Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg ligger for tiden syk og da blir det desverre ikke mye trening, men jeg prøver så godt jeg kan å ta flere små korte økter gjennom dagen. Jeg har en stor terasse å trene på og jeg kan komme meg til en skog bare noen få min herfra men det blir kun max 1 gang om dagen og ikke mer enn en 15 min ca. Løsbitt og påvisning sitter. Har tidligere kun hatt mennesker han skal finne så de siste dagene har jeg trent på en ryggsekk, en veske og et teppe. Jeg har lakt løsbitte på toppen av gjenstanden og han tok dette med en gang og kom inn med løsbittet. Påvisning på gjenstandene gikk også meget bra.

Så nå ønsker jeg å lære inn dette fastbittet men vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre dette med de begrensningene jeg har for tiden. Jeg har startet med at han skal holde fastbittet og dette går greit. Er det i det hele tatt mulig å lære inn fastbitt på egen hånd, uten hjelp fra andre personer? Hvordan kan jeg gjøre dette?

Jeg kan selvsagt få noen til å hjelpe av og til. Når jeg har besøk så er det ikke noe problem å få noen til å være med ut på terassen og trene noen minutter, men stort sett så er jeg alene og jeg ønsker virkelig å få dette til. Er så kjedelig når eg går glipp av så mye trening så hadde jeg klart å lære han fastbitt nå mens jeg er syk så hadde jeg i det minste hatt litt fremgang på disse mnd. Målet er også B-godkjenning i norsk redningshund i år og da er det greit å få litt trening i denne perioden jeg er syk også.

Noen som har noen bra tips til meg? :)

Skrevet

Du kan legge fastbittet på sekken de første gangene, deretter tar du det på ham og har det løst, slik at det detter godt ned foran snuten på ham når han bøyer seg. Antakelig kommer han til å plukke det opp da :) Om han ikke har apportert fastbittet før, ville jeg først tatt noen økter bare med hold fast og plukk opp rett ved deg, hvor du ikke har fastbittet på ham, men løst på bakken. Deretter legge det på sekken.

God bedring!

Skrevet

Du kan legge fastbittet på sekken de første gangene, deretter tar du det på ham og har det løst, slik at det detter godt ned foran snuten på ham når han bøyer seg. Antakelig kommer han til å plukke det opp da :) Om han ikke har apportert fastbittet før, ville jeg først tatt noen økter bare med hold fast og plukk opp rett ved deg, hvor du ikke har fastbittet på ham, men løst på bakken. Deretter legge det på sekken.

God bedring!

Tusen takk for svar :) Han har apporter løsbitten og hold det fast men aldri trent med det rundt halsen men det virker som en god ide det som du skrev! :) Vi prøver det og håper at det virker :)

takk skal du ha :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet (endret)

Jeg ville droppa å trene inn fastbitt på sekk jeg. Jeg ville ikke begynt med fastbitt før du har levende figuranter sånn at du har kontroll på at han ikke begynner å plukke opp bittet på avstand. Å lære dem fastbitt er veldig kjapt gjort når de kan melde med løsbitt. Så gi han heller vanskligere søk på sekk med løsbittmelding. Jeg trente ikke inn fastbitt i det hele tatt. Jeg bare heisa det ned og lot figuranten løfte det litt opp så han ble oppmerksom på det og plukka det (ikke pressa det inn i munnen hans selvfølgelig, han kunne plukking av alt mulig annet, inkl løsbitt som ser veldig likt ut, fra før). Siden han var så hjernevaska på både generell apportering og hadde vært gjennom noen økter med løsbitt fra før, så skjønte han poenget uten noe mer om og men. Og det er litt enklere å kontrollere så du ikke får avstandsmelding eller feilmelding når det er folk (med walkietalkie) som skal meldes på.

Edit: Jeg ville også hengt på han fastbittet, men heis det helt opp så han ikke får tak i det, mens han bruker løsbittmelding. Da blir det både et arbeidstegn, noe han er vandt til at alltid henger der og ikke bare forbindes med at det skal plukkes opp med en gang det kommer på.

Endret av Snusmumrikk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...