Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kan jeg lime inn en diskusjon fra Canis her? Eller, jeg kopierer bare TS sitt startinnlegg og limer det inn her i stedet for. Dette er altså min venninne som har fått seg en to år gammel gjeterhundblanding. Hun har hatt den snart i to uker. Da den ble husvarm dukket det opp noen problemer. Hun skrev innlegg på Canis og fikk noen svar. Maj Brit Idèn har også skrevet noen gode tips til dene typen atferdsproblemer. Venninnen min trener som bare det og det ser ut til å gå rette veien.

Likevel så limer jeg inn startinnlegget hun skrev. Er det noen her inne som har andre tips og råd å komme med?

Her er hva hun skrev i sitt første innlegg:

Jeg har veid for og imot om å skrive om dette her inne,men nå fant jeg ut at jeg ville lufte dette. Og håper på å få svar fra noen som kan og vet. Og som selv har erfaring med dette. Og som kan gi meg noen vettuge råd.

Som noen kanskje har fått med seg,har jeg nå på prøve en blanding av collie/aussie. Han er to år. Prøvetiden går ut om ca 14 dager. En herlig gutt,som elsker kos,takler å være alene hjemme i mange timer,glad i alle mennesker og som stort sett er lydig. Lettlært og fokusert.

De første dagene her hos meg fikk han mye oppmerksomhet,mye kos og jeg dullet sikkert alt for mye med han. Opp i sofaen,i fanget,i senga,og godtok at han satte og tigde ved kjøkkenbenken-)

Men så...gikk det noen dager da. Og gutten begynte å knurre til meg hvis jeg skøv han litt forsiktig bort fra meg når han tagg ved matbordet. Dvs når jeg spise ved stuebordet. Jeg prøvde først å si: gå på plass,og viste han veien til gulvet. Men han er sta den tjodolfen. Han kom tilbake,og gav seg ikke. Det lyste stahet ut av de brune gluggene. Jeg reise meg da opp og stilte meg foran han,og komanderte han tilbake. Etter mye om og men,så gikk han da på plassen og la seg.

Ok dette,men så for ca 3 dager siden,skulle jeg ta på han halsbandet. Da knurret han også til meg,og snappet etter beina mine. Jeg er en rolig og sindig person,så jeg gjorde ikke noe vesen av det.Men dette var,og er,uvant for meg. Jeg tok så kontakt med eier og spurte litt om hvordan gutten var i forhold til han,og fortalte hva som hadde skjedd. Joda,det viste seg at Silver hadde knurret flere ganger til han,samt småbitt han. I settinger der Silver har blitt børstet.Da hadde eier tatt tak i nakkeskinnet og ristet han. Hver gang. Og så fikk han kos etterpå,som om: ok,nå er det over.

Dette er opplysninger jeg ikke har fått,enda jeg spurte eier flere ganger før jeg hentet Silver,om det var ting jeg burde vite. Men neida,svarene var at gutten var veldig snill.

Jeg ble sint på tlf,og sa at dette burde jeg ha blitt opplyst om. Og at jeg skulle ha han ut prøvetiden som går ut om ca 14 dager. Og jobbe med dette. Nakkeristing er uaktuelt for min del,så nå jobber jeg med gutten. På et annet nivå. Han blir henvist til stuen når jeg lager mat på kjøkkenet,han blir henvist på plassen sin når jeg spiser i sofaen,han må værsegod sitte når jeg tar på band,og han har generelt fått strengere innstrukser i mange settinger. Og bare på noen få dager,ser jeg at det har hjulpet. Kos får han på mine premisser,når det passer meg.

Han er utenom dette en veldig myk hund,jeg kan klippe klør,jeg kan børste han,etc etc. Men jeg vet liksom ikke enda hvor jeg har han. Før han plutselig napper meg eller knurrer. Men dette vil jeg få til!

For han har satt sine spor i hjertet mitt,allerde. For mange her inne er sikkert dette bare et "pjaskeproblem"-),men for meg så er dette grusomt uvant-) Men jeg skal brette opp armene og få bukt med dette.

Og er det noen som kan gi meg gode råd,så tar jeg gjerne imot.

Jeg vet at jeg har hatt han i bare noen dager,og at han mulignes har prøvd å teste grensene mine. Og at alt er nytt for han. Alt dette vet jeg,derfor skal jeg gi han litt mere tid. Men har jeg tatt på meg mere enn jeg burde,? Evt kan dette gå bra etter hvert? Og er det rett slik jeg gjør nå? Har gutten fått for mange negative responser på sin knurring og biting hos forrige eier,slik at dette sitter for dypt i han?

Jeg vil så gjerne beholde han,for han har så mange andre positive kvaliteter. Og det siste jeg vil er at han skal bli en kasteball mellom ulike eiere.

Skrevet

Learn to earn har jeg stor sans for, ingen goder uten å ha gjort noe for det først. Og strenge klare rammer slik det tydeligvis blir lagt for han nå, samt 100 % konsekvens. Akkurat hva man skal gjøre når han knurrer, vet jeg ikke.

Hvis han ikke er redd når han knurrer, så er det vel bare å overse det og fortsette med sitt litt til, eventuelt bare le det bort og nekte å ta det alvorlig (husker Akela i gamle dager gjorde det med sin lille herremann som tydeligvis hadde en periode med litt testing). Nei, jeg skal ikke gi noe råd om ikke-frykt-basert knurring for det har jeg ikke noe greie på (men knurring av frykt og engstelse vet jeg mer om, da skal man bli helt passiv, eventuelt trekke seg litt - og ta ting forsiktig og pent med godbiter. Hvis stakkaren er blitt nakkeristet for unghundsfakter så er det mulig han er litt engstelig i settingen.. men hvis ikke så er dette garantert feil å gjøre!)

Skrevet

Det tar tid å etablere nytt lederskap. Jeg ville vært veldig strikt med reglene, ingen tigging, ingen ligging i sofa eller seng ( ville jeg ha gjort) være rett og slett mer tydelig og bestemt. Ha feks sitt kommando før man tar på bånd, før mat osv. Slike type ting. Etterhvert vil hunden lære seg de nye rutinene og lære seg hvordan dette fungerer. Hunder vil og trenger regler Særlig nå i den alderen er det veldig viktig. Nå vil han nok prøve seg og se hvordan ståa er hos dere. Mye sitter igjen fra forrige hjem. At han har blitt tatt i nakken, gjør han nok litt mer usikker for slike situasjoner han har fått straff i. Etterhvert vil ha se at dette ikke vil skje, og kanskje det vil gi seg. At han ikke føler seg truet. Bygg et positivt forhold med hunden utendørs, gjør givende aktiviteter.

Men 14 dager er kort tid, meget mulig at dette ikke er nok tid på å se om det funker på. Synes eier det er ubehagelig, ville jeg gitt hunden tilbake, siden det ikke er noen garanti på at hunden blir bra. Men hvis eier er motivert og positiv, tror jeg det vil gå bra.

Jeg har selv hatt endel ting med min forrige omplasseringshund, og det tok flere måneder med jobb før det gikk over. Så med innsats og vilje går det meste.

  • Like 2
Skrevet

Fortsette å jobbe med å være tydelig i signalene hun gir han. Han er "sta" og dominant fordi hun ikke er det. Selv om dominans er sunt til en viss grad, men det er alltid lederen som tar avgjørelsene og er på toppen av flokken. Det er den rollen hun må innta.. grunnen til at han går etter føttene er pga rasen, da de er kveghunder og avlet opp for å gjete kveget og ofte også gå etter anklene.

Tren med positiv og tydelig innstilling! Gjeterhunder er i det smarte hjørnet og kan trenes til mye morsomt. Agility kan være en fin måte å bli kvitt mye av den overskuddsenergien hunden har (han er en blanding av raser som krever utrolig mye trening). Der får han også trent hodet og kontaktetableringen mellom fører og hund blir mye lettere.

Alt i alt handler det vel om å ta styringen og ikke la det gå over stokk og stein, være konsekvent og sørge for å gi han nok utfordringer i hverdagen! Trening først og så kos og kjærlighet vil også være en god hjelp :)

Skrevet

Hunden har behov for forutsigbarhet og trygghet. Klare grenser og rutiner. Det er viktig at venninna di er rolig og tydelig og på den måten viser at hun er en god leder. En god leder holder hodet kaldt og handler rasjonelt i en presset situasjon.

Jeg tenker at det er viktig å finne ut om adferd skyldes redsel eller om det bare er bølleadferd (at han gjør det fordi at han har funnet ut at han kan). Det kan hende at det i enkelte situasjoner er redsel som ligger bak, mens det i andre siuasjoner kan være bølleadferd.

I tillegg så må det bygges gode relasjoner gjennom lek og aktivitet. En hund som har fått brukt både kropp og hjerne har mindre energi til å bølle. Jeg vil anbefale søksøvelser. Kast maten ut over bakken slik at han må lete opp hver enkelt forkule. Gjem ei leike og få hunden til å lete (hvis han avleverer leker greit, at det ikke oppstår konflikt under avlevering). Putt godbiter i ei brusflaske. Hvis han ganske kjapt finner ut at den kan snus på hodet, slik at godbitene ramler ut, skru på korka og/eller skyll flasken i vann før du har nedi godbitene slik at de klistrer seg til innsiden av flaska.

Unngå at situasjoner oppstår. Det er hun vel godt i gang med i og med at han ikke får lov til tigge når hun spiser. Kanskje det kan være en god ide at hunden når den er inne har en taustump/kort bånd hengende etter ham, slik at det er lett å få fatt i hunden uten å gå etter halsbåndet og lede hunden vekk.

Skrevet

Takk for svar :-) Ting går mye mye bedre. Eieren av hunden tok tak i dette samme kvelden som hun snakket lenge med meg. Vi fant i lag frem til en del "regler" hun skal følge stramt. De går på mye av det samme som dere skriver.

Lek og aktivitet får han nok av. Eieren er veldig glink til å aktivere han både mentalt og fysisk.

Så nå krysser vi fingrene for at en litt tydeligere leder var det som skulle til. Hunden har hun bestemt seg for å beholde :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har fått inntrykk av henne som en flink og oppegående hundeeier, og hun har fått mange gode råd på Canis, så dette går nok fint!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...