Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg bare lurer på en ting jeg har tenkt lenge på.. Er det noen som vet hvordan det går når en kjempe liten hund og en stor leker sammen. Er dette mulig uten at den lille blir skadet? Si at f.eks en tsjekkisk rottehund og en rottweiler hadde fått leke sammen. Hadde det gått bra? Er bare noe jeg har tenkt lenge på, tilfelle min noen gang har muligheten til å leke med en veldig liten hund.

Men så er det min hund da, han er nå 11 måneder, og han biter fortsatt når han blir ivrig! Dette gjør også veldig vondt, og det var en periode han sluttet med det, men i det siste har han begynt igjen. Er dette normalt? Er det bare det at han har komt i puberteten og at dette vil gå over igjen? Han er jo så flink på alt aent ellers, er bare det at han kan bli veldig i 100 :P

Skrevet

Det kommer an på hvor hensynsfull den store hunden er og hvor 'skjør' den lille hunden er.

Belgeren min fikk ikke leke med chi, italienske mynder etc. Jack russel terriere var ok. Han kunne lett bli voldsom og et lite feilskjær kan lett brekke ben. Jeg har sagt nei til flere småhundeiere som har spurt om hundene deres kunne leke med min. Han var snill som et lam, men kunne være klønete.

Skrevet

Jeg har en blandingshund på 2,5kg (str med en chihuahua) og en australian shepherd på 16kg. De leker veldig fint de to, men så har jo aussien vokst opp med "rotta" og vet hvordan hun vil behandles.

Nå i helga passer vi en BC valp, og Emma kjefter fælt på den fordi den ikke oppfører seg akkurat slik hun vil at den skal. Men hun har veldig grei kontroll på situasjonene selv, er bare når valpen er overtrøtt og har raptus at jeg må inn å guide dem litt. Ellers tar valpen beskjeder fra henne, og oppfører seg bedre. :)

Emma (rotta på 2,5kg) har hilst på hunder i alle størrelser, og er nok mer vant til store hunder enn små siden hun treffer oftere på de. Men hun liker ikke valper noe spesielt mye, siden de er så klumsete og labbete. Ofte tar de ikke beskjeder så godt heller, mens voksne hunder er det evig nok å løfte på leppa og lage et lite knurr til når de går over grensene hennes.

Aussien og BCvalpen leker heftig, river hverandre i pelsen og er helt krokodiller med hverandre.. Men når Emma og aussien leker, så er aussien veldig mye mer forsiktig med tennene og kroppen, og lar terrier-rotta ha styringen.

Skrevet

Mine store får ikke leke fritt med hunder under 10 kg. Men er jeg der for å ta dem bort om det blir tendenser til for tøft, så er det greit.

Skrevet

Alle mine leker fritt, 5, 11 og 57kg.

Den store kan jeg slippe med alt, hun tilpasser seg og leser andre hunder veldig bra! 11kgen kan leke veldig voldsomt og den minste kan erte på seg gråstein :P

  • Like 1
Skrevet

Mamma's Coton har leika fritt saman med fleire store rasar, som blant anna Rottweiler og Schæfer. Det har alltid gått veldig bra, ho er jo liten nok til å smette mellom beina på dei når dei herja rundt :P Einaste negative opplevelsen var vel den gangen ein Flat vart litt for glad over at Dina kom ut i vatnet, så Flaten tok likså gjerne å smelte labben over haude på Dina og dytta ho ned og under stakkars, men alt gjekk bra då :)

Skrevet

Mine får også leke med store hunder jeg kjenner, men klart - hvis en av dem blir tråkka på ved et uhell kan det få fatale følger. Det må man være klar over og villig til å ta sjansen på. Jeg lar dem bare få lov med noen få utvalgte.

Ang bitingen ville jeg ikke satset på at det går over av seg selv. Hvis han blir så giret at han biter må du lære deg å lese signalene på når dette kan inntreffe og avslutte før han får overslag.

Skrevet

Jeg tror at det kommer litt an på hvordan begge to oppfører seg. Min datters rottweiler på 45 kg og valpete unghund får ikke leke med mine løwchen, fordi hun ser på dem som bamser og tar tak og rister dem. Når hun blir roligere (håper det skjer) er det helt greit. Mine små leker med alt fra schäfere, leonbergere og mine beardiser og det har gått helt greit, men de har kjent hverandre fra de var små. Må jo passe på når de er valper for de store kan være klumsete og tråkke eller dette på de små, men mine små lærer seg for å passe seg.

Skrevet

Dvergpinscheren min bor sammens med 3 wheatens og en old english sheepdogvalp. hun sier klart i fra når hun synes det er for voldssom, men som oftes er det wheatens som må roe hun ned. p

Skrevet

Her leker jo chihuahuen med sankt bernharden. Er den minste som forteller når det er nok . Men sanktisen legger seg somregel ned på gulvet og veiver litt med hue og gaper litt, så løper chien rundt ham, litt boff og hopp og sprett fra chiens side. Så de finner nok ut måter å ha det moro på ja.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...