Gå til innhold
Hundesonen.no

ekstrem dachs


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på

Det er fordi det skal være klin umulig å finne seler som sitter godt på dem

Posted Images

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe. Dette kan sees relativt tydelig på schäferen der de mest ekstreme hundene vinner store prestisjefulle rase/sieger show. Men når de samme hundene kommer ut for "allround dommere" så vinner hunder som er litt mer moderate.

Hvis da disse hundene stort sett dømmes av rasedommere, så vil "oppdemmingen" av ekstremdyrkingen være minimal. Og forandringene skjer raskere.

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe.

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Sikkert fordi dette er dommere som virkelig kan rasen (vel gjør de egentlig det når de premierer slike hunder..?) og utstillere vil stille for folk som har peiling. Mange dommere er jo ekstremt etterspurt fordi de er velkjente. Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet... Vet ikke hvor strenge NKK (eller andre kennelklubber) er på sånt jeg. Det er vel sjeldent slike avgjørelser får noe å si for dommerne som dømmer de frem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

De går jo ikke fra "jaktdachs" til ekstremt tung dachs på 1år eller 3, dette skjer over laaang tid. Og litt etter litt strekkes strikken. Når de da er vant med å se disse tykke, ekstreme, dachsene så vil det du kaller en normal dachs se helt "feil" ut i deres øyne. Det er ikke noe merkelig ved dette.

En person som aldri har sett annet enn ulv før hadde sikkert synes at alt annet en de såkalt "lupoide" rasene så rare ut. Selv om de aller, aller, fleste heldigvis ikke har et eksteriør som går utover helsa.

Jeg merker jo dette selv også. Raser jeg synes var råstygge ved første øyekast vokser litt på meg etter en stund. Og de ser kanskje ikke sååå stygge ut lenger. Fordi om jeg fortsatt ikke kunne tenkt meg en "slik en" (dette gjelder både katt og hund). Nå liker jeg fortsatt ikke ekstreme eksteriøre trekk overhodet, og en del andre trekk også. Men jeg blir alikevel mer vandt til å se visse ting og reagerer ikke like sterkt. En slik rase for meg er Mexicansk Nakenhund. Etter å ha kommet over nakenheten og sett litt mer av hunden så er de ikke fullt så stygge (men fortsatt ikke pene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er trist at så mange raser nærmest ødelegges (eller får en egen variant) der bruksegenskaper og funksjonellt eksteriør for den bruken hunderasen opprinnelig er avlet for ikke ivaretas i det hele tatt.. Det er trist. bare trist.

Så enig, så enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg kan gjerne forstå det likevel, godt poeng. Selv synes jeg hunder med normale ben ser litt rare ut fordi jeg er vant med å se de korte dachsebena. Og det etter kun ett år med dachs. Men det er likevel trist at enkelte ikke tenker på hundens beste, for det kan ikke være godt for helsen å avle frem de mest ekstreme dachsene. Faren for ryggproblemer er vel stor nok hos normale dachser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Absolutt.

Veldig korte ben hadde de også på den tiden, men like korte som dagens mest ekstreme utstillingshunder var de nok ikke.

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

Og dette er et veldig godt poeng, og også en grunn til at man på spesialutstillinger bør satse på å bruke både spesialdommere OG all-roundere som antakelig ikke er så blinde for de spesielle rasedetaljene men ofte ser mer helhet og funksjon. Jeg hører jo stadig at raseentusiaster BARE vil stille for spesialister og oppdrettere av rasen, men det KAN fort slå feil ut, det også.

Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet...

Eller helt motsatt, som jeg opplevde i vår - en dommer som klart og tydelig sier at den hunden jeg har er den klart beste på alle områder, men den andre hadde bedre tenner og dermed måtte den vinne... Jeg vet ikke hva som er best eller verst, egentlig :).

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Det som slår meg er at her har man en rekke hunder med tildels ekstreme trekk, men som i tillegg ser vanskapte ut med dårlige overlinjer og rare beinstillinger i tillegg liksom. Skulle jeg valgt, ville jeg hatt den dachsen fra 1901 - den så jo relativt normal ut (om man kan si at en rase som er avlet på dvergvekst er normal... ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

Nei, det er ikke veldig mange ekstremdachser i Norge/Sverige enda. Men de er på god vei inn. Det hjelper ingenting at enkelte slike faktisk vinner på utstilling også her på berget.

Kangerlussuaq: Hvordan knær/korsbånd er på ekstremvariantene vet jeg ikke. Men på normalt gode hunder etter standarden, er det uhyre sjelden med noe problemer der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Dette spørsmålet er stort og komplekst. Jeg tror vi må se på tiden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, den viktorianske kulturen med det britiske imperiet, fremtoget av utstilling samtidig med nyvinninger innen biologi og raseteori, standardisering av de fleste rasene i form av skrevne standarder som i hovedsak baserer seg på fenotype, tendensen til å overdrive viktige rasetrekk, etc. etc. Skal vi forebygge disse utviklingene trengs det både opplysning og, tror jeg, en total revurdering av hvordan vi tenker om utstilling og eksteriør på hund, og - ikke minst - om avl (som i hovedsak baserer seg på utstillingsresultatene).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

De parrer seg naturlig ja,ikke noe stress det ;) For "vanlige dachser ihvertfall,vet ikke med de ekstreme.

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Det er ikke et vanlig problem hos dachsen nei. Har ikke hørt om noen med det problemet faktisk.

Kan noen si sin mening om mi? Vært helt ærlige! For meg er hun den nydeligste uansett,men alltid spennende å høre andres mening. (men vil ikke ha drittslenging) Et par bilder av dachsejenta m (fant ikke oppstillingsbilde,men detter er ihvertfall noe)i:

mobilbilder2012021.jpg

Januar2012505.jpg

Mai2012615.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Det kommer jo an på øyet som ser. For noen finnes kanskje ikke den dachsen ettersom sunn og velbygget for noen ikke er forenlig med lang rygg og korte ben.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

Nydelig gutt du har! :wub:

Ser han har lengre frembein en Zara ihvertfall.

Uten å ha peiling på type utstilling,vinkler osv. så vil jeg si at han ser ut som dachsen skal se ut :) (I mine øyne)

Man ser at han er godt bygget,og ser ikke feil ut på noen måte.

Noen som har peiling på forskjellen på de tre dachsene? Da mener jeg om det kun er hårlaget som skal være forskjellen,eller om det er andre fysiske ting som skiller dem?

Sånn som i den langhåra er det laaaaangt tilbake i tid innblandet cocker spaniel. Og da vil det jo på en måte bli en liten forskjell fysisk også i forhold til de to andre.

:icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se den utrolig store forskjellen i bakbeina....

_MG_0049.jpg

mobilbilder2012021.jpg

Begge disse, på tross av forskjell i høyde, har bakbein som går "i en rett linje" under dem.

Denne (og flere på side 1) har derimot beina "rett ut bakover":

ThornCanNational.JPG

Kan umulig være godt? Vinkler og alt er jo helt fjernt fra anatomisk korrekthet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...