Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på

Det er fordi det skal være klin umulig å finne seler som sitter godt på dem

Posted Images

Skrevet

Dette er jo bare trist. Dachsene er aktive og livlige hunder, tror neppe de kan trives særlig når de har kropper som så vidt tåler bevegelse før de blir oppskrapt.

Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe. Dette kan sees relativt tydelig på schäferen der de mest ekstreme hundene vinner store prestisjefulle rase/sieger show. Men når de samme hundene kommer ut for "allround dommere" så vinner hunder som er litt mer moderate.

Hvis da disse hundene stort sett dømmes av rasedommere, så vil "oppdemmingen" av ekstremdyrkingen være minimal. Og forandringene skjer raskere.

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

  • Like 1
Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Skrevet

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe.

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er det noen som har link til film av disse amerikanske dachene i bevegelse? Både i trav og i bevegelse i terrenget?

Skrevet

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Sikkert fordi dette er dommere som virkelig kan rasen (vel gjør de egentlig det når de premierer slike hunder..?) og utstillere vil stille for folk som har peiling. Mange dommere er jo ekstremt etterspurt fordi de er velkjente. Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet... Vet ikke hvor strenge NKK (eller andre kennelklubber) er på sånt jeg. Det er vel sjeldent slike avgjørelser får noe å si for dommerne som dømmer de frem?

Skrevet

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

De går jo ikke fra "jaktdachs" til ekstremt tung dachs på 1år eller 3, dette skjer over laaang tid. Og litt etter litt strekkes strikken. Når de da er vant med å se disse tykke, ekstreme, dachsene så vil det du kaller en normal dachs se helt "feil" ut i deres øyne. Det er ikke noe merkelig ved dette.

En person som aldri har sett annet enn ulv før hadde sikkert synes at alt annet en de såkalt "lupoide" rasene så rare ut. Selv om de aller, aller, fleste heldigvis ikke har et eksteriør som går utover helsa.

Jeg merker jo dette selv også. Raser jeg synes var råstygge ved første øyekast vokser litt på meg etter en stund. Og de ser kanskje ikke sååå stygge ut lenger. Fordi om jeg fortsatt ikke kunne tenkt meg en "slik en" (dette gjelder både katt og hund). Nå liker jeg fortsatt ikke ekstreme eksteriøre trekk overhodet, og en del andre trekk også. Men jeg blir alikevel mer vandt til å se visse ting og reagerer ikke like sterkt. En slik rase for meg er Mexicansk Nakenhund. Etter å ha kommet over nakenheten og sett litt mer av hunden så er de ikke fullt så stygge (men fortsatt ikke pene).

Skrevet

det er trist at så mange raser nærmest ødelegges (eller får en egen variant) der bruksegenskaper og funksjonellt eksteriør for den bruken hunderasen opprinnelig er avlet for ikke ivaretas i det hele tatt.. Det er trist. bare trist.

Så enig, så enig!

Skrevet

Jo, jeg kan gjerne forstå det likevel, godt poeng. Selv synes jeg hunder med normale ben ser litt rare ut fordi jeg er vant med å se de korte dachsebena. Og det etter kun ett år med dachs. Men det er likevel trist at enkelte ikke tenker på hundens beste, for det kan ikke være godt for helsen å avle frem de mest ekstreme dachsene. Faren for ryggproblemer er vel stor nok hos normale dachser.
Skrevet

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Absolutt.

Veldig korte ben hadde de også på den tiden, men like korte som dagens mest ekstreme utstillingshunder var de nok ikke.

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Skrevet
Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

Og dette er et veldig godt poeng, og også en grunn til at man på spesialutstillinger bør satse på å bruke både spesialdommere OG all-roundere som antakelig ikke er så blinde for de spesielle rasedetaljene men ofte ser mer helhet og funksjon. Jeg hører jo stadig at raseentusiaster BARE vil stille for spesialister og oppdrettere av rasen, men det KAN fort slå feil ut, det også.

Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet...

Eller helt motsatt, som jeg opplevde i vår - en dommer som klart og tydelig sier at den hunden jeg har er den klart beste på alle områder, men den andre hadde bedre tenner og dermed måtte den vinne... Jeg vet ikke hva som er best eller verst, egentlig :).

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Det som slår meg er at her har man en rekke hunder med tildels ekstreme trekk, men som i tillegg ser vanskapte ut med dårlige overlinjer og rare beinstillinger i tillegg liksom. Skulle jeg valgt, ville jeg hatt den dachsen fra 1901 - den så jo relativt normal ut (om man kan si at en rase som er avlet på dvergvekst er normal... ).

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

Nei, det er ikke veldig mange ekstremdachser i Norge/Sverige enda. Men de er på god vei inn. Det hjelper ingenting at enkelte slike faktisk vinner på utstilling også her på berget.

Kangerlussuaq: Hvordan knær/korsbånd er på ekstremvariantene vet jeg ikke. Men på normalt gode hunder etter standarden, er det uhyre sjelden med noe problemer der.

Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Dette spørsmålet er stort og komplekst. Jeg tror vi må se på tiden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, den viktorianske kulturen med det britiske imperiet, fremtoget av utstilling samtidig med nyvinninger innen biologi og raseteori, standardisering av de fleste rasene i form av skrevne standarder som i hovedsak baserer seg på fenotype, tendensen til å overdrive viktige rasetrekk, etc. etc. Skal vi forebygge disse utviklingene trengs det både opplysning og, tror jeg, en total revurdering av hvordan vi tenker om utstilling og eksteriør på hund, og - ikke minst - om avl (som i hovedsak baserer seg på utstillingsresultatene).

Skrevet

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

De parrer seg naturlig ja,ikke noe stress det ;) For "vanlige dachser ihvertfall,vet ikke med de ekstreme.

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Det er ikke et vanlig problem hos dachsen nei. Har ikke hørt om noen med det problemet faktisk.

Kan noen si sin mening om mi? Vært helt ærlige! For meg er hun den nydeligste uansett,men alltid spennende å høre andres mening. (men vil ikke ha drittslenging) Et par bilder av dachsejenta m (fant ikke oppstillingsbilde,men detter er ihvertfall noe)i:

mobilbilder2012021.jpg

Januar2012505.jpg

Mai2012615.jpg

Skrevet

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Det kommer jo an på øyet som ser. For noen finnes kanskje ikke den dachsen ettersom sunn og velbygget for noen ikke er forenlig med lang rygg og korte ben.

  • Like 3
Skrevet

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 6
Skrevet

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

Nydelig gutt du har! :wub:

Ser han har lengre frembein en Zara ihvertfall.

Uten å ha peiling på type utstilling,vinkler osv. så vil jeg si at han ser ut som dachsen skal se ut :) (I mine øyne)

Man ser at han er godt bygget,og ser ikke feil ut på noen måte.

Noen som har peiling på forskjellen på de tre dachsene? Da mener jeg om det kun er hårlaget som skal være forskjellen,eller om det er andre fysiske ting som skiller dem?

Sånn som i den langhåra er det laaaaangt tilbake i tid innblandet cocker spaniel. Og da vil det jo på en måte bli en liten forskjell fysisk også i forhold til de to andre.

:icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Se den utrolig store forskjellen i bakbeina....

_MG_0049.jpg

mobilbilder2012021.jpg

Begge disse, på tross av forskjell i høyde, har bakbein som går "i en rett linje" under dem.

Denne (og flere på side 1) har derimot beina "rett ut bakover":

ThornCanNational.JPG

Kan umulig være godt? Vinkler og alt er jo helt fjernt fra anatomisk korrekthet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...