Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Syntes dachsen er helt ekstrem jeg. Og ikke bare de grusefulle eksemplarene som topper kaka. Veldig synd, for jeg syntes de har et herlig vesen.

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på

Det er fordi det skal være klin umulig å finne seler som sitter godt på dem

Posted Images

Skrevet

Dette er jo bare trist. Dachsene er aktive og livlige hunder, tror neppe de kan trives særlig når de har kropper som så vidt tåler bevegelse før de blir oppskrapt.

Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe. Dette kan sees relativt tydelig på schäferen der de mest ekstreme hundene vinner store prestisjefulle rase/sieger show. Men når de samme hundene kommer ut for "allround dommere" så vinner hunder som er litt mer moderate.

Hvis da disse hundene stort sett dømmes av rasedommere, så vil "oppdemmingen" av ekstremdyrkingen være minimal. Og forandringene skjer raskere.

Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

  • Like 1
Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Det er veldig enkelt; dommerene dømmer dem opp;-)

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Skrevet

Akkurat dynamikken er vel litt som dette: I lukkede miljøer har man lett for å bli veldig fokusert på detaljer og miste litt synet av helheten. Dette gjør at man dyrker ekstreme trekk, til mer ekstremt til "penere" i en slik lukket gruppe.

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er det noen som har link til film av disse amerikanske dachene i bevegelse? Både i trav og i bevegelse i terrenget?

Skrevet

Men hvor starter det og hvorfor blir da de dommerne brukt på status utstillinger. Hvorfor kan ikke de dommerne dømme på utstillinger med mindre status

Sikkert fordi dette er dommere som virkelig kan rasen (vel gjør de egentlig det når de premierer slike hunder..?) og utstillere vil stille for folk som har peiling. Mange dommere er jo ekstremt etterspurt fordi de er velkjente. Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet... Vet ikke hvor strenge NKK (eller andre kennelklubber) er på sånt jeg. Det er vel sjeldent slike avgjørelser får noe å si for dommerne som dømmer de frem?

Skrevet

Jeg sliter med å forstå hvordan noen kan synes at en tykk dachs med ekstremt korte ben kan være penere enn en mer normal dachs.

De går jo ikke fra "jaktdachs" til ekstremt tung dachs på 1år eller 3, dette skjer over laaang tid. Og litt etter litt strekkes strikken. Når de da er vant med å se disse tykke, ekstreme, dachsene så vil det du kaller en normal dachs se helt "feil" ut i deres øyne. Det er ikke noe merkelig ved dette.

En person som aldri har sett annet enn ulv før hadde sikkert synes at alt annet en de såkalt "lupoide" rasene så rare ut. Selv om de aller, aller, fleste heldigvis ikke har et eksteriør som går utover helsa.

Jeg merker jo dette selv også. Raser jeg synes var råstygge ved første øyekast vokser litt på meg etter en stund. Og de ser kanskje ikke sååå stygge ut lenger. Fordi om jeg fortsatt ikke kunne tenkt meg en "slik en" (dette gjelder både katt og hund). Nå liker jeg fortsatt ikke ekstreme eksteriøre trekk overhodet, og en del andre trekk også. Men jeg blir alikevel mer vandt til å se visse ting og reagerer ikke like sterkt. En slik rase for meg er Mexicansk Nakenhund. Etter å ha kommet over nakenheten og sett litt mer av hunden så er de ikke fullt så stygge (men fortsatt ikke pene).

Skrevet

det er trist at så mange raser nærmest ødelegges (eller får en egen variant) der bruksegenskaper og funksjonellt eksteriør for den bruken hunderasen opprinnelig er avlet for ikke ivaretas i det hele tatt.. Det er trist. bare trist.

Så enig, så enig!

Skrevet

Jo, jeg kan gjerne forstå det likevel, godt poeng. Selv synes jeg hunder med normale ben ser litt rare ut fordi jeg er vant med å se de korte dachsebena. Og det etter kun ett år med dachs. Men det er likevel trist at enkelte ikke tenker på hundens beste, for det kan ikke være godt for helsen å avle frem de mest ekstreme dachsene. Faren for ryggproblemer er vel stor nok hos normale dachser.
Skrevet

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å tro at ALLE dachs så ut som de på bildene på det tidspunktet bildene er tatt. Jeg har sett på et hav av bilder av gamle hunder i min egen rase. EN hund brukes av noen som et eksempel på at slik så de ut.

Det sagt så er det vel ingen tvil om at dachs har fått mer ekstreme trekk i alle retninger.

Absolutt.

Veldig korte ben hadde de også på den tiden, men like korte som dagens mest ekstreme utstillingshunder var de nok ikke.

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

  • Like 1
Skrevet

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Skrevet
Av slike grunner tror jeg det er viktig at alle som driver med hund får "hodet ut av egen verden" og lærer seg å se hunden, ikke bare eksteriøre detaljer. Hadde de gjort det så hadde de reagert på samme måte som oss som IKKE er i den kulturen. Dermed ville de mest ekstreme hundene antagelig ikke eksistert.

Og dette er et veldig godt poeng, og også en grunn til at man på spesialutstillinger bør satse på å bruke både spesialdommere OG all-roundere som antakelig ikke er så blinde for de spesielle rasedetaljene men ofte ser mer helhet og funksjon. Jeg hører jo stadig at raseentusiaster BARE vil stille for spesialister og oppdrettere av rasen, men det KAN fort slå feil ut, det også.

Det er synd at dommere blir blind på enkelte områder fordi de er så opptatt av et eller annet som er SÅ bra med hunden, at de da lar de feilene som finnes gå igjennom. Trist og helt høl i huet...

Eller helt motsatt, som jeg opplevde i vår - en dommer som klart og tydelig sier at den hunden jeg har er den klart beste på alle områder, men den andre hadde bedre tenner og dermed måtte den vinne... Jeg vet ikke hva som er best eller verst, egentlig :).

Her er flere bilder:

1890:

1890Daschund.jpg

1901:

1901Dachshund.jpg

1902:

1902_Dachshund.jpg

1904:

1904Dachs.jpg

1905:

1905Dasch.jpg

1907:

1907Dachshunds2.jpg

1926:

1926_Doxie_CHAMPIONREMAGERMAX.jpg

Det som slår meg er at her har man en rekke hunder med tildels ekstreme trekk, men som i tillegg ser vanskapte ut med dårlige overlinjer og rare beinstillinger i tillegg liksom. Skulle jeg valgt, ville jeg hatt den dachsen fra 1901 - den så jo relativt normal ut (om man kan si at en rase som er avlet på dvergvekst er normal... ).

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

Nei, det er ikke veldig mange ekstremdachser i Norge/Sverige enda. Men de er på god vei inn. Det hjelper ingenting at enkelte slike faktisk vinner på utstilling også her på berget.

Kangerlussuaq: Hvordan knær/korsbånd er på ekstremvariantene vet jeg ikke. Men på normalt gode hunder etter standarden, er det uhyre sjelden med noe problemer der.

Skrevet

Men hva er det som gjør at hundene på utstillingslinjer blir mer og mer ekstreme i ditt eller datt? Skulle gjerne vist det så en kunne forebygge

Dette spørsmålet er stort og komplekst. Jeg tror vi må se på tiden slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, den viktorianske kulturen med det britiske imperiet, fremtoget av utstilling samtidig med nyvinninger innen biologi og raseteori, standardisering av de fleste rasene i form av skrevne standarder som i hovedsak baserer seg på fenotype, tendensen til å overdrive viktige rasetrekk, etc. etc. Skal vi forebygge disse utviklingene trengs det både opplysning og, tror jeg, en total revurdering av hvordan vi tenker om utstilling og eksteriør på hund, og - ikke minst - om avl (som i hovedsak baserer seg på utstillingsresultatene).

Skrevet

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Skrevet

1901-dachsen over er sånn jeg er vant til å se de. Jeg har faktisk ikke sett så himla mange dachser som ser så ekstreme ut som på ekstrembildene. Nå føler jeg meg skikkelig dum og teit, men parrer de seg naturlig? Hvordan i alle dager fungerer det? Eller blir tispene inseminert? Og hvorfor er det ingen som har reagert så mye på disse, i forhold til EB, mops o.l.? Det er ikke så innmari mange ekstremdachser, eller bare er det sånn det er?

De parrer seg naturlig ja,ikke noe stress det ;) For "vanlige dachser ihvertfall,vet ikke med de ekstreme.

Hvordan er korsbåndene / knærne til Dachsene? Bakbeina ser jo ut som de omtrent "lener seg på", de er jo ikke akkurat under hunden. Mer stikkende ut bakover.

Det er ikke et vanlig problem hos dachsen nei. Har ikke hørt om noen med det problemet faktisk.

Kan noen si sin mening om mi? Vært helt ærlige! For meg er hun den nydeligste uansett,men alltid spennende å høre andres mening. (men vil ikke ha drittslenging) Et par bilder av dachsejenta m (fant ikke oppstillingsbilde,men detter er ihvertfall noe)i:

mobilbilder2012021.jpg

Januar2012505.jpg

Mai2012615.jpg

Skrevet

Har noen lyst til å vise et eksempel på en velbygd og sunn dachs? Gjerne vist opp mot et eksempel på en noenlunde normal dachs som ikke er like velbygd og sunn.

Det kommer jo an på øyet som ser. For noen finnes kanskje ikke den dachsen ettersom sunn og velbygget for noen ikke er forenlig med lang rygg og korte ben.

  • Like 3
Skrevet

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

  • Like 6
Skrevet

Ja, men det var nettopp det som var poenget, jeg vil vite hva dere mener er en sunn og velbygd dachs (om dere mener at det finnes noe slikt). Jeg kan si at min dachs ikke blir oppskrapt når vi går på tur, og han er heller ikke overvektig. Ellers aner jeg ikke nøyaktig hva som gjør at en dachs er velbygd. Kan slenge ut et par bilder av min lille kar og, så kan dere si hva dere mener. Jeg er en nybegynner i hundeverden og kan lite om slikt. Har forresten heller ikke noe oppstillingsbilde. Det nærmeste jeg kommer er disse (og det ene bildet er ikke akkurat nytt):

_MG_0049.jpg

DSC00363.jpg

Nydelig gutt du har! :wub:

Ser han har lengre frembein en Zara ihvertfall.

Uten å ha peiling på type utstilling,vinkler osv. så vil jeg si at han ser ut som dachsen skal se ut :) (I mine øyne)

Man ser at han er godt bygget,og ser ikke feil ut på noen måte.

Noen som har peiling på forskjellen på de tre dachsene? Da mener jeg om det kun er hårlaget som skal være forskjellen,eller om det er andre fysiske ting som skiller dem?

Sånn som i den langhåra er det laaaaangt tilbake i tid innblandet cocker spaniel. Og da vil det jo på en måte bli en liten forskjell fysisk også i forhold til de to andre.

:icon_confused:

  • Like 1
Skrevet

Se den utrolig store forskjellen i bakbeina....

_MG_0049.jpg

mobilbilder2012021.jpg

Begge disse, på tross av forskjell i høyde, har bakbein som går "i en rett linje" under dem.

Denne (og flere på side 1) har derimot beina "rett ut bakover":

ThornCanNational.JPG

Kan umulig være godt? Vinkler og alt er jo helt fjernt fra anatomisk korrekthet?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...