Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er hunden klar for å bo med en valp?


Bergenslabb
 Share

Recommended Posts

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder, og har begynt å snevre inn hvilken rase vi kunne tenkt oss når vi skal ha hund nummer to. Men dachsen vår er kun ett år gammel, og trenger nok litt mer tid på seg før vi introduserer et nytt familiemedlem. Til dere med to hunder, hvor gammel var den første hunden deres når dere skaffet dere en ny valp (eller eventuelt en eldre hund), og hvorfor mente dere at hunden deres var klar for å bli "storebror"?

Vi tror ikke det er lurt å kjøpe valp nå. Echo er en rolig og snill hund. I møtesituasjoner er han nysgjerrig men forsiktig, og han bjeffer sjelden på andre hunder. Han har derimot blitt veldig bjeffete på mennesker i det siste, og dette jobber vi med å få dempet. Vi håper han ikke er like bjeffete når vi bestemmer oss for å kjøpe valp, for da kan det bli bråkete hjemme hos oss. I lek er han snusete og innpåsliten. Skal humpe alt og alle (dog kun en om gangen - han blir veldig fokusert på en hund og ignorerer alle andre). Han trenger litt tid på å bli trygg på ukjente hunder, men med en gang han føler seg trygg får han stålfokus. Løper etter hunden han liker og lar han/henne ikke være i fred. Sånn som han er nå tror jeg han vil bli altfor voldsom for en liten valp. Pubertetsmonster heter det gjerne.

Han er ikke spesielt sjalu og tåler fint at jeg klapper andre hunder. Får vi fremmede hunder på besøk i hagen bjeffer han kanskje et par ganger, men etter å ha fått hilse er det ikke noe problem at andre invaderer hans territorium. Jeg håper at hans gode lynne betyr at han vil akseptere en ny hund uten altfor store problemer, men det har vi selvsagt ingen garanti for.

Mange sier at hunden bør være minimum ett og et halvt år før man får hund nummer to, kanskje så mye som 2-3 år. Hvilke endringer er det hunden opplever i denne perioden som gjør at han/hun blir klar for hund nummer to? Er det bare det at hundens indre pubertetsmonster må forsvinne, eller er det andre ting som er minst like viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig greit at hunden er ferdig med alle fasene før dere får ny valp. Hunder skal modnes både fysisk og psykisk. Alder på dette varierer fra individ til individ, også små raser blir raskere modne. Men rundt 2-3 år burde de være ferdige de fleste. Det er lurt å bruke tiden godt i denne perioden for å få hunden slik dere vil ha den, før ny hund kommer i hus. Hunden lærer den nye hunden mye, også uvaner, så det kan være best å ha unoter under kontroll.

Min første hund var rundt om 5 år før jeg fikk ny valp. Følte det var passende tidspunkt da hunden var blitt voksen og at vi kjente hunden veldig godt og visste helt hvordan hun var.

Nå har jeg en hund som er 3,5 år, og jeg syns 4 år og opp er en grei alder for å få ny valp hos oss. For han har blitt mer voksen og roet seg litt. Han har brukt lang tid på å modnes. Jeg vil også at han skal være et godt forbilde for ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle hannhunder jeg har sett vokse opp, har perioden fra 18 mnd til drøyt 2 år vært den vanskeligste - om ikke den mest slitsomme. Det er da adferdsproblemer gjerne dukker opp, fordi hunden modner mentalt i den perioden og finner ut at den er tøff nok til å svare andre, eller begynner å få for seg idéer om at den skal passe på dere, håndtere ting på egen hånd etc. Akkurat nå er dere inne i en ganske ok periode hvor unghunden er rimelig stabil, men dere vil nok oppleve at ting dukker opp og må håndteres i året som kommer. Så å vente til hunden er nærmere 3 år er sikkert lurt :)

Edit: så jeg påsto at jeg har eid flere hannhunder. Det har jeg ikke. Men jeg har levd med flere fra valp til voksen :)

Endret av Pim
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund har gjort meg hundefrelst og samboeren min var det fra før. Vi har bestemt oss for at vi vil ha to hunder...

Min eldste var ca 2 år da han begynte å bli såpass rolig at det kunne være aktuelt å ta inn en hund til. Bosituasjon og litt andre ting førte til av eldste ble nesten 3 før valpen kom i hus. Den eldste er rolig nok til å høre på beskjeder, men samtidig mer enn leken nok til at begge har glede av hverandre. Det er travelt med en aktiv 3-åring, og en enda mer aktiv valp, men også mye moro :)

Selv om hunden du har pr i dag er grei, bør du være klar over at han nok kommer til å gå gjennom noen endringer ennå. Med den erfaringen eg sitter på nå, vil eg anbefale deg å vente minst ett år før du evnt kjøper valp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Sier som dem andre vent til hunden du har har bikket to år før du kjøper en til. Bruk tiden godt på å få denne hunden mest mulig lydig og på å leite etter rase og oppdretter så går tiden fort.Eldste kan bli litt mer ulydig når det kommer en valp i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Akkurat nå er dere inne i en ganske ok periode hvor unghunden er rimelig stabil, men dere vil nok oppleve at ting dukker opp og må håndteres i året som kommer.

Morsomt at du skriver det, for akkurat nå føler vi at vi er inne i den mest ustabile og rare perioden. Som valp var han rolig, snill, stille, la seg ned på rygg i møte med andre hunder, elsket absolutt alle mennesker. Nå er han blitt humpegal og mye mer skeptisk til mennesker (slett ikke alle, men mange flere enn før - spesielt naboer og fremmede som snakker til meg) og han bjeffer mye (noe vi forventet i og med at dachser er kjent for å bjeffe mye, men han var som sagt nesten helt stille som valp, annet enn litt piping). Blir spennende å se hvordan han utvikler seg, og om vi har en enda mer ustabil periode i vente. Vi får se om han blir vrangere eller snillere etter å ha bikket ett og et halvt år.

Planen min er å se an valpekjøp med hensyn til hvordan Echo utvikler seg. Jeg har hele tiden tenkt at jeg uansett vil vente til 2013, men det er fint å få råd fra andre med erfaring. Basert på det dere skriver bør jeg nok vente minimum ett år. Jeg er forferdelig valpesyk, men vil uansett gjøre det som er best for Echo. Vi har det tross alt strålende med "bare" en hund i hus =)

Takk for svar!

Og i mellomtiden skal vi nok kose oss med å planlegge valpekjøp. Vi har sett på mange hunderaser og for alvor begynt å vurdere Cairn Terrier som en genial kandidat. Bearded Collie er nok drømmehunden min, men om vi er drømmeeierne dens er vel en annen sak. Så det spørs om den drømmen går i oppfyllelse.

Jeg trener lydighet med Echo hver dag, dog på et ganske elementært nivå fremdeles. Han er flink, og vi ser fremgang, men "kom" er et kapittel for seg selv... "kommer når du roper, men ikke straks, for født til slave er ingen dachs", har jeg ingen problemer med å tro på. Han lever i sin egen verden av og til. Kontakttrening blir nok viktig fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei så gøy at du vurderer en til hund, dobbel glede (men dobbel jobb :sweat: )

Pommen(hanne) min blir 3 år i juli, og kelpie-valpen(tispe) er nå 10 uker. Har jo bare hatt 2 hunder, i 2 uker-så har ikke mye personlig erfaring med dette. Foreløpig går det veldig bra :D

Jeg er enig med de andre her at, rundt 3 år er relativt ypperlig...men det viktigste er å se an hunden...hvor "moden" den er.

Som de andre sier ang. dårlige, uvaner etc etc...

Så når det passer seg er indeviduelt.

Nå har du jo god tid til deg på å bestemme rase, oppdretter og kjønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alder er relativt. kommer helt an på når hunden er voksen. Min hannhund var ikke ferdig med den siste, og værste, hormonperioden før han var nermere 3, men det er nok ganske individuelt. Det enkleste og beste hundeholdet får man helt klart om man venter til nr 1 er voksen og færdi. Og det er jo først da man egentlig vet hvilken hund man har fått. Han har sikkert en periode nå siden dere synes han er litt rar for tiden, også må dere nok regne med en til, mellom 6mnd og et år fra nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...