Gå til innhold
Hundesonen.no

Fødsel hos Scarlet!!


Silje

Recommended Posts

3 av tispene legger godt på seg, mens 1 av den ser ut til å gjerne bli det vi kaller "fading puppy" Hun er blitt ganske svak og gått litt ned i vekt :) . Håpet er jo å klare dette, så det som nå skjer her er at jeg hele tiden passer på at hun er varm og tørr. Hun surkler endel. Det er kommet en del fostervann ned i lungene. Kryss fingre for den lille. Hverken jeg eller Nemi gir opp så fort :)

Ellers vil jeg jo ønske dere alle sammen en riktig god Jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 279
  • Created
  • Siste svar
hvordan går det med den minste jenta...?

Puuuuuuh, vet ikke helt enda, men det ser ut som om hun igjen legger på seg. Hun veide 155 gr. da hun var født og sank ned til 128 julaften. 1. juledagskveld var hun oppe i 134 gr igjen. Det er ganske mye jobb, men det er verd hvert minutt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lille lille snuppa...

Håper virkelig hu klarer seg!!

Hun kommer nok ikke ut av kennelen nei, hvis hun greier seg :) hu får komme å bo med meg, siden jeg allerede har ei som du har kjempet for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den lille lever enda ;) Var nede hos veterinæren i går kveld. Hun ga meg jo ikke verdens største sjanse, men nok til at jeg prøver litt til ;)

Nå får den lille (som hvis hun overlever skal hete Scarlet-Red's Tiny) antibiotika morgen og kveld for lungebetennelse/infeksjon. Hun blir også matet for hånd 3-4 ganger pr. dag. Dette for å få henne opp i vekt igjen.

Da jeg var hos dyrlegen var den lille bare 127 gr. Hun var på vei til å bli helt uttørket. Veterinæren sprøytet væske rett under huden, hun ble straks litt tyngre :lol: valpen altså ;)

Hvis ikke medisin og tilleggsforing ser ut til å hjelpe innen et par døgn, stryker hun nok med, for da kan det være mellomgulvsbrokk hun har. Det kan hun ikke overleve lenge.

Overlever hun forblir hun min hund og blir under ingen omstendigheter solgt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff' date=' så leit med den lille valpen.. ;) Men håper for deres og valpens skyld at den har englevakt, og overlever :lol: Flott at dere står sånn på forå redde henne![/quote']

Jeg må bare ikke miste troen på at jeg skal klare å redde henne, så går det sikkert bra. ;) De som kjenner meg vet at jeg er en optimist helt til det motsatte er bevist.

Det å tilleggsfore kan være litt vanskelig, for det er utrolig viktig at melken kommer i magen og ikke ned i de allerede infiserte lungene ;)

Men jeg har erfaring med oppdrett siden 1990 og har hatt noen slike "svake" små valper før ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valpene, utrolig søte  :D  Krysser fingerene får lille jenta!  

Mvh Stine

Takker og bukker :D Kanskje kryssing av fingre her på sonen og ikke minst Silje sine kryssede fingre hjelper :D:( Lillejenta er nå kommet opp i vekt :( Hun veier nå 150 gr. Det er jo ikke mye :D , men i forhold til 126 gr i går så er det kjempebra Banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker og bukker :D Kanskje kryssing av fingre her på sonen og ikke minst Silje sine kryssede fingre hjelper :D:( Lillejenta er nå kommet opp i vekt :( Hun veier nå 150 gr. Det er jo ikke mye :D , men i forhold til 126 gr i går så er det kjempebra Banana

ååå, så snill du er :( Jeg krysser for harde livet jeg!!

Du vet jeg har en ekstra forkjærlighet for de små og svake :P

(og Mala har vokst opp til alt annet enn liten og svak :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det tent enda litt mer håp for lille valpen!

Snakket nettop med Gunn på teleforn og valpen hadde begynt å kravle rundt i valpekassen!

Så dette lover bra! :D

Nå har jeg fått et lite ord med i laget om hva valpen skal hete om den overlever :D

Scarlet-Red's Tiny Turnips :D

Måtte ha på vedhenget Turnips, fordi min farmor kalte meg det når jeg var lita :(:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og studerte mine vekttabeller og ble faktisk enda mer oppløftet :D:D

Lille Mala var 150 gram da hun var 1 uke og 205 gram på 2 uker. Så har vi en som idag blir kalt for Alfa :D Han var 139 gram da han var 1 uke og 210 gram på 2 uker :D Begynner å ha virkelig tro på den lille jenta nå. Blir hun kvitt betennelsen så overlever hun. Det har jeg sterk tro på :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...