen bivirkninger.

Også har man også kortison injeksjon som jeg begynte med for 4-5 år siden. Det gjorde meg også til et nytt menneske :P taes hver 3måned elns, da trenger jeg bare såvidt ta nesespray til daglig på sommeren og kanskje en tabelett. Så er jo mange valg her med medisiner. Blir man fortsatt tett og dårlig om man tar medisiner har man tatt feil for den personen.

Skrevet

Det er faktisk ikke helt korrekt det.

Jeg har ikke blitt verre over årene jeg har drevet med hest, til tross for at jeg utsettes for disse hver dag :)

Kjæresten til svigersøsteren min er også allergisk mot hest, og da hun har hesten min på halvfor, så har han blitt utsatt for disse allergenene de siste årene. Han var verre før enn enn han er nå.

Nei det er selvfølgelig individuelle forskjeller på det, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ta inn et nytt familiemedlem når det var allergi i huset. Behandling av allergi er først og fremst å unngå det man er allergisk mot.

NAAFs fakta om allergi

Guest lijenta
Skrevet

Jeg hadde vel først begynt med forholdsregler.

Altså sjekket huset for fuktskader, Er det ikke endel pollen i år med denne måten som vøret har vært med først varmt også vått .

Så hadde jeg gjort mye for ofte rengjøring og holde hundene borte fra soverommet og sofa

HAdde jeg hatt mulighet så hadde jeg også bygd hundegård som hundene kunne være i når vi var på jobb. Alt for å minske allergene rundt i huset og ha et trivlig hundehold.

Så måtte sambo gått gjennom medisiner og akupunktur for å se om det ble noe bedring.

Før jeg hadde tatt noen avgjørelse

Hadde det vært barn så hadde hundene gått ut fort for å skape ro runt barnets allergi og håpe at barnet vokser det av seg til det blir voksen

Resten av familie så hadde det blitt mye rengjøring og holde hunden vekk når de var på besøk

Tror det hadde blitt noe på denne måten hvis ikke det hadde blitt noe ekstrem allergi da kommer jo altid ann på hvor sterk allergien er

Skrevet

Nei det er selvfølgelig individuelle forskjeller på det, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ta inn et nytt familiemedlem når det var allergi i huset. Behandling av allergi er først og fremst å unngå det man er allergisk mot.

NAAFs fakta om allergi

Her var det jo ikke snakk om å kjøpe hund når man vet at noen er allergisk, men når man allerede har hund og hvordan man forholder seg til det.

Skrevet

Jeg hadde gjort alt jeg kunne og som stod i min makt for å komme rundt det på et vis. Tabletter, behandlinger, flytte til et sted med bedre inneklima, o.l. Men hadde ingenting nyttet? Vel, da hadde nok Monti reist og mannen blitt. Sånn er det bare.

Ang inneklima siden du nevner det. Jeg har ekstrem (ja, det var det som stod i arket fra legen :lol:) husstøvallergi. Jeg kan ikke tørke det minste støv uten å ligge rett ut et par timer etterpå. Når vi nå flytta til en ny leilighet (stod ferdig i 2010) med ventilasjonsanlegg i alle rom har jeg merket en enorm forskjell. Jeg er mindre forkjøla, mindre tett i nesa, etc. Besøk som kommer hit kommenterer også at det er en utrolig frisk luft inne hos oss - selv på vinteren når alle vinduer er lukket. Så ja, det tror jeg så absolutt ha noe å si.

Edit: legger til litt til. Mamma og pappa er allergiske mot hund. Jeg snakka mye med de før jeg kjøpte Fanta. De jobber seg rundt det, tar piller og klager veldig lite selv om jeg vet de er litt plaget. Men de var veldig klare på at de vet hvor viktig det er for meg med hund (de kjøpte seg jo plutselig hund selv når jeg kjøpte Fanta :P ). Min samboers svigebror er også allergisk. Monti er selvsagt aldri med dit og skal vi alle til svigers feks så finner vi pass til Monti. Funker, det.

  • Like 1
Skrevet

Her var det jo ikke snakk om å kjøpe hund når man vet at noen er allergisk, men når man allerede har hund og hvordan man forholder seg til det.

Ja, men det var i forhold til om vi eventuelt ville tørre å prøve oss på en "allergivennlig" rase at jeg skrev det :)

Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Forøvrig skulle vi jo vært helt sikre på at det var hundeallergi, og at enkle tiltak ikke hadde vært tilstrekkelig dersom samboeren hadde fått allergi. Med et barn hadde jeg vært mindre tilbøyelig til å teste ting tror jeg.

Skrevet

Hunden ligger på eget hunderom, har aldri hatt hund inne på soverommet, heller ikke i møbler. Hadde hund i 5-6 år før vi flyttet dit vi bor nå, og før den tid hadde han ingen plager med hund. Nå er det mye værre. Skulle nok helt klart å ha fått sjekket ut inneklimaet på noe vis. Jeg flytter gladelig enn å miste hund (altså at vi sammen flytter), men vi har ingen sjangs til å kjøpe hus nå. Det koster jo veldig mye med nytt hus, og leie av nye boliger finns ikke her i vårt område. Tenkte at man kunne få innstallert vifter og renseanlegg i huset, prøve å gjøre noe med det man har.

I hele fjor klippet jeg plenen, men det ble ingen bedring/forværring for hans del, det er liksom jevnt hele året, selv om vinteren. Jeg prøver å fortelle han at vi må vaske ofte og sånn, men jeg orker ikke å gjøre alt dette alene, når det er hans problem. innsatsen burde gå begge veier. Så derfor blir jeg fustrert over viljen til å virkelig ordne på ting og sånn, istedet for å bare si at det er hunden. Jeg har lyst på en til hund, men det er da han blir uenig pga allergien. Men han var jo verken værre eller bedre når vi hadde to.

Han er allergisk for katt, men den reaksjonen kommer umiddelbart, (får ikke puste og nyser) Slik har det vært siden jeg møtte han.

ååh så vanskelig dette! husk møter dere noen nye, så få allergitest på forhånd! :P Sparer dere for mye fustrasjon. hehe

Skrevet

Da må hundene flytte ut i hundehus el.l. i tillegg at den allergiske må den som er allergisk ta allergidempende medisiner om nødvendig.

Jeg har ikke kjæreste nå, og kommer kanskje aldri til å ha det igjen. Men min evt neste kjæreste må ikke være allergisk, for hundene ryker aldri. Ferdig snakka.

Jepp. Jeg er kynisk og jeg er egoistisk. Men jeg hadde ikke kvittet meg med hundene men hadde funnet en måte å få det til å fungere på.

  • Like 2
Skrevet

Hva hvis barnet ditt hadde blitt allergisk Lill? Hvilke måter ville du ha prøve for å fått det til å fungere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og kanskje andre kan få tips hvis de kommer i lignende situasjon.

Skrevet

Skulle nok helt klart å ha fått sjekket ut inneklimaet på noe vis. Jeg flytter gladelig enn å miste hund (altså at vi sammen flytter), men vi har ingen sjangs til å kjøpe hus nå. Det koster jo veldig mye med nytt hus, og leie av nye boliger finns ikke her i vårt område. Tenkte at man kunne få innstallert vifter og renseanlegg i huset, prøve å gjøre noe med det man har.

Snakk med Enova eller MycoTeam om de har noen innspill til hvordan privatpersoner kan teste inneklimaet. :)
Skrevet

Hva hvis barnet ditt hadde blitt allergisk Lill? Hvilke måter ville du ha prøve for å fått det til å fungere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og kanskje andre kan få tips hvis de kommer i lignende situasjon.

Jepp. Det hadde jeg. Om jeg så måtte bygget et kennelbygg i feks låven og eget område ute der hundene var, og hatt egen dusj der og egne klær om nødvendig. Fordi hundeholdet er for meg så veldig viktig, så veldig stor del av livet mitt at jeg tror jeg hadde sittet igjen med følelsen at jeg ikke hadde noe igjen. Det er helt uaktuelt å avvikle hundeholdet og oppdretterdrømmen.

  • Like 2
Skrevet

Allergenet for hund og katt er to forskjellige, som om man ikke tåler katt, så trenger man ikke være allergisk for hund selvom.

Allergenet for katt og hest henger sammen (bare sånn for ordens skyld), så siden jeg er allergisk for hest så er jeg også allergisk mot katt. Men katt reagerer meg sterkere på enn hest

Men hund tåler jeg :) (og hest DRITER jeg i om jeg ikke tåler, for det SKAL jeg drive med. Men er nå bare meg selv det går utover da :P )

Skrevet

Ja det var lurt å ha et eget kennelbygg. Det er helt klart en mulighet. Ser jo de som har løpshunder har de jo i egne bokser i et eget bygg. jeg vile også strekke meg LANGT for å få beholdt dyrene.

Takk for tips SEC! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tenkt veldig mye på om datteren min hadde utviklet allergi, eller fremtidig barn. Og jeg føler meg som en elendig mor som tenker sånn, men jeg er ærlig om det ihvertfall. Har ikke noe med at jeg ikke elsker ungen/ungene mine men rett og slett at jeg ikke er villig til å gi slipp på det i livet mitt som jeg har gjort til en livstil. Jeg tror at jeg hadde angret om 30 år om jeg hadde kvittet meg med hundene, om hvorfor jeg ikke prøvde å få ting til å fungere og hvorfor jeg ikke jobbet hardere for det. Og det er uaktuelt å gå glipp av ting i dette livet, siden det er mest sannsynlig det eneste jeg livet jeg har :) "tenk hvis jeg hadde bare" "tenk om atte" er uaktuelt for meg har jeg funnet ut!

  • Like 2
Skrevet

Allergenet for hund og katt er to forskjellige, som om man ikke tåler katt, så trenger man ikke være allergisk for hund selvom.

Allergenet for katt og hest henger sammen (bare sånn for ordens skyld), så siden jeg er allergisk for hest så er jeg også allergisk mot katt. Men katt reagerer meg sterkere på enn hest

Men hund tåler jeg :) (og hest DRITER jeg i om jeg ikke tåler, for det SKAL jeg drive med. Men er nå bare meg selv det går utover da :P )

Jeg tåler ikke hest og er omtrent like allergisk mot det som mot katt. Katta kan jeg knapt være borti før jeg får nyseanfall. Hesten kan jeg holde på med i timevis, merker ingenting. Men den store forskjellen der er vel at man er mye ute i frisk luft.

Skrevet

Jeg vet ikke om du har sjekket NAAF sin side? NAAf har gode råd om å bedre innklima: http://www.naaf.no/n...godt_inneklima/ Dårlig inneklima kan drastisk forverre astma og allergi så det er virkelig lurt å utrede.

Personlig er jeg en stor tilhenger av "egen helse eget ansvar" tankegangen - det er samboer som er plaget - han må være villig til å ta tak i problemet først og fremst. Det er et poeng at samboeren din går på de beste medisinene for han, og siden det kommer nye medisiner hele tiden burde han ta seg en tur til legen for å teste seg og evnt prøve ut nye midler. Men så klart, er han ikke villig til å ta ansvar for sin egen helse er det fint lite du kan gjøre - bortsett fra å flytte Nitro for en periode. En skikkelig rundvask av huset og et hundefritt miljø i ca 3 måneder burde gi en pekepinn på om det er Nitro han reagerer på, med mindre samboer er villig til å la seg teste hos legen.

Akupunktur og homeopati er det mange allergikere (meg selv inkludert) som har hatt veldig god effekt av og burde absolutt være verdt et forsøk. :)

EDIT: manglet noen ord

  • Like 1
Skrevet

Om mannen/fremtidige barn skulle få allegri, og ingen tiltak (inneklima, medisin/naturmedisin osv) hadde funka så hadde vi byggd kennelbygg. Ingen tvil. Vi bor heldigvis slik at det er mulig å gjennomføre om vi skulle få allergiske barn.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...