Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund- hvem er ansvarlig?


Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet (endret)

Jeg har en helt hypotetisk sak som kun er interessant av prinsipiell årsak..

Om man velger å mentalteste hunden sin, uansett om det er av egen vilje, oppdretters ønske/press, eller hva nå årsaken til å teste hunden måtte være, hvem er ansvarlig for det som skjer på testen?

Tenkt Scenario: Hilde vil ta en MH på sin bc som er 15mnd og litt "skjør i toppen", Hilde vet at hunden kan være lydberørt i noen situasjoner og bekymrer seg litt for hvordan hunden skal takle dette i testsituasjonen og etterpå.

Jeg mener da at Hilde har noen valg:

* Hilde kan avstå fra lydtestene slik at hunden ikke blir mer berørt ved en senere anledning. Ulempen med dette er at Hilde ikke vet om hunden har blitt bedre, hun antar at den er lydberørt uansett.

* Hilde kan la hunden oppleve momentene, slik at hun ser om hundens lydberørthet har vedvart, avtatt eller økt i styrke. Ulempen med dette er at Hildes hund vil sannsynligvis om den er vedvart i lydberørt eller økt i lydberørthet få problemer ved en evt FA.

* Hilde kan la hunden gå testen, men bryte momentet eller testen om hun ser at hunden får åpenbart store problemer.

*Hilde kan gå på testen og la beskrivere avgjøre om hvorvidt hunden er påkjent i en slik grad at testen skal avbrytes.

Hvem er ansvarlig for hundens reaksjoner og hvem har ansvaret om hunden kommer hjem fra en test som en dårligere hund, enn det den var før den dro på test?

Edit: selvfølgelig kan Hilde la være å teste hunden sin i det hele tatt, men det gir jo ikke noen fruktbar diskusjon.

Endret av Gråtass
Skrevet

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Ja i en ideel verden så ville det kanskje vært sånn. Men det som skjer er at folk blir veldig fokusert på at hunden skal gå igjennom testen og de færreste eiere ser at hunden er så belastet at de burde ha stoppet testen. Men hvis eier mener dette- hvor er testens beskrivere eller testleder da, burde ikke de tatt ansvar og sett at hunden faktisk ikke takler situasjonen(e)?

Skrevet

Kunne "Hilde" valgt å gjennomføre en K-test i første omgang? Der er jo ikke belastningene så mange, men man får et visst inntrykk av hvordan hunden responderer i en testsituasjon. Er den mye berørt av momentene i K-testen ville jeg kanskje anbefalt henne å drøfte saken med testleder før start i MH (siden vi forutsetter at hun fortsatt vil ha MHen gjennomført) og bedt testleder hjelpe til å vurdere saken underveis i testen. Valget om å bryte øvelser/testen er vel eiers eget ansvar til syvende og sist, med mindre testleder/dommer forlanger det, men det skader ikke å be om hjelp, vel?

Skrevet

Her ligger det jo også litt på dommerene å avbryte testen i tide før det blir en for stor reaksjon. Det er jo de som er atferds ekspertene.

Guest Belgerpia
Skrevet

De fleste beksrivere er så oppegående at de stepper inn om de ser at belastningen er for stor for hunden.

Beskriverne kan når som helst bryte en hund om de ser at det er for mye og hunden sliter og de vil oppfordre eier til å bryte.

Testleder har INGEN myndighet i testløypa og kan ikke hverken si eller gjøre noe som helst.

Skrevet

Jeg kjenner ikke til slike tester, men jeg skjønner problem stillingen likevel.

På en måte burde hundeeier selv kjenne sin hund best, men i noen situasjoner blir man så fokusert eller er uerfaren så man ikke ser det selv. Og da burde jo noen andre gripe inn. Mens andre veien kan det være at testleder/instruktør ikke kjenner hunden og dermed tar feil beslutning de også.

Ansvaret til syvende og sist ligger vel hos hundeeier?

Guest Gråtass
Skrevet

Men dere fokuserer nå kun på at hundens reaksjoner er så enorme at hunden bør tas ut av testsituasjonen. Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd, eller vil Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort? Eller vil det være slik at hvis Hilde ikke er skuddsikker, så vil hennes reaksjoner overføres til en hund som i utgangspunktet kanskje vipper i grenseland.

Jeg liker best hypotetiske diskusjoner, for da blir ikke Hilde så muggen :P

Skrevet
Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd,

Selvsagt har man ett ansvar som eier å avstå fra noe man tror hunden ikke takler overhode og kommer til å både flykte og tømme analkjertler.

Men det er ganske mange som "tror" ting og det er jo stadig folk som blir veldig overrasket over den manglene reaksjonen eller reaksjonen til hunden.

Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort?

Dette består jo av flere faktorer. Om hunden ikke er redd overhode så burde jo det ikke gi noen reaksjon, eller bare en svak reaksjon på mutterns merkelige oppførsel. Alternativt så vet man jo om folk som er skuddredde som sender hunden med andre som de kjenner veldig godt.

Skrevet

I teorien burde Hilde selv se hvor mye hunden hennes tåler, fordi i teorien så burde Hilde kjenne sin hund best. I praksis så er det langt mellom hundeeiere som kan lese hund, og det er enda lengre mellom de som klarer å lese hund i en testsituasjon. Selv erfarne testfunksjonærer sier at de ikke er helt seg selv når de går med egen hund, liksom.

Min erfaring er at Hilde ikke ser at hunden er belasta, og at Hilde stort sett blir overrasket når beskriverene sier at de bør bryte. Så for meg så blir det beskriverenes ansvar å bryte en hund som ikke tåler å gå gjennom en testløypa. Det Hilde derimot kan ta litt ansvar for, er å faktisk stå for den hunden hun har, fremfor å skylde på alt mulig annet for at bikkja har litt uønskede reaksjoner. En normalt utrustet hund får ikke varige men av å gå gjennom en testløype. Får den varige men, så har den sannsynligvis noen brister.

Skrevet

Jeg tenker slik at man kan ikke anta at Hilde faktisk vet konsekvensene av dette. Ja så reagerer hunden på lyder eller er litt skeptisk, men man kan jo ikke anta at en gjennomsnittlig hundefører har så mye kunnskaper om mentalitet eller lignende, og derfor kanskje ikke vil forstå konsekvensene av en slik test.

Dommerne er i mine øyne de som må ta litt ansvar i slike situasjoner. Avreagering er jo noe de ser på i de aller fleste momentene, og skulle ta kunne stoppe en test før det går utover hunden negativt.

Skrevet

Når jeg gikk med Ellie så var det mitt ansvar å møte opp der med henne, men jeg stolte på testleder / dommer om hun skulle brytes eller ikke. Det fikk være helt opp til dem.

Derfor var jeg glad jeg gikk ett sted med flinke folk også.

I vårt tilfelle ble det heldigvis sånn at det gikk veldig bra å gjennomføre. :)

Skrevet

Er det litt OT å spørre om hvilke øvelser hunden blir utsatt for? Hvor sterke er de testene her? Har hørt mye om dem, men aldri helt skjønt hvilken styrke de har, og hva de krever av en hund. Er det vanskelig å få en "normal" hund gjennom en slik test?

Har noen et eks på en øvelse hvor en hund kan... "svikte" eller kall det hva du vil... Ser det er snakk om lyd her, men hvordan foregår det? Blir den satt i et rom alene og får høre lyder?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...