Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund- hvem er ansvarlig?


Guest Gråtass
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har en helt hypotetisk sak som kun er interessant av prinsipiell årsak..

Om man velger å mentalteste hunden sin, uansett om det er av egen vilje, oppdretters ønske/press, eller hva nå årsaken til å teste hunden måtte være, hvem er ansvarlig for det som skjer på testen?

Tenkt Scenario: Hilde vil ta en MH på sin bc som er 15mnd og litt "skjør i toppen", Hilde vet at hunden kan være lydberørt i noen situasjoner og bekymrer seg litt for hvordan hunden skal takle dette i testsituasjonen og etterpå.

Jeg mener da at Hilde har noen valg:

* Hilde kan avstå fra lydtestene slik at hunden ikke blir mer berørt ved en senere anledning. Ulempen med dette er at Hilde ikke vet om hunden har blitt bedre, hun antar at den er lydberørt uansett.

* Hilde kan la hunden oppleve momentene, slik at hun ser om hundens lydberørthet har vedvart, avtatt eller økt i styrke. Ulempen med dette er at Hildes hund vil sannsynligvis om den er vedvart i lydberørt eller økt i lydberørthet få problemer ved en evt FA.

* Hilde kan la hunden gå testen, men bryte momentet eller testen om hun ser at hunden får åpenbart store problemer.

*Hilde kan gå på testen og la beskrivere avgjøre om hvorvidt hunden er påkjent i en slik grad at testen skal avbrytes.

Hvem er ansvarlig for hundens reaksjoner og hvem har ansvaret om hunden kommer hjem fra en test som en dårligere hund, enn det den var før den dro på test?

Edit: selvfølgelig kan Hilde la være å teste hunden sin i det hele tatt, men det gir jo ikke noen fruktbar diskusjon.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Ja i en ideel verden så ville det kanskje vært sånn. Men det som skjer er at folk blir veldig fokusert på at hunden skal gå igjennom testen og de færreste eiere ser at hunden er så belastet at de burde ha stoppet testen. Men hvis eier mener dette- hvor er testens beskrivere eller testleder da, burde ikke de tatt ansvar og sett at hunden faktisk ikke takler situasjonen(e)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne "Hilde" valgt å gjennomføre en K-test i første omgang? Der er jo ikke belastningene så mange, men man får et visst inntrykk av hvordan hunden responderer i en testsituasjon. Er den mye berørt av momentene i K-testen ville jeg kanskje anbefalt henne å drøfte saken med testleder før start i MH (siden vi forutsetter at hun fortsatt vil ha MHen gjennomført) og bedt testleder hjelpe til å vurdere saken underveis i testen. Valget om å bryte øvelser/testen er vel eiers eget ansvar til syvende og sist, med mindre testleder/dommer forlanger det, men det skader ikke å be om hjelp, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De fleste beksrivere er så oppegående at de stepper inn om de ser at belastningen er for stor for hunden.

Beskriverne kan når som helst bryte en hund om de ser at det er for mye og hunden sliter og de vil oppfordre eier til å bryte.

Testleder har INGEN myndighet i testløypa og kan ikke hverken si eller gjøre noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til slike tester, men jeg skjønner problem stillingen likevel.

På en måte burde hundeeier selv kjenne sin hund best, men i noen situasjoner blir man så fokusert eller er uerfaren så man ikke ser det selv. Og da burde jo noen andre gripe inn. Mens andre veien kan det være at testleder/instruktør ikke kjenner hunden og dermed tar feil beslutning de også.

Ansvaret til syvende og sist ligger vel hos hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men dere fokuserer nå kun på at hundens reaksjoner er så enorme at hunden bør tas ut av testsituasjonen. Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd, eller vil Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort? Eller vil det være slik at hvis Hilde ikke er skuddsikker, så vil hennes reaksjoner overføres til en hund som i utgangspunktet kanskje vipper i grenseland.

Jeg liker best hypotetiske diskusjoner, for da blir ikke Hilde så muggen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd,

Selvsagt har man ett ansvar som eier å avstå fra noe man tror hunden ikke takler overhode og kommer til å både flykte og tømme analkjertler.

Men det er ganske mange som "tror" ting og det er jo stadig folk som blir veldig overrasket over den manglene reaksjonen eller reaksjonen til hunden.

Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort?

Dette består jo av flere faktorer. Om hunden ikke er redd overhode så burde jo det ikke gi noen reaksjon, eller bare en svak reaksjon på mutterns merkelige oppførsel. Alternativt så vet man jo om folk som er skuddredde som sender hunden med andre som de kjenner veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I teorien burde Hilde selv se hvor mye hunden hennes tåler, fordi i teorien så burde Hilde kjenne sin hund best. I praksis så er det langt mellom hundeeiere som kan lese hund, og det er enda lengre mellom de som klarer å lese hund i en testsituasjon. Selv erfarne testfunksjonærer sier at de ikke er helt seg selv når de går med egen hund, liksom.

Min erfaring er at Hilde ikke ser at hunden er belasta, og at Hilde stort sett blir overrasket når beskriverene sier at de bør bryte. Så for meg så blir det beskriverenes ansvar å bryte en hund som ikke tåler å gå gjennom en testløypa. Det Hilde derimot kan ta litt ansvar for, er å faktisk stå for den hunden hun har, fremfor å skylde på alt mulig annet for at bikkja har litt uønskede reaksjoner. En normalt utrustet hund får ikke varige men av å gå gjennom en testløype. Får den varige men, så har den sannsynligvis noen brister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik at man kan ikke anta at Hilde faktisk vet konsekvensene av dette. Ja så reagerer hunden på lyder eller er litt skeptisk, men man kan jo ikke anta at en gjennomsnittlig hundefører har så mye kunnskaper om mentalitet eller lignende, og derfor kanskje ikke vil forstå konsekvensene av en slik test.

Dommerne er i mine øyne de som må ta litt ansvar i slike situasjoner. Avreagering er jo noe de ser på i de aller fleste momentene, og skulle ta kunne stoppe en test før det går utover hunden negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gikk med Ellie så var det mitt ansvar å møte opp der med henne, men jeg stolte på testleder / dommer om hun skulle brytes eller ikke. Det fikk være helt opp til dem.

Derfor var jeg glad jeg gikk ett sted med flinke folk også.

I vårt tilfelle ble det heldigvis sånn at det gikk veldig bra å gjennomføre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det litt OT å spørre om hvilke øvelser hunden blir utsatt for? Hvor sterke er de testene her? Har hørt mye om dem, men aldri helt skjønt hvilken styrke de har, og hva de krever av en hund. Er det vanskelig å få en "normal" hund gjennom en slik test?

Har noen et eks på en øvelse hvor en hund kan... "svikte" eller kall det hva du vil... Ser det er snakk om lyd her, men hvordan foregår det? Blir den satt i et rom alene og får høre lyder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...