Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Aaah, det klør på ryggen, hodet, armene osv osv :wacko::|

Plukker heldigvis ikke så mye av hundene, det er ikke så mange der vi oppholder oss om sommeren (enda..). Men det kan være fordi hundene og meg som oftest holder oss på stien og er ikke så mye ved kysten. Jeg friker når jeg får en på meg selv, virkelig ikke morsomt :hmm:

Skrevet

Trym har fått en flått i Danmark ifjor, ellers har de aldri fått noen. Og Staffepelsen må jo være ideelt for flåtten? Vi bruker ikke noe på dem.

Nei, staffepelsen tror jeg er noe av det beste mot flåtten. Masse flått her jeg bor, men jeg har aldri brukt noe flåttmiddel på boxerblandingen min. Jeg tror de liker å gjemme seg, og det er vanskelig på korthåra hunder? De vandrer ihvertfall LENGE rundt på Boris før de fester seg. Jeg ser at de liker pelsen til shibaen litt bedre, så vi får se om vi må bruke noe på hun etterhvert.. Begge går like mye utenfor stiene. Den som desidert får mest i gjengen er gordon setteren.

Det ødelegger turgleden! På skogsveiene ligger det hoggorm og soler seg, men utenfor skogsveiene plukker man garantert opp flått. :( Jeg har heldigvis ikke hatt noen som har festa seg i voksen alder. Hadde mange som barn da, men sånn blir det vel når man drar hund og katt opp i senga og tilbringer mesteparten av fritida i skogen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har jo levd i flåttparadis i 8 år og har hatt flått i øret, på kanten på øyet, på diverse plasser der sola aldri skinner og en i navelen. Det er ikke noe gøy. Har alltid tatt de relativt tidlig etter at jeg har merket de sett bort i fra den på øyekanten som jeg måtte til legen for å ta bort.

Katten har vært flåttmagnet, men han har så tjukk og mørk pels at man ikke merker flåtten før det har blitt litt størrelse på dem. Var også en lauskatt i området som vi fikk lokket til oss, hivd inn i et bur og føyk rett til dyrlege med den. Flått i hele ansiktet, inni øra og rundt halsen. :s

Flått er ikke flott! Naboen fikk jo borrelia av flåtten, men hun hadde ikke merket den før det var god størrelse på den. Kjangsen for å få borrelia smitte er relativt liten hvis du tar flåtten innen et par timer?

Skrevet

Flått er ikke flott! Naboen fikk jo borrelia av flåtten, men hun hadde ikke merket den før det var god størrelse på den. Kjangsen for å få borrelia smitte er relativt liten hvis du tar flåtten innen et par timer?

Stemmer det, før den får blandet mye spytt med verten sin. Om flåtten er blitt stor så har den nok stått på lenge og da har den gjerne fått overført eventuell smitte allerede. Beste er å fjerne de så fort som mulig og før de blir store (om de blir store kan man like gjerne vente til de løsner av seg selv, men det er jo ganske nasty da).

Jeg har bare blitt bitt én gang i hele mitt liv og da var jeg så lita at det husker jeg ikke engang. Men siden jeg er født med flaks så hadde den noe nasty. Trur det var borrelia, men som sagt så husker jeg ikke så mye av det. Heldigvis fant vi det ut og fikk behandlet veldig tidlig så merker ingenting til det i dag.

Skrevet

Nei, staffepelsen tror jeg er noe av det beste mot flåtten. Masse flått her jeg bor, men jeg har aldri brukt noe flåttmiddel på boxerblandingen min. Jeg tror de liker å gjemme seg, og det er vanskelig på korthåra hunder? De vandrer ihvertfall LENGE rundt på Boris før de fester seg. Jeg ser at de liker pelsen til shibaen litt bedre, så vi får se om vi må bruke noe på hun etterhvert.. Begge går like mye utenfor stiene. Den som desidert får mest i gjengen er gordon setteren..

Her er det motsatt.

Gårdisen og bostonen, som jo da har staffelilgnende pels, er de som får flått når vi er på ferie, mens shibaen aldri har hatt flått som har rukket å sette seg, bare et par på tur innover i pelsen.

Alle tre soper grøfter og kratt på tur.

Heldigvis har vi ikke flått her nord, enn så lenge.

De 3-5 ukene vi er i "flåttland" i året bruker vi ikke flåttmiddel, men finkjemmer gutta hver gang vi har vært utendørs.

Skrevet

Vil gjerne avkrefte det med at jo lenger flåtten sitter, jo større smittefare er det. Dette stemmer ikke i følge spesialisten jeg var hos ved mistanke om borreliose. OM flåtten bærer smitte spiller det ingen trille om den sitter i et min eller ett helt døgn, desverre. Heldigvis er det bare en liten andel flått som er smittefarlige.

Mine kortpelser har jeg plukket en flått av på to år, den satt på balla til stakkars Cosmo :P

Skrevet

Skikkelig ot, men den var i alle fall kommet til Veggli for noen dager siden :hmm:

neeeei?? seriøst? Vi sliter med MYE flått her vi bor, og jeg er så gla for at vi slipper det når vi er på hytta på Veggli.. men da er den tiden over.. :P

Skrevet

neeeei?? seriøst? Vi sliter med MYE flått her vi bor, og jeg er så gla for at vi slipper det når vi er på hytta på Veggli.. men da er den tiden over.. :P

Det er forskjell på VEGGLI som ligger nede i dalen og Veggli som i på vegglifjell :lol:

Skrevet

vi har hytte sånn ikke helt oppe på fjellet med litt lengere ned. kanskje det ikke har kommet opp dit enda da :)

Skrevet

Bella har kun fått flått en gang, og godt er det. Hater de små krypa! Vi er ofte i skogen å leker, men aldri fått noe. Hu fikk engang når hu var valp etter at vi lekte i parken på st.hanshaugen. og da fikk hu på hodet, der hvor staffer er kjent for å ikke ha så mye hår. Etter det så tok jeg spot-on på hu, fire tuber, hvor hver tube varte en månede. Men det er snart et år siden og hu har ikke fått noe etter det=)

Skrevet

Vi bor like utenfor kr.sand og helt inntil store skogsområder. Så her må vi gi både hunder og katter flåttmidler. Hvis ikke så kan vi vel sitte å pelle av en 10-20 flått etter hver tur eller når kattene kommer inn. På de to små virker det som de setter seg mest midt oppå hodet, mens de andre får de mer rundt nakken ofte. Her virker det ikke som flåtten har noen favoritter, den setter seg på alle i hop. Jeg har hatt flått på meg et par ganger også, ekkelt. Men flåttmidlene hjelper heldigvis veldig godt på hundene og kattene, og med bruk av det må vi kanskje pelle av en eller to, myye bedre hehe.

Skrevet

Kuma har en "knapp" i nakkerota, om jeg trykker på den så rister han seg. Tenker at det må jo være et ganske så fint flått-prevantiv ;)

Skrevet

Jeg visste ikke at det fantes flåttmiddel en gang da jeg hadde katt på nitti-tallet (Oslo området). Derfor måtte jeg daglig se over katten, hver gang hun hadde vært ute, og plukke flått av henne *grøss* Særlig rundt ørene, i munnviken og haken var det fort gjort at det satt noen flått.

Har ikke funnet noen flått på hunden min ennå, ingenting i fjor og ikke noe i år foreløbig. Men nå har jeg hørt om og bruker flåttmiddel; ExSpot, forebyggende mot det, så det hjelper forhåpentligvis på slik at ingen flått dukker opp heller.

ExSpot dryppes i nakken på huden, en gang i måneden i flått-sesongen.

Kan aldri huske at jeg selv noengang har fått flått på meg. Ikke som jeg kan huske iallefall, mulig det har vært noen på vandring (som ikke har rukket å bite seg fast) bare - har et svakt minne om det. Mest sannsynlig på den tiden jeg bodde i Stockholm. Stockholm ligger ved sjøen og er et paradis for flått pga mildt klima ved havet. Katten min hadde sinnsykt med flått i den tiden vi bodde der.

Skrevet

Aïda har hatt ca 4-5 flått i løpet av 4 år. Tror nok det er mer individuelt enn type pels.

I de siste årene har det vist seg at visse flåttyper bærer på TBE-viruset, som forårsaker hjernebetennelse. Det finnes det vaksine mot for mennesker, men dessverre ikke hunder. Enda.

Skrevet

Æsj, ekkelt. Og du kommer snart ikke høyere før du havner på fjellet :lol:

Ja, hvis den kommer opp hit veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre... Vidda neste :lol:

Det er nok noe i at flått og mygg blir mer tiltrukket av enkelte mennesker og hunder enn andre, men jeg tror også det går litt på hvordan, hvor og hvor mye man ferdens rundt i terrenget. Hunden som braser inni alt av buskas har flere sjangser til å få flått enn den som rusler på stien. At jeg er den i familien som får mest flått på meg har nok like mye med at jeg er den eneste som vaser flere timer rundt i skogen utenfor sti, som at flåtten liker meg bedre...

Det kan sikkert være det. Men jeg (og mine hunder) er heller ikke noen stitraskere, og liker oss best ute i buskaset. Mamma derimot (stakkars, brukes slik som eksempel), liker å jogge på stier. Og alikevel har hun fått mer flått enn det jeg og bikkjene har fått, så det må jo være noe mer bak :P

Jupp, jeg liker å gruble på slike merkelige ting :lol:

  • 1 year later...
Skrevet

Fant en og fjernet den fra Boble. Er det noe jeg bør være obs på hvis han blir dårlig eller lignende?

Og jeg her sjekket meg selv - null flått, men jeg klør på alle steder på kroppen min nå!!!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...