Gå til innhold
Hundesonen.no

Flått


Bikipile
 Share

Recommended Posts

Satt nettopp og leste på et annet emne, ang flåttbekjempelse, og begynte å tenke på noe.

Vi er så heldige at flåtten ikke har dukket opp hos oss ennå (men den har kommet lengre ned i dalen, så det er vel ikke lenge før den dukker opp her heller), men Birk har jo vært med mange sommere på båttur nedover sørlandet o.l. Jeg sjekket han da hver kveld for flått, men han fikk aldri noen (brukte ikke noe middel på han). Min stakkars mamma derimot ble støtt og stadig angrepet.

Kiri var med noen ganger hun også, og heller ikke hun ble bitt...

Hvorfor er det sånn at noen (dyr og mennesker) tydeligvis blir "favoritter" hos disse insektene? Noen som veit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

er det sånn at noen (dyr og mennesker) tydeligvis blir "favoritter" hos disse insektene? Noen som veit?

Jeg har inntrykk av det. Feks kan Blaze og Talli trenes i samme område og jeg børster 10 flått ut av pelsen til Blaze og 1 av Talli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette står det i alle fall om mygg, kanskje det er noe av det samme med flåtten?

"Myter om mygg. Det er en myte at myggen tiltrekkes av såkaldt ”søtt blod ”. Det er et faktum at noen mennesker har bedre ”myggtekke” enn andre, men det er ikke blodtypen som gjør at de tiltrekker seg flere mygg. Sannsynligvis skyldes dette visse luktestoffer som myggen søker, men forskerne har ennå ikke klart å finne ut hvilke det dreier seg om."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt nettopp og leste på et annet emne, ang flåttbekjempelse, og begynte å tenke på noe.

Vi er så heldige at flåtten ikke har dukket opp hos oss ennå (men den har kommet lengre ned i dalen, så det er vel ikke lenge før den dukker opp her heller), men Birk har jo vært med mange sommere på båttur nedover sørlandet o.l. Jeg sjekket han da hver kveld for flått, men han fikk aldri noen (brukte ikke noe middel på han). Min stakkars mamma derimot ble støtt og stadig angrepet.

Kiri var med noen ganger hun også, og heller ikke hun ble bitt...

Hvorfor er det sånn at noen (dyr og mennesker) tydeligvis blir "favoritter" hos disse insektene? Noen som veit?

Skikkelig ot, men den var i alle fall kommet til Veggli for noen dager siden :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det sånn at noen (dyr og mennesker) tydeligvis blir "favoritter" hos disse insektene? Noen som veit?

Jeg aner ikke hvorfor, men har lurt på det samme. Med hund trur jeg det går på hva som er lettest for flåtten, hehe. Jeg minnes fortsatt med gru en tur i fjor sommer hvor Marvin fikk over 20 flått (og noen hadde satt seg!) mens jentene ikke fikk noen. Kooikerpelsen er lang og silkebomullsaktig, mens shibapelsen er veldig upraktisk å klatre rundt i. Jeg kommer ikke til å dryppe mine før jeg ser det blir nødvendig i år.

Hver eneste sommer har jeg vært i feriehuset vårt i Larvik, og jeg har fått en eneste flått i hele mitt liv (som såvidt rakk å bite seg fast i låret). Fetteren min og noen onkler er helt nedklistra etter turer i skauen. Fytti katta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trym har fått en flått i Danmark ifjor, ellers har de aldri fått noen. Og Staffepelsen må jo være ideelt for flåtten? Vi bruker ikke noe på dem.

Men anngående myggen så er jeg en magnet, Christian får så og si aldri stikk, mens jeg våkner opp med flere hver morgen :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår hull på teorien din Sandy, for jeg prøvde uten flåttmiddel i fjor og tror jeg fjernet to i løpet av sommeren. Kanskje det var tre. Og det inkluderte fjell/skogturer i Hemsedal, hyttetur i Larvik og hyttetur på Nesodden.

Jeg prøver meg igjen i år, og kommer ikke til å putte på noe guff før jeg har fanget en flått eller to i gjerningsøyeblikket. Jobben med å se over hundene er ikke det som tar mest tid her i huset. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund med fint beinhår, barter og hår i underlinja som soper opp flått. Spesielt fra pelsen på frembeina kan jeg pille de av titt og ofte. Det er nok lett å gripe fast og krype rundt i hans pels framfor en glatthåret hund, tror jeg :)

Mitt inntrykk er at pelsen på hunden avgjør også en del om hvor mye flått hunden får, pluss hvordan de ferdes i skog og mark. Min er litt overalt, legger seg ned, ruller og rølper rundt i buskas. Han får mye mer flått en turvenner sine firbeinte som er mer pyntlige i hvordan de ferdes og/eller har korthårspels.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har aldri fått en eneste flått, mens det kryr av dem på samboeren om han har gått samme sted. Veldig greit for meg, kjipt for han :P

Spørs om det er like greit for deg om han ender opp i rullestol?

Jeg begynner seriøst å utvikle flåttfobi for meg selv. Ikke bra, jeg vil ha ett mirakeltips for hvordan jeg kan unngå de på meg selv. Jeg har hatt ett par stk, en på pungen var ikke noe kult og så fant jeg en svær jævel full av blod i senga en gang.. grøss og gru.. Det ødelegger mye av sjarmen å være ute i skog og mark når man tenker på disse forb. parasittene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner seriøst å utvikle flåttfobi for meg selv. Ikke bra, jeg vil ha ett mirakeltips for hvordan jeg kan unngå de på meg selv. Jeg har hatt ett par stk, en på pungen var ikke noe kult og så fant jeg en svær jævel full av blod i senga en gang.. grøss og gru.. Det ødelegger mye av sjarmen å være ute i skog og mark når man tenker på disse forb. parasittene..

Det finnes ett par typer flåttspray på apoteket beregnet for oss tobeinte. De har relativt kort varighet (tror det er type 4-6 timer), og de kan du velge å spraye på deg selv, klær eller ryggsekk - eller alt sammen. Det blir jo fort dyrt hvis du bruker disse ofte i en sesong, og det kan jo også diksuteres hvor bra det er i lengden å til stadighet putte på seg kjemikalier. Men ville bare nevne det likevel :)

Jeg hiver jo av meg sekken i eininger på tur (og ikke sjeldent kommer det da en flått på), så jeg sprayer i hvert fall sekken, utsiden av buksebeina og på skoene når jeg får det for meg i perioder.

Tilført: Mange mener hvitløksspising gjør deg mindre aktuell som blodsugerkandidat for flåtten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det finnes ett par typer flåttspray på apoteket beregnet for oss tobeinte. De har relativt kort varighet (tror det er type 4-6 timer), og de kan du velge å spraye på deg selv, klær eller ryggsekk - eller alt sammen. Det blir jo fort dyrt hvis du bruker disse ofte i en sesong, og det kan jo også diksuteres hvor bra det er i lengden å til stadighet putte på seg kjemikalier. Men ville bare nevne det likevel :)

Jeg hiver jo av meg sekken i eininger på tur (og ikke sjeldent kommer det da en flått på), så jeg sprayer i hvert fall sekken, utsiden av buksebeina og på skoene når jeg får det for meg i perioder.

Tilført: Mange mener hvitløksspising gjør deg mindre aktuell som blodsugerkandidat for flåtten.

Ok, snakker vi da flåttmidler utover de vanlige myggsprayene som sies også virke på flått?

Spraye på klæra mer enn seg selv kan jo virke litt greit i lengden i forhold til det du nevner om å putte kjemikalier på seg selv.. Hvorfor er de så interessert i sekken din? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ok, snakker vi da flåttmidler utover de vanlige myggsprayene som sies også virke på flått?

Spraye på klæra mer enn seg selv kan jo virke litt greit i lengden i forhold til det du nevner om å putte kjemikalier på seg selv.. Hvorfor er de så interessert i sekken din? :P

Bukser som blir tette nede (derfor det er fint med snøre bukser), og langerma tynne gensere er effektivt i skogen for å holde flåtten borte.

Flåtten ligger seg gjerne oppå sekken også kryper de opp mot hode *grøsse*

Ellers virker de flått sprayene ok på klær, men bare 2-3 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er nok noe i at flått og mygg blir mer tiltrukket av enkelte mennesker og hunder enn andre, men jeg tror også det går litt på hvordan, hvor og hvor mye man ferdens rundt i terrenget. Hunden som braser inni alt av buskas har flere sjangser til å få flått enn den som rusler på stien. At jeg er den i familien som får mest flått på meg har nok like mye med at jeg er den eneste som vaser flere timer rundt i skogen utenfor sti, som at flåtten liker meg bedre...

Jeg slår hull på teorien din Sandy, for jeg prøvde uten flåttmiddel i fjor og tror jeg fjernet to i løpet av sommeren. Kanskje det var tre. Og det inkluderte fjell/skogturer i Hemsedal, hyttetur i Larvik og hyttetur på Nesodden.

Jeg prøver meg igjen i år, og kommer ikke til å putte på noe guff før jeg har fanget en flått eller to i gjerningsøyeblikket. Jobben med å se over hundene er ikke det som tar mest tid her i huset. :P

Jeg kommer aldri til å dra til Nesodden igjen uten flottmiddel ihvertfall. Det er veldig store lokale variasjoner på hvor mye flått det er der. Rekorden min på Nesodden er 52 flått på en terv etter en 2 timers tur i skogen. Han har så tjukk pels, at de bruker lang tid på å komme seg inn til huden, så det var bare et par stykker som hadde satt seg fast, men aldri dit på sommern uten flåttmiddel igjen. Loke (til Loke :P ) sa Loke (hihi ok, samme nick og navn på hunden er fint) at aldri brukte å få flått. Etter jeg hadde plukka over 20 stk av han etter en tur dro vi og kjøpte flåttmiddel til han og. Andre turer i nesten samme område får de ikke en eneste flått. Så som sakt, store lokale variasjoner og etter å ha kjent noen hunder med Borelia tar ikke jeg den sjangsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, snakker vi da flåttmidler utover de vanlige myggsprayene som sies også virke på flått?

Spraye på klæra mer enn seg selv kan jo virke litt greit i lengden i forhold til det du nevner om å putte kjemikalier på seg selv.. Hvorfor er de så interessert i sekken din? :P

Haha.. Jeg vet ikke om hvorfor de kommer på både sekken min og JAKKEN min (når jeg legger den ned på bakken på tur, noe jeg har fått fobi for å gjøre etter å fått med fler flått enn jeg liker å tenke på etterpå ved å nettopp gjøre det), men kanskje de er smartere enn vi tror? Neida! hehe Jeg tror de bare kryper innpå det de kommer over jeg altså. De står vel på et strå eller noe og venter tålmodig på at noe kommer nært nok til at de kan hive seg på.

Ja, jeg tror den sprayen også skal holde andre diverse insekter unna. Det er nok også mange merker der ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det er nok noe i at flått og mygg blir mer tiltrukket av enkelte mennesker og hunder enn andre, men jeg tror også det går litt på hvordan, hvor og hvor mye man ferdens rundt i terrenget. Hunden som braser inni alt av buskas har flere sjangser til å få flått enn den som rusler på stien. At jeg er den i familien som får mest flått på meg har nok like mye med at jeg er den eneste som vaser flere timer rundt i skogen utenfor sti, som at flåtten liker meg bedre...

Det tror jeg også, helt klart så jeg holder meg på stien. Så mye fokus det er på å beskytte hundene våre for tiden er det kanskje på tide og begynne tenke litt på seg selv også. Borellia og hva nå den andre sykdommen heter er like kjipt for oss som hunden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her nede går det i advantix en gang i måneden. Mange av flåttene her nede bærer på babesia og det er noe jeg ikke vil ha i den firbeinte. Har i løpet av to år funnet én flått på han, og det på halsen der pelsen er tykkest. Flåttfjerner på nøkkelhanken for rask fjerning ;)

Edit: kan kanskje svare på hvorfor man på noen turer får mange flått på seg og noen ganger bare et par i ca samme område: egg. Når ho-flåtten faller av verten sin og ned på bakken legger hun gjerne noen tusen egg i en klump. Disse eggene vil jo klekkes ca samtidig og om et dyr er så uheldig å komme inn i det området før de har fått spredt seg ordentlig så vips har det tjukt av flått på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slår hull på teorien din Sandy, for jeg prøvde uten flåttmiddel i fjor og tror jeg fjernet to i løpet av sommeren. Kanskje det var tre. Og det inkluderte fjell/skogturer i Hemsedal, hyttetur i Larvik og hyttetur på Nesodden.

Jeg prøver meg igjen i år, og kommer ikke til å putte på noe guff før jeg har fanget en flått eller to i gjerningsøyeblikket. Jobben med å se over hundene er ikke det som tar mest tid her i huset. :P

Hehe, hvilken teori er det? Hvis det er det med pelsen du tenker på, så er det ganske stor forskjell på kooikerpels og kort, glatt og tett pels som dine har. :lol: Trym&Tuva forteller jo også at hennes aldri får flått. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det tror jeg også, helt klart så jeg holder meg på stien. Så mye fokus det er på å beskytte hundene våre for tiden er det kanskje på tide og begynne tenke litt på seg selv også. Borellia og hva nå den andre sykdommen heter er like kjipt for oss som hunden.

Det er sant. Men samtidig lar jeg normalt sett ikke det være en stopper for å gå tur i skogen (og flått er en, av mange, grunner til at jeg ikke vil flytte tilbake dit). Folk slutter jo ikke å kjøre bil, selv om det er farlig. Men å se over seg selv når man kommer inn, er helt klart lurt. Det er veldig mye enklere å oppdage flåtten på seg selv, enn på hunden. Jeg har aldri hatt noen flått sittende på meg selv mange timene, mens på hunden blir den fort sjult i all pelsen og en kan risikere at den får sitte en stund. Selv om jeg ser gjennom hver dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å se over seg selv når man kommer inn, er helt klart lurt. Det er veldig mye enklere å oppdage flåtten på seg selv, enn på hunden. Jeg har aldri hatt noen flått sittende på meg selv mange timene, mens på hunden blir den fort sjult i all pelsen og en kan risikere at den får sitte en stund. Selv om jeg ser gjennom hver dag.

Jeg blitt mer oppmerksom på meg selv også etterhvert nå, for det er desverre ikke alltid at jeg har merket at de tusler rundt på meg. Stort sett har jeg merka de ved at det klør når de spaserer på huden min, men så plutselig har jeg opplevd at de har vært på meg ubemerka og så har sugd seg fast i meg uten at jeg har merka noenting før jeg kom borti noe føltes sårt ved berøring :wacko:

Har jeg f eks oppdaget en vandrende flått på leggen på turen, så flekker jeg av meg i gangen, får intenst lyst å brenne klærne og hiver meg i dusjen... hm... Fobianfall det sikkert :P Men fysj for noen ekle dyr!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund med fint beinhår, barter og hår i underlinja som soper opp flått. Spesielt fra pelsen på frembeina kan jeg pille de av titt og ofte. Det er nok lett å gripe fast og krype rundt i hans pels framfor en glatthåret hund, tror jeg :)

Mitt inntrykk er at pelsen på hunden avgjør også en del om hvor mye flått hunden får, pluss hvordan de ferdes i skog og mark. Min er litt overalt, legger seg ned, ruller og rølper rundt i buskas. Han får mye mer flått en turvenner sine firbeinte som er mer pyntlige i hvordan de ferdes og/eller har korthårspels.

Blondie har også lang, silkepels, men hun har kanskje bare hatt 6 flått på seg i hele sitt liv, hvor maks 4 av dem har klart å henge seg fast på henne. Nå er ikke vestlandet det stedet med mest flått, men hun har færre flått hun enn katten, eller labradoren til venninnen min.

Men så skal det også sies at Blondie er av den pyntlige typen som holder seg på stien :lol: Så jeg tror kanskje den teorien kan stemme også. Men jeg har sett en flått ligge å sprelle i pelsen til Blondie leeenge etter at vi hadde vært i skogen, så jeg tror faktisk ikke pelsen hennes er så enkel å komme gjennom, jeg.

Tilført: Mange mener hvitløksspising gjør deg mindre aktuell som blodsugerkandidat for flåtten.

Liker, liker, liker! :D Jeg har aldri hatt en flått på meg selv, og jeg håper jeg aldri får det heller. Jeg hadde sikkert klort den av i galskapen over hvor ekle de dyrene er! Jeg klarer ikke å fjerne store flått fra dyret, for det er bare alt for ekkelt. Men jeg må likevel se på de etter at de er fjernet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får Frøken mere flått en Grumpy, men begge får endel. Nå har dem fått expot så nå hjelper det vel :) Flåtten biter seg aldri på meg, hender det er en som kravler på armen eller magen, uten å sette seg. "****, hun lukter jo ikke godt likevell, ved nærmere ettersyn! " :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...