Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund- hvem er ansvarlig?


Guest Gråtass
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har en helt hypotetisk sak som kun er interessant av prinsipiell årsak..

Om man velger å mentalteste hunden sin, uansett om det er av egen vilje, oppdretters ønske/press, eller hva nå årsaken til å teste hunden måtte være, hvem er ansvarlig for det som skjer på testen?

Tenkt Scenario: Hilde vil ta en MH på sin bc som er 15mnd og litt "skjør i toppen", Hilde vet at hunden kan være lydberørt i noen situasjoner og bekymrer seg litt for hvordan hunden skal takle dette i testsituasjonen og etterpå.

Jeg mener da at Hilde har noen valg:

* Hilde kan avstå fra lydtestene slik at hunden ikke blir mer berørt ved en senere anledning. Ulempen med dette er at Hilde ikke vet om hunden har blitt bedre, hun antar at den er lydberørt uansett.

* Hilde kan la hunden oppleve momentene, slik at hun ser om hundens lydberørthet har vedvart, avtatt eller økt i styrke. Ulempen med dette er at Hildes hund vil sannsynligvis om den er vedvart i lydberørt eller økt i lydberørthet få problemer ved en evt FA.

* Hilde kan la hunden gå testen, men bryte momentet eller testen om hun ser at hunden får åpenbart store problemer.

*Hilde kan gå på testen og la beskrivere avgjøre om hvorvidt hunden er påkjent i en slik grad at testen skal avbrytes.

Hvem er ansvarlig for hundens reaksjoner og hvem har ansvaret om hunden kommer hjem fra en test som en dårligere hund, enn det den var før den dro på test?

Edit: selvfølgelig kan Hilde la være å teste hunden sin i det hele tatt, men det gir jo ikke noen fruktbar diskusjon.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Ja i en ideel verden så ville det kanskje vært sånn. Men det som skjer er at folk blir veldig fokusert på at hunden skal gå igjennom testen og de færreste eiere ser at hunden er så belastet at de burde ha stoppet testen. Men hvis eier mener dette- hvor er testens beskrivere eller testleder da, burde ikke de tatt ansvar og sett at hunden faktisk ikke takler situasjonen(e)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne "Hilde" valgt å gjennomføre en K-test i første omgang? Der er jo ikke belastningene så mange, men man får et visst inntrykk av hvordan hunden responderer i en testsituasjon. Er den mye berørt av momentene i K-testen ville jeg kanskje anbefalt henne å drøfte saken med testleder før start i MH (siden vi forutsetter at hun fortsatt vil ha MHen gjennomført) og bedt testleder hjelpe til å vurdere saken underveis i testen. Valget om å bryte øvelser/testen er vel eiers eget ansvar til syvende og sist, med mindre testleder/dommer forlanger det, men det skader ikke å be om hjelp, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De fleste beksrivere er så oppegående at de stepper inn om de ser at belastningen er for stor for hunden.

Beskriverne kan når som helst bryte en hund om de ser at det er for mye og hunden sliter og de vil oppfordre eier til å bryte.

Testleder har INGEN myndighet i testløypa og kan ikke hverken si eller gjøre noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til slike tester, men jeg skjønner problem stillingen likevel.

På en måte burde hundeeier selv kjenne sin hund best, men i noen situasjoner blir man så fokusert eller er uerfaren så man ikke ser det selv. Og da burde jo noen andre gripe inn. Mens andre veien kan det være at testleder/instruktør ikke kjenner hunden og dermed tar feil beslutning de også.

Ansvaret til syvende og sist ligger vel hos hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men dere fokuserer nå kun på at hundens reaksjoner er så enorme at hunden bør tas ut av testsituasjonen. Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd, eller vil Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort? Eller vil det være slik at hvis Hilde ikke er skuddsikker, så vil hennes reaksjoner overføres til en hund som i utgangspunktet kanskje vipper i grenseland.

Jeg liker best hypotetiske diskusjoner, for da blir ikke Hilde så muggen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd,

Selvsagt har man ett ansvar som eier å avstå fra noe man tror hunden ikke takler overhode og kommer til å både flykte og tømme analkjertler.

Men det er ganske mange som "tror" ting og det er jo stadig folk som blir veldig overrasket over den manglene reaksjonen eller reaksjonen til hunden.

Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort?

Dette består jo av flere faktorer. Om hunden ikke er redd overhode så burde jo det ikke gi noen reaksjon, eller bare en svak reaksjon på mutterns merkelige oppførsel. Alternativt så vet man jo om folk som er skuddredde som sender hunden med andre som de kjenner veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I teorien burde Hilde selv se hvor mye hunden hennes tåler, fordi i teorien så burde Hilde kjenne sin hund best. I praksis så er det langt mellom hundeeiere som kan lese hund, og det er enda lengre mellom de som klarer å lese hund i en testsituasjon. Selv erfarne testfunksjonærer sier at de ikke er helt seg selv når de går med egen hund, liksom.

Min erfaring er at Hilde ikke ser at hunden er belasta, og at Hilde stort sett blir overrasket når beskriverene sier at de bør bryte. Så for meg så blir det beskriverenes ansvar å bryte en hund som ikke tåler å gå gjennom en testløypa. Det Hilde derimot kan ta litt ansvar for, er å faktisk stå for den hunden hun har, fremfor å skylde på alt mulig annet for at bikkja har litt uønskede reaksjoner. En normalt utrustet hund får ikke varige men av å gå gjennom en testløype. Får den varige men, så har den sannsynligvis noen brister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik at man kan ikke anta at Hilde faktisk vet konsekvensene av dette. Ja så reagerer hunden på lyder eller er litt skeptisk, men man kan jo ikke anta at en gjennomsnittlig hundefører har så mye kunnskaper om mentalitet eller lignende, og derfor kanskje ikke vil forstå konsekvensene av en slik test.

Dommerne er i mine øyne de som må ta litt ansvar i slike situasjoner. Avreagering er jo noe de ser på i de aller fleste momentene, og skulle ta kunne stoppe en test før det går utover hunden negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gikk med Ellie så var det mitt ansvar å møte opp der med henne, men jeg stolte på testleder / dommer om hun skulle brytes eller ikke. Det fikk være helt opp til dem.

Derfor var jeg glad jeg gikk ett sted med flinke folk også.

I vårt tilfelle ble det heldigvis sånn at det gikk veldig bra å gjennomføre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det litt OT å spørre om hvilke øvelser hunden blir utsatt for? Hvor sterke er de testene her? Har hørt mye om dem, men aldri helt skjønt hvilken styrke de har, og hva de krever av en hund. Er det vanskelig å få en "normal" hund gjennom en slik test?

Har noen et eks på en øvelse hvor en hund kan... "svikte" eller kall det hva du vil... Ser det er snakk om lyd her, men hvordan foregår det? Blir den satt i et rom alene og får høre lyder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...