Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

DET har vi også.

Men jeg tror nok at hvis det hadde vært en zombie-apokalypse hadde vi hatt større problemer enn hvor lenge vi ble liggende døde før vi ble oppdaget. :lol:

:offtopic:

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Har ikke alle det? :icon_confused:

Og Survival plan 101 itilfelle verden "går under"?

Skrevet

Jeg har en survival-plan i tilfelle det blir krig og jeg tilhører en gruppe som blir forfulgt som jødene ble. Men jeg forteller det ikke til NOEN! :|

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har ikke en zombie-survivalplan :frantics: Har aldri tenkt på at jeg trenger det :| Men jeg er en jævel på improvisasjon :D

Skrevet

Jeg har ikke en zombie-survivalplan :frantics: Har aldri tenkt på at jeg trenger det :| Men jeg er en jævel på improvisasjon :D

:o Det er bare å begynne å planlegge! Man vet aldri... Se gjerne noen filmer for å få tips...

Skrevet

Bud nr. 1: HOLD DEG UNNA SAFE-ZONES! Hahaha.

Noen som vil splitte dette ut til ny tråd? DETTE er noe jeg kan diskutere! :D

Jeg har en kamerat med en skuff full av zombie-mat. Han har lovet at han skal komme til Bergen og redde meg (han kan nemlig RI, og har planlagt å bruke hest, siden man ikke kan vite hvorvidt man faktisk får brukt en bil). Det kommer imidlertid til å ta rundt et år, så jeg må holde meg i live frem til det. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ang Zombieapokalypsen: Får jeg foreslå denne? Mine favoritter er Double Tap og God Bless Rednecks :innocent:

Men sånn On Topic... Det hadde nok maks tatt noen få timer om jeg var hjemme. Snakker jevnlig både med "ikke-kjæresten" og mamma på telefonen og hadde ikke en av de fått svar innen rimelig kort tid hadde de stått på døra og lurt på hva som skjedde. Verre er det da om jeg hadde falt om midt i et spor på trening eller noe sånt for jeg er veldig lite flink til å si ifra hvor jeg planlegger å trene.

Egentlig ikke så bekymra for det. Jeg har ikke noe tro på noe etter døden så mistenker at det vil bry meg fint lite hvor lang tid det tar før resten av verden finner det ut...

Skrevet

Hmm.. Dårlig til å svare telefonen, så det kunne nok gått en stund om Bård var utenlands.

Men jeg har også zombieplan! Da skal jeg ta selvmord med en gang! Jeg tenker det alltid når jeg ser zombiefilmer. Att de gidder å leve?

Skrevet

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

:lol:

Bor på Paradis, men har en "noe" paranoid familie etter et stygt innbrudd for noen år siden ;)

Skrevet

Tja, et døgn eller tre kanskje? Jobben hadde nok stusset om jeg ikke dukket opp, men det spørs om noen hadde dratt hjem til meg for å sjekke.... Kanskje?

Familien hadde nok sjekket ganske fort om de ikke fikk tak i meg, men det hadde nok tatt litt tid før de faktisk dukket opp utenfor døra. Jeg kan være noe sløv på telefonsiden :P

Skrevet

Mannen ville ha oppdaget det rimelig kjapt. Om han var bortreist hadde nok alarmbjellene ringt på jobben dersom de ikke fikk tak i meg.

Skrevet

er jeg 5min for sen på jobb så ringer sjefen... (noe irriterende av og til, 30sek til jeg er fremme osv)

Helg / Ferie og Betty ikke var hjemme, så kunne det jo tatt 3dager...

Mer bekymret for skade når man går fjellturer osv uten mobildekning...

Må få skaffet meg no nødsender eller spot eller no...

Er man dø så er man dø, no worries... (for sin egen del)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...