Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er dine tanker om hundeallergi og forhold? Hvis du er sammen med noen som blir allergisk, hva tenker du da? Hvilke muligheter ville du ha sett etter, eller er eneste løsning å avvikle hundeholdet? Eller kunne du tenke deg å avvikle forholdet istedet? Jeg har hørt noen si at kjæresten må gå, kontra hundene, men hva hvis det er barn som blir allergisk? Ja eller noen i familien?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig redd for å måtte kvitte meg meg hund pga samboeren. Han har allergi (men for mye rart). Han har alltid hintet frempå at hund kan bli et problem, men har liksom fortrengt tanken. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten hund. det er min største interesse, hunden er min trofaste venn som holder meg med selskap (har ikke så mange venner), jeg får trim pga hund, jeg har et sosialt liv, jeg føler at jeg har noe jeg brenner for og noe som gir meg så mye i hverdagen. Jeg har framtidsplaner og drømmer som involverer hund. Så uten dette, ja da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. (ja jeg er fullt klar over at det finns et liv uten hund og at hunder ikke er alt, men for meg betyr det ganske mye)

Det er ikke mange her på forumet som har måtte avvikle hundeholdet (er vel bare Loke jeg vet om?) Men hvis det er fler, eller vet om noen, hvordan har avviklingen gått?

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Om man heller vil flytte fra samboeren enn å omplassere hunden, så var vel kanskje ikke det forholdet ment til å vare resten av livet uansett? Om Steve (eller jeg) plutselig skulle bli allergisk m

Skrevet

Jeg blir allergisk mot mine sålenge det spirer og gror ute (kryssallergi). Mamma er allergisk hele året men vi har nesten alltid hatt hund. Blir ikke ekstremt dårlig men kjenner det hver morgen osv. Men jrg tar jo uansett allergimedisiner hver dag. En lege prøvde å si jrg skulle kvitte meg med de men det må de lengre ut på jordet med. Derimot min venninne har en samboer som er mer allergisk enn meg ol. De gikk over til pudler.

Skrevet

Min samboer tok aldri medisin før, selv med hund(er) i hus, men etter at vi flyttet inn i vårt hus vi har nå, må ha ta medisin daglig. Jeg er bombesikker på at det er pga dårlig inneklima (jeg som ikke er allergisk kjenner at det er dårlig klima inne). Han reagerer jo på husstøvmidd, støv og gress, har astma og har utslag på hund. Men jeg føler at han gir hunden(e) mer "skyld" enn nødvendig, pga det man har lagt merke til gjennom årene. Men eneste mulighet er jo omfattende testing. Men mannfolk og leger, gah..

Skrevet

Min samboer tok aldri medisin før, selv med hund(er) i hus, men etter at vi flyttet inn i vårt hus vi har nå, må ha ta medisin daglig. Jeg er bombesikker på at det er pga dårlig inneklima (jeg som ikke er allergisk kjenner at det er dårlig klima inne). Han reagerer jo på husstøvmidd, støv og gress, har astma og har utslag på hund. Men jeg føler at han gir hunden(e) mer "skyld" enn nødvendig, pga det man har lagt merke til gjennom årene. Men eneste mulighet er jo omfattende testing. Men mannfolk og leger, gah..

sover de på soverommet?

Jeg blir mye mer tettere om de sover der :whistle: men så er jeg svak og lar de ligge der da. Som sagt blir jo jeg mest tett om natta, så lufter godt på soverommet og prøver å være streng med å ha de på gulvet.

men han kan jo reagere på pels, spytt,flass you name it.

Skrevet

Hundene ryker, uten tvil. Det hadde vært trist, men ikke noe å lure på i det hele tatt. Om samboeren skulle bli allergisk nå, måtte vi omplassert biskene. Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Har tenkt litt på det i det siste med baby på vei, og mye allergi i familien. Jeg håper inderlig hun ikke blir allergisk mot hund *bank i bordet* :) Men om hun gjør det skal hundene selvfølgelig ut. Mine interesser og kjærlighet til hundene kommer langt bak i rekka i forhold til barnets helse.

Skrevet

Først og fremst så kan dere finne ut HVOR allergisk samboeren din er. Er det bare i grenseland, eller har han store utslag.

Ikke er det snakk om omfattende testing heller. Han kan ta en blodprøve som viser hvor mye han reagerer på hund.

Jeg har selv testet slik, og fikk vite at jeg ikke hadde allergi mot hund, men hadde utslag i grenseland (lave utslag) på hest og katt.

(grunnen til at jeg testet, var at vi planla å kjøpe hund).

Jeg er allergisk mot hest, men driver med hest selvom. Jeg tar allergitabeletter i røyteperioden, og børster da hesten ute. Utenom røyteperioden så merker jeg ikke noe.

Jeg vil si at om samboeren din går med på det, så kan han jo prøve om ikke annet. Men da er det snakk om å prøve over tid, og ikke bare noen uker/måneder, og prøve med forskjellige allergimedisiner.

Så får dere ta forhåndsregler som å støvsuge ofte, børste ute i røyteperioder etc.

Så dette med at barn blir allergisk, den synes jeg er litt verre.

Voksne kan ta medisiner, og de kan si ifra at dette ikke går.

Barn kan få mer skyldfølelse om mor eller far må gi opp noe de elsker, pga at barnet får allergi.

Og skal man utsette barn for langvarig behandling med allergimedisin, om det er husets kjæredyr som er årsaken?

Også her igjen; så er mengde reaksjon og type reaksjon en del av avgjørelsen.

Ingen kan vel si noe sikkert før man står i situasjonen selv...

Hundene ryker, uten tvil. Det hadde vært trist, men ikke noe å lure på i det hele tatt. Om samboeren skulle bli allergisk nå, måtte vi omplassert biskene. Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Har tenkt litt på det i det siste med baby på vei, og mye allergi i familien. Jeg håper inderlig hun ikke blir allergisk mot hund *bank i bordet* :) Men om hun gjør det skal hundene selvfølgelig ut. Mine interesser og kjærlighet til hundene kommer langt bak i rekka i forhold til barnets helse.

Det er faktisk ikke helt korrekt det.

Jeg har ikke blitt verre over årene jeg har drevet med hest, til tross for at jeg utsettes for disse hver dag :)

Kjæresten til svigersøsteren min er også allergisk mot hest, og da hun har hesten min på halvfor, så har han blitt utsatt for disse allergenene de siste årene. Han var verre før enn enn han er nå.

Skrevet

Også å bytte allergimedisiner kan være vidunderlig. Jeg er ekstremt allergisk mot høy og jeg sovnet jo av medisinene til slutt. Nå har jeg gått over på telfast og avamys spray og er plutselig et nytt menneske, ikke sovner jeg, ikke får jeg noen bivirkninger.

Også har man også kortison injeksjon som jeg begynte med for 4-5 år siden. Det gjorde meg også til et nytt menneske :P taes hver 3måned elns, da trenger jeg bare såvidt ta nesespray til daglig på sommeren og kanskje en tabelett. Så er jo mange valg her med medisiner. Blir man fortsatt tett og dårlig om man tar medisiner har man tatt feil for den personen.

Skrevet

Det er faktisk ikke helt korrekt det.

Jeg har ikke blitt verre over årene jeg har drevet med hest, til tross for at jeg utsettes for disse hver dag :)

Kjæresten til svigersøsteren min er også allergisk mot hest, og da hun har hesten min på halvfor, så har han blitt utsatt for disse allergenene de siste årene. Han var verre før enn enn han er nå.

Nei det er selvfølgelig individuelle forskjeller på det, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ta inn et nytt familiemedlem når det var allergi i huset. Behandling av allergi er først og fremst å unngå det man er allergisk mot.

NAAFs fakta om allergi

Guest lijenta
Skrevet

Jeg hadde vel først begynt med forholdsregler.

Altså sjekket huset for fuktskader, Er det ikke endel pollen i år med denne måten som vøret har vært med først varmt også vått .

Så hadde jeg gjort mye for ofte rengjøring og holde hundene borte fra soverommet og sofa

HAdde jeg hatt mulighet så hadde jeg også bygd hundegård som hundene kunne være i når vi var på jobb. Alt for å minske allergene rundt i huset og ha et trivlig hundehold.

Så måtte sambo gått gjennom medisiner og akupunktur for å se om det ble noe bedring.

Før jeg hadde tatt noen avgjørelse

Hadde det vært barn så hadde hundene gått ut fort for å skape ro runt barnets allergi og håpe at barnet vokser det av seg til det blir voksen

Resten av familie så hadde det blitt mye rengjøring og holde hunden vekk når de var på besøk

Tror det hadde blitt noe på denne måten hvis ikke det hadde blitt noe ekstrem allergi da kommer jo altid ann på hvor sterk allergien er

Skrevet

Nei det er selvfølgelig individuelle forskjeller på det, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ta inn et nytt familiemedlem når det var allergi i huset. Behandling av allergi er først og fremst å unngå det man er allergisk mot.

NAAFs fakta om allergi

Her var det jo ikke snakk om å kjøpe hund når man vet at noen er allergisk, men når man allerede har hund og hvordan man forholder seg til det.

Skrevet

Jeg hadde gjort alt jeg kunne og som stod i min makt for å komme rundt det på et vis. Tabletter, behandlinger, flytte til et sted med bedre inneklima, o.l. Men hadde ingenting nyttet? Vel, da hadde nok Monti reist og mannen blitt. Sånn er det bare.

Ang inneklima siden du nevner det. Jeg har ekstrem (ja, det var det som stod i arket fra legen :lol:) husstøvallergi. Jeg kan ikke tørke det minste støv uten å ligge rett ut et par timer etterpå. Når vi nå flytta til en ny leilighet (stod ferdig i 2010) med ventilasjonsanlegg i alle rom har jeg merket en enorm forskjell. Jeg er mindre forkjøla, mindre tett i nesa, etc. Besøk som kommer hit kommenterer også at det er en utrolig frisk luft inne hos oss - selv på vinteren når alle vinduer er lukket. Så ja, det tror jeg så absolutt ha noe å si.

Edit: legger til litt til. Mamma og pappa er allergiske mot hund. Jeg snakka mye med de før jeg kjøpte Fanta. De jobber seg rundt det, tar piller og klager veldig lite selv om jeg vet de er litt plaget. Men de var veldig klare på at de vet hvor viktig det er for meg med hund (de kjøpte seg jo plutselig hund selv når jeg kjøpte Fanta :P ). Min samboers svigebror er også allergisk. Monti er selvsagt aldri med dit og skal vi alle til svigers feks så finner vi pass til Monti. Funker, det.

  • Like 1
Skrevet

Her var det jo ikke snakk om å kjøpe hund når man vet at noen er allergisk, men når man allerede har hund og hvordan man forholder seg til det.

Ja, men det var i forhold til om vi eventuelt ville tørre å prøve oss på en "allergivennlig" rase at jeg skrev det :)

Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Forøvrig skulle vi jo vært helt sikre på at det var hundeallergi, og at enkle tiltak ikke hadde vært tilstrekkelig dersom samboeren hadde fått allergi. Med et barn hadde jeg vært mindre tilbøyelig til å teste ting tror jeg.

Skrevet

Hunden ligger på eget hunderom, har aldri hatt hund inne på soverommet, heller ikke i møbler. Hadde hund i 5-6 år før vi flyttet dit vi bor nå, og før den tid hadde han ingen plager med hund. Nå er det mye værre. Skulle nok helt klart å ha fått sjekket ut inneklimaet på noe vis. Jeg flytter gladelig enn å miste hund (altså at vi sammen flytter), men vi har ingen sjangs til å kjøpe hus nå. Det koster jo veldig mye med nytt hus, og leie av nye boliger finns ikke her i vårt område. Tenkte at man kunne få innstallert vifter og renseanlegg i huset, prøve å gjøre noe med det man har.

I hele fjor klippet jeg plenen, men det ble ingen bedring/forværring for hans del, det er liksom jevnt hele året, selv om vinteren. Jeg prøver å fortelle han at vi må vaske ofte og sånn, men jeg orker ikke å gjøre alt dette alene, når det er hans problem. innsatsen burde gå begge veier. Så derfor blir jeg fustrert over viljen til å virkelig ordne på ting og sånn, istedet for å bare si at det er hunden. Jeg har lyst på en til hund, men det er da han blir uenig pga allergien. Men han var jo verken værre eller bedre når vi hadde to.

Han er allergisk for katt, men den reaksjonen kommer umiddelbart, (får ikke puste og nyser) Slik har det vært siden jeg møtte han.

ååh så vanskelig dette! husk møter dere noen nye, så få allergitest på forhånd! :P Sparer dere for mye fustrasjon. hehe

Skrevet

Da må hundene flytte ut i hundehus el.l. i tillegg at den allergiske må den som er allergisk ta allergidempende medisiner om nødvendig.

Jeg har ikke kjæreste nå, og kommer kanskje aldri til å ha det igjen. Men min evt neste kjæreste må ikke være allergisk, for hundene ryker aldri. Ferdig snakka.

Jepp. Jeg er kynisk og jeg er egoistisk. Men jeg hadde ikke kvittet meg med hundene men hadde funnet en måte å få det til å fungere på.

  • Like 2
Skrevet

Hva hvis barnet ditt hadde blitt allergisk Lill? Hvilke måter ville du ha prøve for å fått det til å fungere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og kanskje andre kan få tips hvis de kommer i lignende situasjon.

Skrevet

Skulle nok helt klart å ha fått sjekket ut inneklimaet på noe vis. Jeg flytter gladelig enn å miste hund (altså at vi sammen flytter), men vi har ingen sjangs til å kjøpe hus nå. Det koster jo veldig mye med nytt hus, og leie av nye boliger finns ikke her i vårt område. Tenkte at man kunne få innstallert vifter og renseanlegg i huset, prøve å gjøre noe med det man har.

Snakk med Enova eller MycoTeam om de har noen innspill til hvordan privatpersoner kan teste inneklimaet. :)
Skrevet

Hva hvis barnet ditt hadde blitt allergisk Lill? Hvilke måter ville du ha prøve for å fått det til å fungere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og kanskje andre kan få tips hvis de kommer i lignende situasjon.

Jepp. Det hadde jeg. Om jeg så måtte bygget et kennelbygg i feks låven og eget område ute der hundene var, og hatt egen dusj der og egne klær om nødvendig. Fordi hundeholdet er for meg så veldig viktig, så veldig stor del av livet mitt at jeg tror jeg hadde sittet igjen med følelsen at jeg ikke hadde noe igjen. Det er helt uaktuelt å avvikle hundeholdet og oppdretterdrømmen.

  • Like 2
Skrevet

Allergenet for hund og katt er to forskjellige, som om man ikke tåler katt, så trenger man ikke være allergisk for hund selvom.

Allergenet for katt og hest henger sammen (bare sånn for ordens skyld), så siden jeg er allergisk for hest så er jeg også allergisk mot katt. Men katt reagerer meg sterkere på enn hest

Men hund tåler jeg :) (og hest DRITER jeg i om jeg ikke tåler, for det SKAL jeg drive med. Men er nå bare meg selv det går utover da :P )

Skrevet

Ja det var lurt å ha et eget kennelbygg. Det er helt klart en mulighet. Ser jo de som har løpshunder har de jo i egne bokser i et eget bygg. jeg vile også strekke meg LANGT for å få beholdt dyrene.

Takk for tips SEC! :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har tenkt veldig mye på om datteren min hadde utviklet allergi, eller fremtidig barn. Og jeg føler meg som en elendig mor som tenker sånn, men jeg er ærlig om det ihvertfall. Har ikke noe med at jeg ikke elsker ungen/ungene mine men rett og slett at jeg ikke er villig til å gi slipp på det i livet mitt som jeg har gjort til en livstil. Jeg tror at jeg hadde angret om 30 år om jeg hadde kvittet meg med hundene, om hvorfor jeg ikke prøvde å få ting til å fungere og hvorfor jeg ikke jobbet hardere for det. Og det er uaktuelt å gå glipp av ting i dette livet, siden det er mest sannsynlig det eneste jeg livet jeg har :) "tenk hvis jeg hadde bare" "tenk om atte" er uaktuelt for meg har jeg funnet ut!

  • Like 2
Skrevet

Allergenet for hund og katt er to forskjellige, som om man ikke tåler katt, så trenger man ikke være allergisk for hund selvom.

Allergenet for katt og hest henger sammen (bare sånn for ordens skyld), så siden jeg er allergisk for hest så er jeg også allergisk mot katt. Men katt reagerer meg sterkere på enn hest

Men hund tåler jeg :) (og hest DRITER jeg i om jeg ikke tåler, for det SKAL jeg drive med. Men er nå bare meg selv det går utover da :P )

Jeg tåler ikke hest og er omtrent like allergisk mot det som mot katt. Katta kan jeg knapt være borti før jeg får nyseanfall. Hesten kan jeg holde på med i timevis, merker ingenting. Men den store forskjellen der er vel at man er mye ute i frisk luft.

Skrevet

Jeg vet ikke om du har sjekket NAAF sin side? NAAf har gode råd om å bedre innklima: http://www.naaf.no/n...godt_inneklima/ Dårlig inneklima kan drastisk forverre astma og allergi så det er virkelig lurt å utrede.

Personlig er jeg en stor tilhenger av "egen helse eget ansvar" tankegangen - det er samboer som er plaget - han må være villig til å ta tak i problemet først og fremst. Det er et poeng at samboeren din går på de beste medisinene for han, og siden det kommer nye medisiner hele tiden burde han ta seg en tur til legen for å teste seg og evnt prøve ut nye midler. Men så klart, er han ikke villig til å ta ansvar for sin egen helse er det fint lite du kan gjøre - bortsett fra å flytte Nitro for en periode. En skikkelig rundvask av huset og et hundefritt miljø i ca 3 måneder burde gi en pekepinn på om det er Nitro han reagerer på, med mindre samboer er villig til å la seg teste hos legen.

Akupunktur og homeopati er det mange allergikere (meg selv inkludert) som har hatt veldig god effekt av og burde absolutt være verdt et forsøk. :)

EDIT: manglet noen ord

  • Like 1
Skrevet

Om mannen/fremtidige barn skulle få allegri, og ingen tiltak (inneklima, medisin/naturmedisin osv) hadde funka så hadde vi byggd kennelbygg. Ingen tvil. Vi bor heldigvis slik at det er mulig å gjennomføre om vi skulle få allergiske barn.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...