Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder av forskjellige størrelser og biting


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg bare lurer på en ting jeg har tenkt lenge på.. Er det noen som vet hvordan det går når en kjempe liten hund og en stor leker sammen. Er dette mulig uten at den lille blir skadet? Si at f.eks en tsjekkisk rottehund og en rottweiler hadde fått leke sammen. Hadde det gått bra? Er bare noe jeg har tenkt lenge på, tilfelle min noen gang har muligheten til å leke med en veldig liten hund.

Men så er det min hund da, han er nå 11 måneder, og han biter fortsatt når han blir ivrig! Dette gjør også veldig vondt, og det var en periode han sluttet med det, men i det siste har han begynt igjen. Er dette normalt? Er det bare det at han har komt i puberteten og at dette vil gå over igjen? Han er jo så flink på alt aent ellers, er bare det at han kan bli veldig i 100 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor hensynsfull den store hunden er og hvor 'skjør' den lille hunden er.

Belgeren min fikk ikke leke med chi, italienske mynder etc. Jack russel terriere var ok. Han kunne lett bli voldsom og et lite feilskjær kan lett brekke ben. Jeg har sagt nei til flere småhundeiere som har spurt om hundene deres kunne leke med min. Han var snill som et lam, men kunne være klønete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blandingshund på 2,5kg (str med en chihuahua) og en australian shepherd på 16kg. De leker veldig fint de to, men så har jo aussien vokst opp med "rotta" og vet hvordan hun vil behandles.

Nå i helga passer vi en BC valp, og Emma kjefter fælt på den fordi den ikke oppfører seg akkurat slik hun vil at den skal. Men hun har veldig grei kontroll på situasjonene selv, er bare når valpen er overtrøtt og har raptus at jeg må inn å guide dem litt. Ellers tar valpen beskjeder fra henne, og oppfører seg bedre. :)

Emma (rotta på 2,5kg) har hilst på hunder i alle størrelser, og er nok mer vant til store hunder enn små siden hun treffer oftere på de. Men hun liker ikke valper noe spesielt mye, siden de er så klumsete og labbete. Ofte tar de ikke beskjeder så godt heller, mens voksne hunder er det evig nok å løfte på leppa og lage et lite knurr til når de går over grensene hennes.

Aussien og BCvalpen leker heftig, river hverandre i pelsen og er helt krokodiller med hverandre.. Men når Emma og aussien leker, så er aussien veldig mye mer forsiktig med tennene og kroppen, og lar terrier-rotta ha styringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma's Coton har leika fritt saman med fleire store rasar, som blant anna Rottweiler og Schæfer. Det har alltid gått veldig bra, ho er jo liten nok til å smette mellom beina på dei når dei herja rundt :P Einaste negative opplevelsen var vel den gangen ein Flat vart litt for glad over at Dina kom ut i vatnet, så Flaten tok likså gjerne å smelte labben over haude på Dina og dytta ho ned og under stakkars, men alt gjekk bra då :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får også leke med store hunder jeg kjenner, men klart - hvis en av dem blir tråkka på ved et uhell kan det få fatale følger. Det må man være klar over og villig til å ta sjansen på. Jeg lar dem bare få lov med noen få utvalgte.

Ang bitingen ville jeg ikke satset på at det går over av seg selv. Hvis han blir så giret at han biter må du lære deg å lese signalene på når dette kan inntreffe og avslutte før han får overslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det kommer litt an på hvordan begge to oppfører seg. Min datters rottweiler på 45 kg og valpete unghund får ikke leke med mine løwchen, fordi hun ser på dem som bamser og tar tak og rister dem. Når hun blir roligere (håper det skjer) er det helt greit. Mine små leker med alt fra schäfere, leonbergere og mine beardiser og det har gått helt greit, men de har kjent hverandre fra de var små. Må jo passe på når de er valper for de store kan være klumsete og tråkke eller dette på de små, men mine små lærer seg for å passe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leker jo chihuahuen med sankt bernharden. Er den minste som forteller når det er nok . Men sanktisen legger seg somregel ned på gulvet og veiver litt med hue og gaper litt, så løper chien rundt ham, litt boff og hopp og sprett fra chiens side. Så de finner nok ut måter å ha det moro på ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...