Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på

Det er fordi det skal være klin umulig å finne seler som sitter godt på dem

Posted Images

Skrevet

Dette er jo bare trist. Dachsene er aktive og livlige hunder, tror neppe de kan trives særlig når de har kropper som så vidt tåler bevegelse før de blir oppskrapt.

Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe. Dette kan sees relativt tydelig på schäferen der de mest ekstreme hundene vinner store prestisjefulle rase/sieger show. Men når de samme hundene kommer ut for "allround dommere" så vinner hunder som er litt mer moderate.

Hvis da disse hundene stort sett dømmes av rasedommere, så vil "oppdemmingen" av ekstremdyrkingen være minimal. Og forandringene skjer raskere.

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

  • Like 1
Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Skrevet

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe.

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er det noen som har link til film av disse amerikanske dachene i bevegelse? Både i trav og i bevegelse i terrenget?

Skrevet

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Sikkert fordi dette er dommere som virkelig kan rasen (vel gjør de egentlig det når de premierer slike hunder..?) og utstillere vil stille for folk som har peiling. Mange dommere er jo ekstremt etterspurt fordi de er velkjente. Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet... Vet ikke hvor strenge NKK (eller andre kennelklubber) er på sånt jeg. Det er vel sjeldent slike avgjørelser får noe å si for dommerne som dømmer de frem?

Skrevet

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

De går jo ikke fra "jaktdachs" til ekstremt tung dachs på 1år eller 3, dette skjer over laaang tid. Og litt etter litt strekkes strikken. Når de da er vant med å se disse tykke, ekstreme, dachsene så vil det du kaller en normal dachs se helt "feil" ut i deres øyne. Det er ikke noe merkelig ved dette.

En person som aldri har sett annet enn ulv før hadde sikkert synes at alt annet en de såkalt "lupoide" rasene så rare ut. Selv om de aller, aller, fleste heldigvis ikke har et eksteriør som går utover helsa.

Jeg merker jo dette selv også. Raser jeg synes var råstygge ved første øyekast vokser litt på meg etter en stund. Og de ser kanskje ikke sååå stygge ut lenger. Fordi om jeg fortsatt ikke kunne tenkt meg en "slik en" (dette gjelder både katt og hund). Nå liker jeg fortsatt ikke ekstreme eksteriøre trekk overhodet, og en del andre trekk også. Men jeg blir alikevel mer vandt til å se visse ting og reagerer ikke like sterkt. En slik rase for meg er Mexicansk Nakenhund. Etter å ha kommet over nakenheten og sett litt mer av hunden så er de ikke fullt så stygge (men fortsatt ikke pene).

Skrevet

det er trist at så mange raser nærmest ødelegges (eller får en egen variant) der bruksegenskaper og funksjonellt eksteriør for den bruken hunderasen opprinnelig er avlet for ikke ivaretas i det hele tatt.. Det er trist. bare trist.

Så enig, så enig!

Skrevet

Jo, jeg kan gjerne forstå det likevel, godt poeng. Selv synes jeg hunder med normale ben ser litt rare ut fordi jeg er vant med å se de korte dachsebena. Og det etter kun ett år med dachs. Men det er likevel trist at enkelte ikke tenker på hundens beste, for det kan ikke være godt for helsen å avle frem de mest ekstreme dachsene. Faren for ryggproblemer er vel stor nok hos normale dachser.
Skrevet

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Absolutt.

Veldig korte ben hadde de også på den tiden, men like korte som dagens mest ekstreme utstillingshunder var de nok ikke.

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Skrevet
Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

Og dette er et veldig godt poeng, og også en grunn til at man på spesialutstillinger bør satse på å bruke både spesialdommere OG all-roundere som antakelig ikke er så blinde for de spesielle rasedetaljene men ofte ser mer helhet og funksjon. Jeg hører jo stadig at raseentusiaster BARE vil stille for spesialister og oppdrettere av rasen, men det KAN fort slå feil ut, det også.

Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet...

Eller helt motsatt, som jeg opplevde i vår - en dommer som klart og tydelig sier at den hunden jeg har er den klart beste på alle områder, men den andre hadde bedre tenner og dermed måtte den vinne... Jeg vet ikke hva som er best eller verst, egentlig :).

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Det som slår meg er at her har man en rekke hunder med tildels ekstreme trekk, men som i tillegg ser vanskapte ut med dårlige overlinjer og rare beinstillinger i tillegg liksom. Skulle jeg valgt, ville jeg hatt den dachsen fra 1901 - den så jo relativt normal ut (om man kan si at en rase som er avlet på dvergvekst er normal... ).

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

Nei, det er ikke veldig mange ekstremdachser i Norge/Sverige enda. Men de er på god vei inn. Det hjelper ingenting at enkelte slike faktisk vinner på utstilling også her på berget.

Kangerlussuaq: Hvordan knær/korsbånd er på ekstremvariantene vet jeg ikke. Men på normalt gode hunder etter standarden, er det uhyre sjelden med noe problemer der.

Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Dette spørsmålet er stort og komplekst. Jeg tror vi må se på tiden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, den viktorianske kulturen med det britiske imperiet, fremtoget av utstilling samtidig med nyvinninger innen biologi og raseteori, standardisering av de fleste rasene i form av skrevne standarder som i hovedsak baserer seg på fenotype, tendensen til å overdrive viktige rasetrekk, etc. etc. Skal vi forebygge disse utviklingene trengs det både opplysning og, tror jeg, en total revurdering av hvordan vi tenker om utstilling og eksteriør på hund, og - ikke minst - om avl (som i hovedsak baserer seg på utstillingsresultatene).

Skrevet

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

De parrer seg naturlig ja,ikke noe stress det ;) For "vanlige dachser ihvertfall,vet ikke med de ekstreme.

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Det er ikke et vanlig problem hos dachsen nei. Har ikke hørt om noen med det problemet faktisk.

Kan noen si sin mening om mi? Vært helt ærlige! For meg er hun den nydeligste uansett,men alltid spennende å høre andres mening. (men vil ikke ha drittslenging) Et par bilder av dachsejenta m (fant ikke oppstillingsbilde,men detter er ihvertfall noe)i:

mobilbilder2012021.jpg

Januar2012505.jpg

Mai2012615.jpg

Skrevet

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Det kommer jo an på øyet som ser. For noen finnes kanskje ikke den dachsen ettersom sunn og velbygget for noen ikke er forenlig med lang rygg og korte ben.

  • Like 3
Skrevet

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 6
Skrevet

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

Nydelig gutt du har! :wub:

Ser han har lengre frembein en Zara ihvertfall.

Uten å ha peiling på type utstilling,vinkler osv. så vil jeg si at han ser ut som dachsen skal se ut :) (I mine øyne)

Man ser at han er godt bygget,og ser ikke feil ut på noen måte.

Noen som har peiling på forskjellen på de tre dachsene? Da mener jeg om det kun er hårlaget som skal være forskjellen,eller om det er andre fysiske ting som skiller dem?

Sånn som i den langhåra er det laaaaangt tilbake i tid innblandet cocker spaniel. Og da vil det jo på en måte bli en liten forskjell fysisk også i forhold til de to andre.

:icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Se den utrolig store forskjellen i bakbeina....

_MG_0049.jpg

mobilbilder2012021.jpg

Begge disse, på tross av forskjell i høyde, har bakbein som går "i en rett linje" under dem.

Denne (og flere på side 1) har derimot beina "rett ut bakover":

ThornCanNational.JPG

Kan umulig være godt? Vinkler og alt er jo helt fjernt fra anatomisk korrekthet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...