Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av fastbitt


Arielle
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg ligger for tiden syk og da blir det desverre ikke mye trening, men jeg prøver så godt jeg kan å ta flere små korte økter gjennom dagen. Jeg har en stor terasse å trene på og jeg kan komme meg til en skog bare noen få min herfra men det blir kun max 1 gang om dagen og ikke mer enn en 15 min ca. Løsbitt og påvisning sitter. Har tidligere kun hatt mennesker han skal finne så de siste dagene har jeg trent på en ryggsekk, en veske og et teppe. Jeg har lakt løsbitte på toppen av gjenstanden og han tok dette med en gang og kom inn med løsbittet. Påvisning på gjenstandene gikk også meget bra.

Så nå ønsker jeg å lære inn dette fastbittet men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette med de begrensningene jeg har for tiden. Jeg har startet med at han skal holde fastbittet og dette går greit. Er det i det hele tatt mulig å lære inn fastbitt på egen hånd, uten hjelp fra andre personer? Hvordan kan jeg gjøre dette?

Jeg kan selvsagt få noen til å hjelpe av og til. Når jeg har besøk så er det ikke noe problem å få noen til å være med ut på terassen og trene noen minutter, men stort sett så er jeg alene og jeg ønsker virkelig å få dette til. Er så kjedelig når eg går glipp av så mye trening så hadde jeg klart å lære han fastbitt nå mens jeg er syk så hadde jeg i det minste hatt litt fremgang på disse mnd. Målet er også B-godkjenning i norsk redningshund i år og da er det greit å få litt trening i denne perioden jeg er syk også.

Noen som har noen bra tips til meg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan legge fastbittet på sekken de første gangene, deretter tar du det på ham og har det løst, slik at det detter godt ned foran snuten på ham når han bøyer seg. Antakelig kommer han til å plukke det opp da :) Om han ikke har apportert fastbittet før, ville jeg først tatt noen økter bare med hold fast og plukk opp rett ved deg, hvor du ikke har fastbittet på ham, men løst på bakken. Deretter legge det på sekken.

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan legge fastbittet på sekken de første gangene, deretter tar du det på ham og har det løst, slik at det detter godt ned foran snuten på ham når han bøyer seg. Antakelig kommer han til å plukke det opp da :) Om han ikke har apportert fastbittet før, ville jeg først tatt noen økter bare med hold fast og plukk opp rett ved deg, hvor du ikke har fastbittet på ham, men løst på bakken. Deretter legge det på sekken.

God bedring!

Tusen takk for svar :) Han har apporter løsbitten og hold det fast men aldri trent med det rundt halsen men det virker som en god ide det som du skrev! :) Vi prøver det og håper at det virker :)

takk skal du ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville droppa å trene inn fastbitt på sekk jeg. Jeg ville ikke begynt med fastbitt før du har levende figuranter sånn at du har kontroll på at han ikke begynner å plukke opp bittet på avstand. Å lære dem fastbitt er veldig kjapt gjort når de kan melde med løsbitt. Så gi han heller vanskligere søk på sekk med løsbittmelding. Jeg trente ikke inn fastbitt i det hele tatt. Jeg bare heisa det ned og lot figuranten løfte det litt opp så han ble oppmerksom på det og plukka det (ikke pressa det inn i munnen hans selvfølgelig, han kunne plukking av alt mulig annet, inkl løsbitt som ser veldig likt ut, fra før). Siden han var så hjernevaska på både generell apportering og hadde vært gjennom noen økter med løsbitt fra før, så skjønte han poenget uten noe mer om og men. Og det er litt enklere å kontrollere så du ikke får avstandsmelding eller feilmelding når det er folk (med walkietalkie) som skal meldes på.

Edit: Jeg ville også hengt på han fastbittet, men heis det helt opp så han ikke får tak i det, mens han bruker løsbittmelding. Da blir det både et arbeidstegn, noe han er vandt til at alltid henger der og ikke bare forbindes med at det skal plukkes opp med en gang det kommer på.

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...