Gå til innhold
Hundesonen.no

"labradorisering" av enkelte hunderaser?


Bananen
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den behøver ikke å like å bli håndtert - men den skal akseptere det. Det mener jeg vi bør kunne forlange av alle rasene vi har rundt oss. Kan man ikke det så bort med skiten, spør du meg..

Fryktelig svart/hvitt bilde man har av hva en rase er her da? Men først: labradorer er ikke nødvendigvis en ukomplisert rase, jeg har møtt flere eksemplarer jeg har tenkt at jeg aldri hadde orket å h

Nå skal jeg være uvitenskaplig og ærlig: Jeg synes utilgjenglige hunder er ufyselige. Mitt intrykk er at også eierne av slike hunder blir litt brydd når hunden deres viser seg som et beist, så jeg ka

Jeg syns ikke det er negativt at folk sier "labradorisering" og tenker på en hund som bare er glad, trygg, sosial og trivelig. Men vi hadde en diskusjon om "labradorisering" for ikke så veldig lenge siden, og jeg sier som det ble sagt der - jeg syns det er negativt når folk bruker dette uttrykket om hunder som for eksempel egentlig er skeptiske, men som får smiskete atferd som kan oppfattes som sosial. Jeg syns det er leit om folk ser smiskete og usikre hunder, tenker at de er sosiale som labradorer og dermed tror at også labradorer er slik. Det er STOR forskjell på en rett fram, trygg og glad labrador og en hund som oppfører seg på mye av den samme måten, men som i bunn er nervøs.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier at jeg finner det pussig at DU, som får såre tær av uttrykket, ønsker å vri det over på naboen. Om man kaller det "goldenisering" spiller ingen rolle for meg. Jeg vil ikke at min rase skal være som verken den ene eller den andre, for da var hun ingen shiba. Men som sagt, det er ikke til forkleinelse for noen av dem.

Jeg har ikke såre tær, jeg skjønner bare ikke hvorfor akkurat labrador blir brukt om noe den ikke nødvendigvis er i det hele tatt. At jeg ikke skjønner betyr ikke at jeg har såre tær, igjen - det er et diskusjonsforum :P It's what we do: discuss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke såre tær, jeg skjønner bare ikke hvorfor akkurat labrador blir brukt om noe den ikke nødvendigvis er i det hele tatt. At jeg ikke skjønner betyr ikke at jeg har såre tær, igjen - det er et diskusjonsforum :P It's what we do: discuss.

Lurer på om vi har et rimelig avvikende syn på labrador..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er et lat drog som kommer dozile, avbalansert og med en enorm will to please? Ja da har man et rimelig avvikende syn på hva en labrador er :P

Hører at det i hvert fall ikke er meg du diskuterer med, for jeg har ikke brukt de ordene der. Du får fortsette diskusjonen med noen andre tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være tricky fordi ting gjerne henger sammen. Faren er at man kan ødelegge rasepreget.

La oss ta en av mine raser, amstaffen, som ofte har en tendens til å være noe intolerant ovenfor andre hunder av samme kjønn. Samtidig er de spesielt menneskeglade hunder en skyhøy toleransegrense ovenfor folk. Disse rasetrekkene kan gjøre den til en fantastisk familiehund, eller en elendig familiehund, alt etter behovene til familien som skal ha den.

Det er en evig diskusjon innenfor bull & terrier rasene hvor mye vekt man skal legge på å plukke vekk hundebiten på de. Historisk sett er de to egenskapene jeg nevnte avlet parallelt (hundekamper), det ene kommer som et resultat av det andre. Derfor kan de kanskje henge tett i hop også, sant? Et annet resultat av rasens blodige historie er dens evne til å aldri gi opp, den vil jobbe hardere dess mer motstand den får. Dette er egenskaper på godt og vondt, alt sammen, men det er i høyeste grad med på å definere hva rasen er og har vært. Vil vi miste noe av det som er med på å definere rasen om vi kludrer for mye? Det er et sjansespill. Vi har plenty eksempler på at man både kan lykkes og feile miserabelt.

Vi skal også respektere historie, tradisjon og bruksområde når vi avler hunder. Det handler om foredling denne raseavlen, sant?

Hmm... Jeg tror jeg skjønner hvor du vil, men jeg forstår bare ikke opplegget helt. Har lite erfaring med hunder som har andre bruksegenskaper enn gjeting, jakt og trekking. Jeg har ingen kompetanse på området, så jeg snakker fra et helt uvitende ståsted. Jeg forstår bare ikke helt hvorfor man skal ta vare på "sære" egenskaper (les: egenskaper som reservert, truende, llite villige til å møte nye folk ovs). Mener det er et stort mellomrom mellom det å være slitsomt pågående og det å være veldig reservert og grense til aggressiv. Er det kulturarven man er redd for å miste eller hva er det for noe? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig :)

Edit: Hvilke egenskaper er man redd for å miste hvis man får mer "imøtekommende" hunder? (jeg har som sagt lite erfaring med hunder som dette, så sier ikke at de er sånn eller sånn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort innpå siden jeg skal ut å sosialiseres om alderes straks.

Hovedgrunnen til at jeg får fnatt hver gang noen kommer med utrykket labradorisering er at dette utrykket stort sett blir brukt av folk som avler noen angstbitende drittbikkjer. Sorry, nå er det sagt.

Jeg var ikke mest aktiv i belgermiljøet, men jeg møtte min del av usosiale bikkjer med eiere som hadde fått beskjed om at bikkjene skal være sånn. Nei, de skal ikke være sånn. De skal ikke krype sammen med halen i mellom bena bare noen prøver å hilse, de skal la folk ta kontakt uten å prøve å vike unna og de skal i hvertfall ikke snappe eller knurre!

" De skal være reserverte, det er ikke en labrador", " en belger som ikke skvetter på skudd er en schæfer"... Mye brukte fraser...

Loke var sosial. Men med en gang han bikket en viss alder var fremmede totalt uintressante med mindre de ga han godbiter eller lekte. Han var aldri noensinne redd folk, men han hørte ikke på andres komandoer hvis jeg var i nærheten. Det er mer enn nok 'reservert' faktisk.

Jeg har hatt to hunder av raser som har blitt bevisst 'labradorisert'.

Lyra fikk tilmed kritikk på spesialutstilling i hjemlandet fordi hun var for sosial. Jeg gadd vite hvilke av hennes opprinnelige egenskaper som var borte, helt ærlig tror jeg hun var nærmere den orginale laeken enn de andre angstbitende hundene som skjelver i beina og bryter helt sammen på utstilling var. " De skal være sånn, lakken skal være reservert".

Lyra var mer enn reservert nok, og hun var klar for å forsvare Gud og fedreland når som helst uten et fnugg av nerver. Men hun var - i motsetning til mange andre i rasen - håndterbar.

Mozza er mer sosial enn en labrador, hun er som en labrador på lykkepiller. Utrolig slitsomt inne, men jeg har luket det av henne ute.

Men samtidig er hun den absolutt tøffeste bikkja jeg har hatt mentalt. Den bikkja er så bra skrudd sammen at det er en sorg at jeg ikke oppdaget rasen før. Hun er på alle måter en bedliss, men hun er en sosial bedliss... Det er ingenting annet enn det sosiale i henne som kan sammenlignes med en labrador.

Edit: og jeg synes det blir feil å sammenligne hundeaggresjon med hunder som er reserverte. Hunder kan fint leve et langt liv uten å måtte forholde seg noe særlig til fremmede hunder, men enhver hund må på et eller annet tidspunkt håndteres av fremmede mennesker. Jeg synes faktisk det er grådig urettferdig ovenfor bikkja å avle den ' reservert' og samtidig vite at den vil måtte håndteres jevnlig av dyrleger osv.

Nå mener jeg reservert som i en hund som finner kontakt med fremmede ubehagelig, siden det tross alt er de det er flest av hos de såkalt likegyldige rasene...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er negativt at folk sier "labradorisering" og tenker på en hund som bare er glad, trygg, sosial og trivelig. Men vi hadde en diskusjon om "labradorisering" for ikke så veldig lenge siden, og jeg sier som det ble sagt der - jeg syns det er negativt når folk bruker dette uttrykket om hunder som for eksempel egentlig er skeptiske, men som får smiskete atferd som kan oppfattes som sosial. Jeg syns det er leit om folk ser smiskete og usikre hunder, tenker at de er sosiale som labradorer og dermed tror at også labradorer er slik. Det er STOR forskjell på en rett fram, trygg og glad labrador og en hund som oppfører seg på mye av den samme måten, men som i bunn er nervøs.

Det her er jeg helt enig i. Jeg ser hvordan uttrykket kan oppfattes sånn, men det er absolutt ikke det jeg legger i rasen. Labradoren er i mitt hode en trygg hund. Det er når rasen "min" får lignende atferd at det blir feil. :)

Hmm... Jeg tror jeg skjønner hvor du vil, men jeg forstår bare ikke opplegget helt. Har lite erfaring med hunder som har andre bruksegenskaper enn gjeting, jakt og trekking. Jeg har ingen kompetanse på området, så jeg snakker fra et helt uvitende ståsted. Jeg forstår bare ikke helt hvorfor man skal ta vare på "sære" egenskaper (les: egenskaper som reservert, truende, llite villige til å møte nye folk ovs). Mener det er et stort mellomrom mellom det å være slitsomt pågående og det å være veldig reservert og grense til aggressiv. Er det kulturarven man er redd for å miste eller hva er det for noe? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig :)

Edit: Hvilke egenskaper er man redd for å miste hvis man får mer "imøtekommende" hunder? (jeg har som sagt lite erfaring med hunder som dette, så sier ikke at de er sånn eller sånn)

Jeg vil ta vare på de sære egenskapene fordi jeg liker de ved en hund. Jeg liker en hund som er reservert fordi den er trygg nok til å ikke ha behov for bekreftelse. Akkurat som at hun ikke trenger å lystre meg til enhver tid og. Selv om det kan være irriterende på lydighets-trening. :P Så er hun kanskje litt vanskeligere å håndtere enn noen andre raser, men med trening og at hun er trygg på meg, så er ikke det noe problem hos f.eks. veterinæren. En hund med selvstendige meninger passer inn i mitt liv nå, og da er jeg glad for at jeg har muligheten til å skaffe meg det.

Jeg mener ikke at labradoren er usikker og smiskete, jeg sier bare at når raser (i min erfaring) som vanligvis er reserverte vil hilse og ha oppmerksomhet av fremmede, så er det pga usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var sosial. Men med en gang han bikket en viss alder var fremmede totalt uintressante med mindre de ga han godbiter eller lekte. Han var aldri noensinne redd folk, men han hørte ikke på andres komandoer hvis jeg var i nærheten. Det er mer enn nok 'reservert' faktisk.

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...