Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder av forskjellige størrelser og biting


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg bare lurer på en ting jeg har tenkt lenge på.. Er det noen som vet hvordan det går når en kjempe liten hund og en stor leker sammen. Er dette mulig uten at den lille blir skadet? Si at f.eks en tsjekkisk rottehund og en rottweiler hadde fått leke sammen. Hadde det gått bra? Er bare noe jeg har tenkt lenge på, tilfelle min noen gang har muligheten til å leke med en veldig liten hund.

Men så er det min hund da, han er nå 11 måneder, og han biter fortsatt når han blir ivrig! Dette gjør også veldig vondt, og det var en periode han sluttet med det, men i det siste har han begynt igjen. Er dette normalt? Er det bare det at han har komt i puberteten og at dette vil gå over igjen? Han er jo så flink på alt aent ellers, er bare det at han kan bli veldig i 100 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor hensynsfull den store hunden er og hvor 'skjør' den lille hunden er.

Belgeren min fikk ikke leke med chi, italienske mynder etc. Jack russel terriere var ok. Han kunne lett bli voldsom og et lite feilskjær kan lett brekke ben. Jeg har sagt nei til flere småhundeiere som har spurt om hundene deres kunne leke med min. Han var snill som et lam, men kunne være klønete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blandingshund på 2,5kg (str med en chihuahua) og en australian shepherd på 16kg. De leker veldig fint de to, men så har jo aussien vokst opp med "rotta" og vet hvordan hun vil behandles.

Nå i helga passer vi en BC valp, og Emma kjefter fælt på den fordi den ikke oppfører seg akkurat slik hun vil at den skal. Men hun har veldig grei kontroll på situasjonene selv, er bare når valpen er overtrøtt og har raptus at jeg må inn å guide dem litt. Ellers tar valpen beskjeder fra henne, og oppfører seg bedre. :)

Emma (rotta på 2,5kg) har hilst på hunder i alle størrelser, og er nok mer vant til store hunder enn små siden hun treffer oftere på de. Men hun liker ikke valper noe spesielt mye, siden de er så klumsete og labbete. Ofte tar de ikke beskjeder så godt heller, mens voksne hunder er det evig nok å løfte på leppa og lage et lite knurr til når de går over grensene hennes.

Aussien og BCvalpen leker heftig, river hverandre i pelsen og er helt krokodiller med hverandre.. Men når Emma og aussien leker, så er aussien veldig mye mer forsiktig med tennene og kroppen, og lar terrier-rotta ha styringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma's Coton har leika fritt saman med fleire store rasar, som blant anna Rottweiler og Schæfer. Det har alltid gått veldig bra, ho er jo liten nok til å smette mellom beina på dei når dei herja rundt :P Einaste negative opplevelsen var vel den gangen ein Flat vart litt for glad over at Dina kom ut i vatnet, så Flaten tok likså gjerne å smelte labben over haude på Dina og dytta ho ned og under stakkars, men alt gjekk bra då :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får også leke med store hunder jeg kjenner, men klart - hvis en av dem blir tråkka på ved et uhell kan det få fatale følger. Det må man være klar over og villig til å ta sjansen på. Jeg lar dem bare få lov med noen få utvalgte.

Ang bitingen ville jeg ikke satset på at det går over av seg selv. Hvis han blir så giret at han biter må du lære deg å lese signalene på når dette kan inntreffe og avslutte før han får overslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det kommer litt an på hvordan begge to oppfører seg. Min datters rottweiler på 45 kg og valpete unghund får ikke leke med mine løwchen, fordi hun ser på dem som bamser og tar tak og rister dem. Når hun blir roligere (håper det skjer) er det helt greit. Mine små leker med alt fra schäfere, leonbergere og mine beardiser og det har gått helt greit, men de har kjent hverandre fra de var små. Må jo passe på når de er valper for de store kan være klumsete og tråkke eller dette på de små, men mine små lærer seg for å passe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leker jo chihuahuen med sankt bernharden. Er den minste som forteller når det er nok . Men sanktisen legger seg somregel ned på gulvet og veiver litt med hue og gaper litt, så løper chien rundt ham, litt boff og hopp og sprett fra chiens side. Så de finner nok ut måter å ha det moro på ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...