Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringshund med noe dominansaggresjon


KristinR
 Share

Recommended Posts

Kan jeg lime inn en diskusjon fra Canis her? Eller, jeg kopierer bare TS sitt startinnlegg og limer det inn her i stedet for. Dette er altså min venninne som har fått seg en to år gammel gjeterhundblanding. Hun har hatt den snart i to uker. Da den ble husvarm dukket det opp noen problemer. Hun skrev innlegg på Canis og fikk noen svar. Maj Brit Idèn har også skrevet noen gode tips til dene typen atferdsproblemer. Venninnen min trener som bare det og det ser ut til å gå rette veien.

Likevel så limer jeg inn startinnlegget hun skrev. Er det noen her inne som har andre tips og råd å komme med?

Her er hva hun skrev i sitt første innlegg:

Jeg har veid for og imot om å skrive om dette her inne,men nå fant jeg ut at jeg ville lufte dette. Og håper på å få svar fra noen som kan og vet. Og som selv har erfaring med dette. Og som kan gi meg noen vettuge råd.

Som noen kanskje har fått med seg,har jeg nå på prøve en blanding av collie/aussie. Han er to år. Prøvetiden går ut om ca 14 dager. En herlig gutt,som elsker kos,takler å være alene hjemme i mange timer,glad i alle mennesker og som stort sett er lydig. Lettlært og fokusert.

De første dagene her hos meg fikk han mye oppmerksomhet,mye kos og jeg dullet sikkert alt for mye med han. Opp i sofaen,i fanget,i senga,og godtok at han satte og tigde ved kjøkkenbenken-)

Men så...gikk det noen dager da. Og gutten begynte å knurre til meg hvis jeg skøv han litt forsiktig bort fra meg når han tagg ved matbordet. Dvs når jeg spise ved stuebordet. Jeg prøvde først å si: gå på plass,og viste han veien til gulvet. Men han er sta den tjodolfen. Han kom tilbake,og gav seg ikke. Det lyste stahet ut av de brune gluggene. Jeg reise meg da opp og stilte meg foran han,og komanderte han tilbake. Etter mye om og men,så gikk han da på plassen og la seg.

Ok dette,men så for ca 3 dager siden,skulle jeg ta på han halsbandet. Da knurret han også til meg,og snappet etter beina mine. Jeg er en rolig og sindig person,så jeg gjorde ikke noe vesen av det.Men dette var,og er,uvant for meg. Jeg tok så kontakt med eier og spurte litt om hvordan gutten var i forhold til han,og fortalte hva som hadde skjedd. Joda,det viste seg at Silver hadde knurret flere ganger til han,samt småbitt han. I settinger der Silver har blitt børstet.Da hadde eier tatt tak i nakkeskinnet og ristet han. Hver gang. Og så fikk han kos etterpå,som om: ok,nå er det over.

Dette er opplysninger jeg ikke har fått,enda jeg spurte eier flere ganger før jeg hentet Silver,om det var ting jeg burde vite. Men neida,svarene var at gutten var veldig snill.

Jeg ble sint på tlf,og sa at dette burde jeg ha blitt opplyst om. Og at jeg skulle ha han ut prøvetiden som går ut om ca 14 dager. Og jobbe med dette. Nakkeristing er uaktuelt for min del,så nå jobber jeg med gutten. På et annet nivå. Han blir henvist til stuen når jeg lager mat på kjøkkenet,han blir henvist på plassen sin når jeg spiser i sofaen,han må værsegod sitte når jeg tar på band,og han har generelt fått strengere innstrukser i mange settinger. Og bare på noen få dager,ser jeg at det har hjulpet. Kos får han på mine premisser,når det passer meg.

Han er utenom dette en veldig myk hund,jeg kan klippe klør,jeg kan børste han,etc etc. Men jeg vet liksom ikke enda hvor jeg har han. Før han plutselig napper meg eller knurrer. Men dette vil jeg få til!

For han har satt sine spor i hjertet mitt,allerde. For mange her inne er sikkert dette bare et "pjaskeproblem"-),men for meg så er dette grusomt uvant-) Men jeg skal brette opp armene og få bukt med dette.

Og er det noen som kan gi meg gode råd,så tar jeg gjerne imot.

Jeg vet at jeg har hatt han i bare noen dager,og at han mulignes har prøvd å teste grensene mine. Og at alt er nytt for han. Alt dette vet jeg,derfor skal jeg gi han litt mere tid. Men har jeg tatt på meg mere enn jeg burde,? Evt kan dette gå bra etter hvert? Og er det rett slik jeg gjør nå? Har gutten fått for mange negative responser på sin knurring og biting hos forrige eier,slik at dette sitter for dypt i han?

Jeg vil så gjerne beholde han,for han har så mange andre positive kvaliteter. Og det siste jeg vil er at han skal bli en kasteball mellom ulike eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Learn to earn har jeg stor sans for, ingen goder uten å ha gjort noe for det først. Og strenge klare rammer slik det tydeligvis blir lagt for han nå, samt 100 % konsekvens. Akkurat hva man skal gjøre når han knurrer, vet jeg ikke.

Hvis han ikke er redd når han knurrer, så er det vel bare å overse det og fortsette med sitt litt til, eventuelt bare le det bort og nekte å ta det alvorlig (husker Akela i gamle dager gjorde det med sin lille herremann som tydeligvis hadde en periode med litt testing). Nei, jeg skal ikke gi noe råd om ikke-frykt-basert knurring for det har jeg ikke noe greie på (men knurring av frykt og engstelse vet jeg mer om, da skal man bli helt passiv, eventuelt trekke seg litt - og ta ting forsiktig og pent med godbiter. Hvis stakkaren er blitt nakkeristet for unghundsfakter så er det mulig han er litt engstelig i settingen.. men hvis ikke så er dette garantert feil å gjøre!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar tid å etablere nytt lederskap. Jeg ville vært veldig strikt med reglene, ingen tigging, ingen ligging i sofa eller seng ( ville jeg ha gjort) være rett og slett mer tydelig og bestemt. Ha feks sitt kommando før man tar på bånd, før mat osv. Slike type ting. Etterhvert vil hunden lære seg de nye rutinene og lære seg hvordan dette fungerer. Hunder vil og trenger regler Særlig nå i den alderen er det veldig viktig. Nå vil han nok prøve seg og se hvordan ståa er hos dere. Mye sitter igjen fra forrige hjem. At han har blitt tatt i nakken, gjør han nok litt mer usikker for slike situasjoner han har fått straff i. Etterhvert vil ha se at dette ikke vil skje, og kanskje det vil gi seg. At han ikke føler seg truet. Bygg et positivt forhold med hunden utendørs, gjør givende aktiviteter.

Men 14 dager er kort tid, meget mulig at dette ikke er nok tid på å se om det funker på. Synes eier det er ubehagelig, ville jeg gitt hunden tilbake, siden det ikke er noen garanti på at hunden blir bra. Men hvis eier er motivert og positiv, tror jeg det vil gå bra.

Jeg har selv hatt endel ting med min forrige omplasseringshund, og det tok flere måneder med jobb før det gikk over. Så med innsats og vilje går det meste.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsette å jobbe med å være tydelig i signalene hun gir han. Han er "sta" og dominant fordi hun ikke er det. Selv om dominans er sunt til en viss grad, men det er alltid lederen som tar avgjørelsene og er på toppen av flokken. Det er den rollen hun må innta.. grunnen til at han går etter føttene er pga rasen, da de er kveghunder og avlet opp for å gjete kveget og ofte også gå etter anklene.

Tren med positiv og tydelig innstilling! Gjeterhunder er i det smarte hjørnet og kan trenes til mye morsomt. Agility kan være en fin måte å bli kvitt mye av den overskuddsenergien hunden har (han er en blanding av raser som krever utrolig mye trening). Der får han også trent hodet og kontaktetableringen mellom fører og hund blir mye lettere.

Alt i alt handler det vel om å ta styringen og ikke la det gå over stokk og stein, være konsekvent og sørge for å gi han nok utfordringer i hverdagen! Trening først og så kos og kjærlighet vil også være en god hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden har behov for forutsigbarhet og trygghet. Klare grenser og rutiner. Det er viktig at venninna di er rolig og tydelig og på den måten viser at hun er en god leder. En god leder holder hodet kaldt og handler rasjonelt i en presset situasjon.

Jeg tenker at det er viktig å finne ut om adferd skyldes redsel eller om det bare er bølleadferd (at han gjør det fordi at han har funnet ut at han kan). Det kan hende at det i enkelte situasjoner er redsel som ligger bak, mens det i andre siuasjoner kan være bølleadferd.

I tillegg så må det bygges gode relasjoner gjennom lek og aktivitet. En hund som har fått brukt både kropp og hjerne har mindre energi til å bølle. Jeg vil anbefale søksøvelser. Kast maten ut over bakken slik at han må lete opp hver enkelt forkule. Gjem ei leike og få hunden til å lete (hvis han avleverer leker greit, at det ikke oppstår konflikt under avlevering). Putt godbiter i ei brusflaske. Hvis han ganske kjapt finner ut at den kan snus på hodet, slik at godbitene ramler ut, skru på korka og/eller skyll flasken i vann før du har nedi godbitene slik at de klistrer seg til innsiden av flaska.

Unngå at situasjoner oppstår. Det er hun vel godt i gang med i og med at han ikke får lov til tigge når hun spiser. Kanskje det kan være en god ide at hunden når den er inne har en taustump/kort bånd hengende etter ham, slik at det er lett å få fatt i hunden uten å gå etter halsbåndet og lede hunden vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :-) Ting går mye mye bedre. Eieren av hunden tok tak i dette samme kvelden som hun snakket lenge med meg. Vi fant i lag frem til en del "regler" hun skal følge stramt. De går på mye av det samme som dere skriver.

Lek og aktivitet får han nok av. Eieren er veldig glink til å aktivere han både mentalt og fysisk.

Så nå krysser vi fingrene for at en litt tydeligere leder var det som skulle til. Hunden har hun bestemt seg for å beholde :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...