Gå til innhold
Hundesonen.no

Flått


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Aaah, det klør på ryggen, hodet, armene osv osv :wacko::|

Plukker heldigvis ikke så mye av hundene, det er ikke så mange der vi oppholder oss om sommeren (enda..). Men det kan være fordi hundene og meg som oftest holder oss på stien og er ikke så mye ved kysten. Jeg friker når jeg får en på meg selv, virkelig ikke morsomt :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym har fått en flått i Danmark ifjor, ellers har de aldri fått noen. Og Staffepelsen må jo være ideelt for flåtten? Vi bruker ikke noe på dem.

Nei, staffepelsen tror jeg er noe av det beste mot flåtten. Masse flått her jeg bor, men jeg har aldri brukt noe flåttmiddel på boxerblandingen min. Jeg tror de liker å gjemme seg, og det er vanskelig på korthåra hunder? De vandrer ihvertfall LENGE rundt på Boris før de fester seg. Jeg ser at de liker pelsen til shibaen litt bedre, så vi får se om vi må bruke noe på hun etterhvert.. Begge går like mye utenfor stiene. Den som desidert får mest i gjengen er gordon setteren.

Det ødelegger turgleden! På skogsveiene ligger det hoggorm og soler seg, men utenfor skogsveiene plukker man garantert opp flått. :( Jeg har heldigvis ikke hatt noen som har festa seg i voksen alder. Hadde mange som barn da, men sånn blir det vel når man drar hund og katt opp i senga og tilbringer mesteparten av fritida i skogen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo levd i flåttparadis i 8 år og har hatt flått i øret, på kanten på øyet, på diverse plasser der sola aldri skinner og en i navelen. Det er ikke noe gøy. Har alltid tatt de relativt tidlig etter at jeg har merket de sett bort i fra den på øyekanten som jeg måtte til legen for å ta bort.

Katten har vært flåttmagnet, men han har så tjukk og mørk pels at man ikke merker flåtten før det har blitt litt størrelse på dem. Var også en lauskatt i området som vi fikk lokket til oss, hivd inn i et bur og føyk rett til dyrlege med den. Flått i hele ansiktet, inni øra og rundt halsen. :s

Flått er ikke flott! Naboen fikk jo borrelia av flåtten, men hun hadde ikke merket den før det var god størrelse på den. Kjangsen for å få borrelia smitte er relativt liten hvis du tar flåtten innen et par timer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flått er ikke flott! Naboen fikk jo borrelia av flåtten, men hun hadde ikke merket den før det var god størrelse på den. Kjangsen for å få borrelia smitte er relativt liten hvis du tar flåtten innen et par timer?

Stemmer det, før den får blandet mye spytt med verten sin. Om flåtten er blitt stor så har den nok stått på lenge og da har den gjerne fått overført eventuell smitte allerede. Beste er å fjerne de så fort som mulig og før de blir store (om de blir store kan man like gjerne vente til de løsner av seg selv, men det er jo ganske nasty da).

Jeg har bare blitt bitt én gang i hele mitt liv og da var jeg så lita at det husker jeg ikke engang. Men siden jeg er født med flaks så hadde den noe nasty. Trur det var borrelia, men som sagt så husker jeg ikke så mye av det. Heldigvis fant vi det ut og fikk behandlet veldig tidlig så merker ingenting til det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, staffepelsen tror jeg er noe av det beste mot flåtten. Masse flått her jeg bor, men jeg har aldri brukt noe flåttmiddel på boxerblandingen min. Jeg tror de liker å gjemme seg, og det er vanskelig på korthåra hunder? De vandrer ihvertfall LENGE rundt på Boris før de fester seg. Jeg ser at de liker pelsen til shibaen litt bedre, så vi får se om vi må bruke noe på hun etterhvert.. Begge går like mye utenfor stiene. Den som desidert får mest i gjengen er gordon setteren..

Her er det motsatt.

Gårdisen og bostonen, som jo da har staffelilgnende pels, er de som får flått når vi er på ferie, mens shibaen aldri har hatt flått som har rukket å sette seg, bare et par på tur innover i pelsen.

Alle tre soper grøfter og kratt på tur.

Heldigvis har vi ikke flått her nord, enn så lenge.

De 3-5 ukene vi er i "flåttland" i året bruker vi ikke flåttmiddel, men finkjemmer gutta hver gang vi har vært utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil gjerne avkrefte det med at jo lenger flåtten sitter, jo større smittefare er det. Dette stemmer ikke i følge spesialisten jeg var hos ved mistanke om borreliose. OM flåtten bærer smitte spiller det ingen trille om den sitter i et min eller ett helt døgn, desverre. Heldigvis er det bare en liten andel flått som er smittefarlige.

Mine kortpelser har jeg plukket en flått av på to år, den satt på balla til stakkars Cosmo :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skikkelig ot, men den var i alle fall kommet til Veggli for noen dager siden :hmm:

neeeei?? seriøst? Vi sliter med MYE flått her vi bor, og jeg er så gla for at vi slipper det når vi er på hytta på Veggli.. men da er den tiden over.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neeeei?? seriøst? Vi sliter med MYE flått her vi bor, og jeg er så gla for at vi slipper det når vi er på hytta på Veggli.. men da er den tiden over.. :P

Det er forskjell på VEGGLI som ligger nede i dalen og Veggli som i på vegglifjell :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella har kun fått flått en gang, og godt er det. Hater de små krypa! Vi er ofte i skogen å leker, men aldri fått noe. Hu fikk engang når hu var valp etter at vi lekte i parken på st.hanshaugen. og da fikk hu på hodet, der hvor staffer er kjent for å ikke ha så mye hår. Etter det så tok jeg spot-on på hu, fire tuber, hvor hver tube varte en månede. Men det er snart et år siden og hu har ikke fått noe etter det=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor like utenfor kr.sand og helt inntil store skogsområder. Så her må vi gi både hunder og katter flåttmidler. Hvis ikke så kan vi vel sitte å pelle av en 10-20 flått etter hver tur eller når kattene kommer inn. På de to små virker det som de setter seg mest midt oppå hodet, mens de andre får de mer rundt nakken ofte. Her virker det ikke som flåtten har noen favoritter, den setter seg på alle i hop. Jeg har hatt flått på meg et par ganger også, ekkelt. Men flåttmidlene hjelper heldigvis veldig godt på hundene og kattene, og med bruk av det må vi kanskje pelle av en eller to, myye bedre hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at det fantes flåttmiddel en gang da jeg hadde katt på nitti-tallet (Oslo området). Derfor måtte jeg daglig se over katten, hver gang hun hadde vært ute, og plukke flått av henne *grøss* Særlig rundt ørene, i munnviken og haken var det fort gjort at det satt noen flått.

Har ikke funnet noen flått på hunden min ennå, ingenting i fjor og ikke noe i år foreløbig. Men nå har jeg hørt om og bruker flåttmiddel; ExSpot, forebyggende mot det, så det hjelper forhåpentligvis på slik at ingen flått dukker opp heller.

ExSpot dryppes i nakken på huden, en gang i måneden i flått-sesongen.

Kan aldri huske at jeg selv noengang har fått flått på meg. Ikke som jeg kan huske iallefall, mulig det har vært noen på vandring (som ikke har rukket å bite seg fast) bare - har et svakt minne om det. Mest sannsynlig på den tiden jeg bodde i Stockholm. Stockholm ligger ved sjøen og er et paradis for flått pga mildt klima ved havet. Katten min hadde sinnsykt med flått i den tiden vi bodde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda har hatt ca 4-5 flått i løpet av 4 år. Tror nok det er mer individuelt enn type pels.

I de siste årene har det vist seg at visse flåttyper bærer på TBE-viruset, som forårsaker hjernebetennelse. Det finnes det vaksine mot for mennesker, men dessverre ikke hunder. Enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, ekkelt. Og du kommer snart ikke høyere før du havner på fjellet :lol:

Ja, hvis den kommer opp hit veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre... Vidda neste :lol:

Det er nok noe i at flått og mygg blir mer tiltrukket av enkelte mennesker og hunder enn andre, men jeg tror også det går litt på hvordan, hvor og hvor mye man ferdens rundt i terrenget. Hunden som braser inni alt av buskas har flere sjangser til å få flått enn den som rusler på stien. At jeg er den i familien som får mest flått på meg har nok like mye med at jeg er den eneste som vaser flere timer rundt i skogen utenfor sti, som at flåtten liker meg bedre...

Det kan sikkert være det. Men jeg (og mine hunder) er heller ikke noen stitraskere, og liker oss best ute i buskaset. Mamma derimot (stakkars, brukes slik som eksempel), liker å jogge på stier. Og alikevel har hun fått mer flått enn det jeg og bikkjene har fått, så det må jo være noe mer bak :P

Jupp, jeg liker å gruble på slike merkelige ting :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...