Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg er ny her, kvinne, 38 år og "mamma'n" til Molly. Vi bor på Karmøy og er en familie med store barn/ungdommer på 14 og 19 år. Alle er hundeinteresserte og vi har ventet lenge på å få Molly.

For fire og et halvt år siden, mistet vi vår kjære Copper, vår nesten fem år gamle Cavalier-gutt. Han ble påkjørt av en bil etter å ha stukket av (han var en utbryterkonge av dimensjoner). Vi tok dette veldig tungt og vi tenkte ikke på å skaffe oss ny hund på lenge, etter at vi mistet han.

Men for et par år siden, begynte vi å tenke på hund igjen. Vi ville denne gangen vente til vi fikk tak i drømmerasen, som er Boston Terrier. Min mann har holdt litt igjen, da han var redd for en ny utbryterkonge, en hund vi ikke klarte å lære å holde seg nær oss, som var litt for uavhengig. Jeg er et hundemenneske, har alltid hatt hunder, med unntak av de siste fire og et halvt årene. Jeg har hatt både blandingshunder og rasehunder. Jeg er også av den oppfattelsen at barn har godt av å være sammen med dyr, og lære seg ansvar for dem. Min mann har ikke hatt dyr i oppveksten, så han har savnet det mindre, og etter den hunden vi hadde, skjønner jeg at han ble skremt. For selv om han ver en herlig og lydig hund stort sett, så var det skremmende at han plutselig kunne finne på å smette gjennom hvis vi åpnet døra på gløtt og ikke komme tilbake før det passet ham. Vi hadde problemer med å lære ham innkalling, det nyttet ikke med hverken godbiter ellr godord for å komme tilbake. Han var på tur og bestemte selv når han skulle komme hjem!

Vi var redd for hva som kunne skje ham, og en dag ble alle våre verste mareritt virkelige. Den dagen er nok en av de verste/tyngste i vår families historie.

Derfor har det vært en lang prosess for oss å bestemme oss for å få hund igjen. Jeg vet at jeg kunne bestilt en hund, tatt den med hjem og at min mann ville falt pladask og nektet oss å levere den tilbake. Men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Til ungenes store fortvilelse. Jeg skjønner godt at når vi snakker år er det lenge for dem. Jeg trodde jo også i perioder at vi aldri kom til å få hund igjen.

Men til slutt var han solgt, og vi begynte jakten...Vi har fulgt med på kennelenes valpesider, og hadde bestemt oss for å kjøpe når vi fant en vi falt for. Vi falt for flere. Enten var de solgt eller så skulle de ikke selges likevel. Noen av kennelene hadde lange ventelister. Til slutt slo vi til og kjøpte Molly. Hun er en herlig tispe på 7 mnd. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en unghund, men etter å ha møtt henne, var det ikke tvil! Vi har ikke angret, hun er så fin, både i utseende og i gemytt.

Vi kjøpte henne for bare en ukes tid siden, og har bare sett gode sider av henne til nå. Hun holder seg i nærheten av oss, hun er lettlært, rolig, leken og glad.

540024_10150671689166688_540106687_9684129_307667845_n.jpg

Vi er mest interessert i å ha en hund vi kan gå tur med, trene og leke med. Når hun blir gammel nok, har vi lyst til å begynne på Agility. Dressurkurs står også på planen.

Jeg er interessert i utstilling, men har aldri stilt ut noen av mine hunder tidligere, så vi får se. Jeg kommer nok til å delta på ringtrening, så får vi se. Jeg vet ikke om hun er championmateriale, men

for oss er hun verdens fineste hund!

Skrevet

Velkommen hit! Hun ser kjempesøt ut - håper hun ikke blir en slik utbryterdronning da, men det skal vel litt til å toppe den dere hadde tenker jeg :). Tipper dette går strålende!

Skrevet

Velkommen hit! Gleder meg til flere bilder av den skjønne lille molly :)

Den 19/20 mai er det utstilling i Haugesund. Da kan du jo kanskje stikke innom å kikke :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...