Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og baby


mara
 Share

Recommended Posts

Familien øker med tobent valp enmgang i oktober/tidlig nov.

Hvordan forberede hundene best mulig? De er vant til å være mitt sentrum, for å si det sånn. De ligger i sofaen osv. Noen endringer blir det naturlig nok med baby i hus. Hvordan gjorde dere det med hund?

Noe av det viktigste for meg, som jeg forsåvidt har gjort allerede, er å avgrense et område forbeholdt hundene (to ytterganger, der skal jeg sette opp grind = fristed)

Hundene er forøvrig rimelig forskjellige. Tispa er VELDIG begeistret for barn. Ikke så bekymra for henne i grunnen. Men hanhunden, han har ryggproblemer. I et uheldig øyeblikk var det et barn som kastet seg over ryggen hans, og det oppsto en ufin situasjon for å si det sånn. Han blir veldig anspent rundt fremmede småbarn. Jeg stoler ikke på han for å si det rett ut. Men så vet jeg ikke..vedvarer problemene kommer jeg til å la han slippe leve med smertene i lange tider. Men går de over, vet jeg ikke om hans atferd overfor barn likevel vil endre seg..?

Drømmer selvsagt om barn og hund i harmoni :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer :)

Da tofotingen min kom i hus gjorde jeg ingen forbredelser i det hele tatt. Jeg kom hjem fra sykehuset med småtten, bikkjene fikk lukte og ferdig med det. Livet fortsatte sin vante gang. Nå var aldri hundene midtpunktet i familien, det er de heller ikke i dag. Det er oss mennesker som er det her, så slik sett var det ingen problemer eller at jeg måtte gjøre noe tiltak.

Da poden ble eldre, begynte krabbe, sørget jeg for at han ikke krabbet seg bort til kurven hvor Rottweileren lå (hadde bare en på det tidspunktet). Jeg lot dem aldri alene, og skulle jeg noe (på do, kjøkkenet eller slik) så puttet jeg gutten i lekegrinda.

Har et vennepar som har to hunder som har vært familiens absolutte midpunkt (sove i senga, sofa osv). De gjorde heller ikke noen forberedelser før deres tofoting kom. Hundene har fått hilse, de ligger i sofaen og senga nå som da - a big happy family med to hunder, to voksne og en liten tofoting :) Fungerer bra for dem. Skal de gjøre noe så puttes ungen i vogga, senere blir det i lekegrind. De må grunnet trapper sette opp grind når gutten begynner krabbe, da har de også mulighet til å "sperre" av hundene slik at de slippe runna eventuelle ivrige fingre. Men, de bekymrer seg ikke på det området heller. De har en formening om hvordan de vil ha det, og slik har de fått det.

Men man vet jo aldri hvordan det vil bli, selv om man tenker seg ut en bane og hvordan man vil ting skal være når man får et tofotet medlem i familien. Som regel går det bra så lenge foreldrene/eierene har hodet på rett plass.

Ang hannen din er det vanskelig å si. Men, det er jo ingne grunn til at du skal dytte ungen på han. Og det tar litt tid før ungen begynner krabbe, og innen den tid kan det jo hende han er vant med at dere har en liten tobeint i huset. Du må nesten bare se det an og følge magefølelsen din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

85914294.jpg

Her ble det ikke gjort mye forberedelser, hun ligger fortsatt i sofaen, og vi trener fortsatt litt agility/lydighet/spor når det passer. De første mnd før han begynte å bevege seg noe særlig så brydde hun seg ikke så mye. Nå passer jeg på at hun får fred ved å sperre av med grind f.eks.

Red: Gratulerer! Jeg er sikker på at det kommer til å gå helt fint! :heart:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn vil jeg det skal bli Kiyomi!

Har masse fine filmer også. :wub: La hundene styre litt hvor mye de vil delta selv. De kommer fort til å skjønne at den lille, rare er familie og at mamsen elsker den lille over alt på jord! Bare forbered deg på at du kommer til å glemme deg selv oppi alt sammen! :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke vant med barn i det hele tatt, men tilbrakte nylig en langhelg hos oppdretterne mine som har ei datter på 11 måneder. Det endte sånn (barnet er ikke mitt, så sensurerte jeg henne bort). Null problem. De lot jentungen og hunden finne ut av hverandre, og pushet ikke i noen retning. Nå er riktignok denne jenta veldig vant til hunder, og er ikke fullt så klåete som endel andre unger kan være. Men generelt passer de på at hundene (sin egen, og vår) alltid hadde en utvei når de fikk nok, og alltid fikk fred når de ønsket det. Generelt får hunden deres styre kontakta endel selv, og det har vært problemfritt for dem. Har ei venninne med to hunder som fikk barn for ikke så lenge sida, hun har skrevet litt om hvordan hun har gjort det her og her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fornuftig svar, det er mulig jeg gjør det til en større greie enn det egentlig er..hundene er jo i utgangspunktet snille og greie, så kan hende sunn fornuft er nok. Men så er det den ene episoden med hanhunden da. Som gjør at jeg tenker at jeg kanskje må ta noen grep på forhånd, samt litt press fra familien. Er jo ingen i familien min som skjønner hvorfor jeg gidder å ha "så mange dyr", som de sier.

Klart slike episoder setter sine spor. Men, du er fornuftig, du tenker fremover, du vil ta tiltak, og som det også nevnes her: la hundene selv bestemme litt om de vil innvolvere seg eller ikke. Dette her kommer du nok til å fiske greit :) Og hunder er som regel veldig tilpassningsdyktige :)

Sett opp grind, eller lag et sted hvor hundene kan trekke seg tilbake fra styr og støy.

Familie ja, de skjønner ikke bestandig :) Selv fikk jeg det ikke fra familie da, men fra andre: Guri! Baby og Rottweilere :no:

Her er bilde av småtten min og hunden han vokste opp med. Er siste dagen dems sammen. Selv etter fire år savner han henne og snakker om henne. Hun er forresten sjefen i himmelen og den største stjerna vi ser, i følge poden :heart:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Selv fikk vi hundevalp da datteren min var 7 måneder og hadde akkurat begynt å krabbe. Bevares for et strev det var (ungen likte å klaske oppi tissedammene og valpen likte å taue ungen etter ørene..!). Men det gikk fint og barn&hund hang etterhvert sammen som 2 erteris (det var en flatcoated retriever og de synes ofte barn finner på sykt morsomme ting..). Da datteren min var 2 år, brukte hun hunden som skammel for å klatre over ting (så mye for grind i trappa liksom..). Vi hadde 2 flatter den gangen, og den andre flat-tispa var annerledes - hun var svært svært beskyttende og kunne finne på å true folk som lekte vilt med datteren min sånn at hun hylte av latter - da misforstod bikkja fullstendig.

Så bare kos dere og ta det med ro uten å stresse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det viktigste er at hundene kjenner igjen lukten av barnet og forbinder det med ro og som et nytt medlem (de skal jo ikke kunne herse med barnet eller prøve å "oppdra" han/henne. så det at de ikke får gjøre som de vil rundt barnet er viktig. Pass på det å "avskille" hundene fra dere og barnet da det kan oppfattes som om de blir satt vekk og ekskludert fra flokken... heller vis dem hvordan dere vil at de skal oppføre seg rundt (lukten) av barnet! :) Så når barnet begynner å vokse opp og utforske som barn skal er det også viktig å lære barnet hvordan man oppfører seg rundt dyr (dette blir jo fra han/hun er 1,5-2 år og oppover da og ikke like lett som det å trene opp hunder :b )

å forberede seg er ganske vitalt for begge parter men spes. for det å lage føringer så tidlig som mulig for hundene :) du skal nok få et harmonisk liv skal du se! masse gode tips å plukke opp i denne tråden hvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to hunder der ene var ikke fylt året når vi fikk Soph. Så fikk vi en valp itillegg og ting kunne ikke ha gått bedre. Nå i januar fikk vi ei tispe på 9 mnd som ikke var vandt til unger, men babyen var den første hun godtok.. Jeg har aldri tenkt over "sjalusi", og aldri overtenkt det med å ha hunder og barn. Det skulle bare gå bra... Og det gjorde det :) Jeg fatter ikke hvordan folk kan ha barn uten hund jeg, herregud så mye hjelp jeg får av dem :) ! (Jeg tuller ikke engang, jeg tror helt og virkelig på at jeg har en så trygg fin liten unge fordi hun får noe enormt å ha hundene rundt seg og utvikle seg med dem, hun vet at de er der alltid og er veldig bevisst på å inkludere dem... Allerede som 15 mnd gammel.)

Men, jeg har jo ikke kuttet ut hundetreninger/kurs/utstillinger og har fortsatt som før. Livet deres på den måten ble ikke forandret og de mistet ingen ting men det ble bare tilført noe nytt.

Vi styra aldri med tepper, ta med teppe fra sykehuset bla bla bla før vi kom hjem med babyen. Kom hjem, satt ned bilstolen, de nussa og to min etterpå fortsatte livet som før :P

222123_10150172211660256_766815255_6643322_4090084_n.jpg

320470_10150283069715256_766815255_7574572_4678184_n.jpg

Men obs! Dette er et risikomoment :aww:

430579_10150591526125256_766815255_8842754_1669049752_n.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare bifalle innleggene ovenfor. I tillegg vil jeg påpeke at så lenge hundene får markkur jevnlig, så er det fint lite som kan smitte fra hund til baby (men sussing og nussing fra slektninger og andre, er derimot en svært stor smittekilde!) slik at om hunden slikker babyen er det helt greit.

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre. Er det sånn da at du tenker hunder bør få jevnlig markkur når man har baby i hus? For til vanlig skal de jo ikke lenger ha markkur fast, bare ved mistanke?

Jeg gjør som Tonje, og gir markkur "fast" til alle her, både katter og hunder og varierer på merket. Rett og slett fordi Sophia virkelig kliner med dem minst 20 ganger iløpet av en dag så jeg føler jeg ta noe sjans der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke all verdens bilder av Ask og Loke sammen, siden det var x'n som tok seg av knipsingen.

Dette er fra rett før Ask begynte å reagere og jeg måtte holde de mer adskilt.

Jeg har aldri latt bikkjene ligge i teppene til ungen etc pga allergihistorien i familien. Ikke at det hjalp...

Edit: burde vel forklare bildet, siden det betyr mye for meg. Ask var /er en skravlekopp uten like og han bablet hele tiden i den alderen (han er ca 5 mnd på bildet). Han har alltid vært en sterk gutt så han likte å ligge på magen sånn og prate hull i hodet på Loke. Og Loke lå der og viftet med ørene og lyttet nøye etter. I mens de andre i barselgruppa knapt orket ligge sånn i 20 sekunder kunne Ask ligge sånn superlenge fordi han hadde en flott motivasjon i å skravle med bikkja :lol: Hvem bryr seg om rangler liksom..

195930_10150161705181133_721861132_8827579_6542160_n.jpg

Jonas brydde seg ikke noe om Ask, han var bare der. Loke forgudet Ask fra første dag og kunne sitte å betrakte han i lengre tid.Han kunne plutselig komme bort og putte snuta si under armen til ungen og bare sukke. Han passet på når ungen gråt, hentet leker til han, passet på når vi var ute med vogna osv.

Jeg stolte på Loke når det gjaldt Ask, ikke Jonas. Jonas stoler jeg fortsatt ikke 100% på.

Mozza stolte jeg selvfølgelig også på, hun er bare snill hun.. :wub:

Men med stole på så mener jeg at jeg stoler på at hunden har høy biteterskel rundt barnet. Ikke at hunden aldri vil bite.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff deg lekegrind, ei sånn ei som kan reguleres i flere høyder. De er fine til å oppbevare barnet når du ikke kan ha øyne i nakken (på do, det ringer på døra, osv. ellers er den fin til oppbevaring av leker).

Ellers kan det være greit med fristeder til hunden, så ei grind er nok ikke dumt nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...