Gå til innhold
Hundesonen.no

Test av hund- hvem er ansvarlig?


Guest Gråtass
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg har en helt hypotetisk sak som kun er interessant av prinsipiell årsak..

Om man velger å mentalteste hunden sin, uansett om det er av egen vilje, oppdretters ønske/press, eller hva nå årsaken til å teste hunden måtte være, hvem er ansvarlig for det som skjer på testen?

Tenkt Scenario: Hilde vil ta en MH på sin bc som er 15mnd og litt "skjør i toppen", Hilde vet at hunden kan være lydberørt i noen situasjoner og bekymrer seg litt for hvordan hunden skal takle dette i testsituasjonen og etterpå.

Jeg mener da at Hilde har noen valg:

* Hilde kan avstå fra lydtestene slik at hunden ikke blir mer berørt ved en senere anledning. Ulempen med dette er at Hilde ikke vet om hunden har blitt bedre, hun antar at den er lydberørt uansett.

* Hilde kan la hunden oppleve momentene, slik at hun ser om hundens lydberørthet har vedvart, avtatt eller økt i styrke. Ulempen med dette er at Hildes hund vil sannsynligvis om den er vedvart i lydberørt eller økt i lydberørthet få problemer ved en evt FA.

* Hilde kan la hunden gå testen, men bryte momentet eller testen om hun ser at hunden får åpenbart store problemer.

*Hilde kan gå på testen og la beskrivere avgjøre om hvorvidt hunden er påkjent i en slik grad at testen skal avbrytes.

Hvem er ansvarlig for hundens reaksjoner og hvem har ansvaret om hunden kommer hjem fra en test som en dårligere hund, enn det den var før den dro på test?

Edit: selvfølgelig kan Hilde la være å teste hunden sin i det hele tatt, men det gir jo ikke noen fruktbar diskusjon.

Endret av Gråtass
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg mener det er eiers ansvar fordi det er eier som bestemmer om hunden skal gå eller ikke. Eier kan stoppe det om det blir for mye for hunden. Om hunden blir veldig berørt av å gå, har eier gjort et litt uheldig valg. Det er ikke lett å vite om hunden kommer til å reagere sånn passe eller få helt panikk.

Eier kjenner hunden best og burde utifra det vurdere om det er lurt eller ikke å gå testen om h*n vet at hunden kan reagere sterkt.

Mener jeg da.

Ja i en ideel verden så ville det kanskje vært sånn. Men det som skjer er at folk blir veldig fokusert på at hunden skal gå igjennom testen og de færreste eiere ser at hunden er så belastet at de burde ha stoppet testen. Men hvis eier mener dette- hvor er testens beskrivere eller testleder da, burde ikke de tatt ansvar og sett at hunden faktisk ikke takler situasjonen(e)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne "Hilde" valgt å gjennomføre en K-test i første omgang? Der er jo ikke belastningene så mange, men man får et visst inntrykk av hvordan hunden responderer i en testsituasjon. Er den mye berørt av momentene i K-testen ville jeg kanskje anbefalt henne å drøfte saken med testleder før start i MH (siden vi forutsetter at hun fortsatt vil ha MHen gjennomført) og bedt testleder hjelpe til å vurdere saken underveis i testen. Valget om å bryte øvelser/testen er vel eiers eget ansvar til syvende og sist, med mindre testleder/dommer forlanger det, men det skader ikke å be om hjelp, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De fleste beksrivere er så oppegående at de stepper inn om de ser at belastningen er for stor for hunden.

Beskriverne kan når som helst bryte en hund om de ser at det er for mye og hunden sliter og de vil oppfordre eier til å bryte.

Testleder har INGEN myndighet i testløypa og kan ikke hverken si eller gjøre noe som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke til slike tester, men jeg skjønner problem stillingen likevel.

På en måte burde hundeeier selv kjenne sin hund best, men i noen situasjoner blir man så fokusert eller er uerfaren så man ikke ser det selv. Og da burde jo noen andre gripe inn. Mens andre veien kan det være at testleder/instruktør ikke kjenner hunden og dermed tar feil beslutning de også.

Ansvaret til syvende og sist ligger vel hos hundeeier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men dere fokuserer nå kun på at hundens reaksjoner er så enorme at hunden bør tas ut av testsituasjonen. Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd, eller vil Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort? Eller vil det være slik at hvis Hilde ikke er skuddsikker, så vil hennes reaksjoner overføres til en hund som i utgangspunktet kanskje vipper i grenseland.

Jeg liker best hypotetiske diskusjoner, for da blir ikke Hilde så muggen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men burde feks Hilde kjenne sin hund så godt at hun visste at den kom til å reagere på skudd,

Selvsagt har man ett ansvar som eier å avstå fra noe man tror hunden ikke takler overhode og kommer til å både flykte og tømme analkjertler.

Men det er ganske mange som "tror" ting og det er jo stadig folk som blir veldig overrasket over den manglene reaksjonen eller reaksjonen til hunden.

Hildes forventninger om at hunden reagerer faktisk gjøre sitt til at hunden reagerer mer enn den genetisk ville gjort?

Dette består jo av flere faktorer. Om hunden ikke er redd overhode så burde jo det ikke gi noen reaksjon, eller bare en svak reaksjon på mutterns merkelige oppførsel. Alternativt så vet man jo om folk som er skuddredde som sender hunden med andre som de kjenner veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I teorien burde Hilde selv se hvor mye hunden hennes tåler, fordi i teorien så burde Hilde kjenne sin hund best. I praksis så er det langt mellom hundeeiere som kan lese hund, og det er enda lengre mellom de som klarer å lese hund i en testsituasjon. Selv erfarne testfunksjonærer sier at de ikke er helt seg selv når de går med egen hund, liksom.

Min erfaring er at Hilde ikke ser at hunden er belasta, og at Hilde stort sett blir overrasket når beskriverene sier at de bør bryte. Så for meg så blir det beskriverenes ansvar å bryte en hund som ikke tåler å gå gjennom en testløypa. Det Hilde derimot kan ta litt ansvar for, er å faktisk stå for den hunden hun har, fremfor å skylde på alt mulig annet for at bikkja har litt uønskede reaksjoner. En normalt utrustet hund får ikke varige men av å gå gjennom en testløype. Får den varige men, så har den sannsynligvis noen brister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker slik at man kan ikke anta at Hilde faktisk vet konsekvensene av dette. Ja så reagerer hunden på lyder eller er litt skeptisk, men man kan jo ikke anta at en gjennomsnittlig hundefører har så mye kunnskaper om mentalitet eller lignende, og derfor kanskje ikke vil forstå konsekvensene av en slik test.

Dommerne er i mine øyne de som må ta litt ansvar i slike situasjoner. Avreagering er jo noe de ser på i de aller fleste momentene, og skulle ta kunne stoppe en test før det går utover hunden negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg gikk med Ellie så var det mitt ansvar å møte opp der med henne, men jeg stolte på testleder / dommer om hun skulle brytes eller ikke. Det fikk være helt opp til dem.

Derfor var jeg glad jeg gikk ett sted med flinke folk også.

I vårt tilfelle ble det heldigvis sånn at det gikk veldig bra å gjennomføre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det litt OT å spørre om hvilke øvelser hunden blir utsatt for? Hvor sterke er de testene her? Har hørt mye om dem, men aldri helt skjønt hvilken styrke de har, og hva de krever av en hund. Er det vanskelig å få en "normal" hund gjennom en slik test?

Har noen et eks på en øvelse hvor en hund kan... "svikte" eller kall det hva du vil... Ser det er snakk om lyd her, men hvordan foregår det? Blir den satt i et rom alene og får høre lyder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...