Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store sauetråden


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid ønska å drive en går med sau og Alpakka, men da jeg har null snøring så spør jeg her (det er alltid en eller annen som veit :lol: ) Jeg sitter og ser på et gårsbruk hvor det er plass til 220 vinterfora sauer, det er også jorde så du kan lage 340 rundballer i året. Er dette noe å "tjene" penger på? Med tjene mener jeg at gården går rundt og kanskje litt lommepenger i mnd :lol: Min kjære skal ha en jobb på si, og jeg skal være hjemme på heltid.

Hvor mye regner man å bruke på en sau i året? Og hvor stor avkasting har en sau? Jeg leser at va timeslønn er 56 kr, men det er da ikke så hakkandes gæli det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere svoger og svigerinne driver med sau i stor skala. For å sitere de: "Vi jobber på dugnad". ;) Men de er hyggelige dyr!

EDIT: Må utdype. Selvsagt går det an at en sauegård går rundt, ellers ville ingen drevet med sau. Men veldig mange som driver med sau driver også med noe som gir en mer stabil inntekt, f.eks melkeproduksjon, kjøttfe, svin eller fjærfe. Det gir mer regelmessige innbetalinger enn sau (melk gir utbetaling en gang i mnd, gris hver tolvte uke osv). Litt av problemet med sau er at det kan være vanskelig å kombinere med annen jobb med mindre du kan ta fri i lemming, for da må man være tilstede i sauefjøset omtrent døgnet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Litt" jobbing er jeg ikke redd for, og jeg er klar over at det blir mer enn bare litt :lol: Tanta og onkelen min driver stort med geit, og mormor og morfar dreiv med sau og ku tidligere, så jeg er klar over hvordan gårdslivet er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :) Jeg har inntrykk av at det er ganske annerledes å drive med sau enn mange andre produksjoner fordi det er så sesongbetont. Har du melkekyr må du i fjøset to ganger om dagen hele året. Med sau har du mer intense perioder, og så lange perioder med mye mindre jobb. Men det er vel ikke akkurat den produksjonen som gir best økonomisk utbytte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sau men driver i små skala, 52 vinterfôra per dags dato ;-)

Pappa sier man regner å få 1000 kr per lam som slaktes , 220 sauer får vel ca 440 lam - 440 000. Selv om du har egen jord så koster det å legge rundball, drivstoff, såkorn, gjødsel, osv osv. Redskap og traktorer er jo også dyrt :-) Man får jo også en del tilskudd da hvis man driver med sau :-)

Tipper det er helt ok fortjeneste å drive med 220 sau men man blir nok ikke rik ;-) Og masse masse jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

phsssst! Du kan fikse deg noen "bonus" kostnader ved å kanskje selge skinnfeller av sau da :) (alpakka er da kjempe verdifult btw! Men en voksen søye med lam koster rundt 60 000 kr tror jeg..:S)

skinnfeller er jo skikkelig ettertraktet, noen syr sammen mange skinnfeller og lager stooore tepper av de, tegner tegninger bakpå osv.

Også kan du vaske ulla å lage garn, tove ting osv :P

Driver sau sammen med svigers og samboer + oppvokst med mange ulldotter! :)

Lykke til, det er utrolig gøy!

Litt sånn "inside tips": skal du ha rundballer burde du ha river også. det har ikke vi pga att pengene ikke strekker til, men det må snart skaffes, er nesten umulig å rive en rundball om vinteren når den har tæla! -.- Her er det også vått om sommeren så gresset blir ikke hælt tørt før det pakkes...

I lemminga når lammene er store nok og blir sluppet sammen med andre søyer og lam så burde du lage en liten "boks"/"avlukke" som kun lammene kan komme seg inn i, ha varmelampe, halm, en liten fòr krybbe med kraftfor og litt høy/runball ^^ Da får lammene ett sted de kan gå inn i hvis det blir for mye mas og andre søyer bare stanger dem rundt...pappa lagde sånne og OFTE fant vi en klynge med lam som lå sammen inni der og koste seg! :)

EDIT: Lykke til! :D:D håper det ordner seg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"bonus"-kostnadene er ikke så veldig store ved å selge skinnfeller og slikt.. ting koster og det er begrenset hva man får solgt de for.. Og så kjem moms og slikt i tillegg :)

Men, å drive sauegård på den størrelsen på hobbybasis går :)

Jaa, når jeg tenker meg om nå så koster det jo å få skinnfeller osv også..så du har rett der,,,MEN å tjene på ulla funker da, hvis du vesker den og karer den kan du jo lage tråd, og tråd av VASKEKTE ull kan du få litt penger for da...men man må jo også ha interessen....:)Også lære seg å klippe sauen sjøl er jo også en bonus! xP

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, når jeg tenker meg om nå så koster det jo å få skinnfeller osv også..så du har rett der,,,MEN å tjene på ulla funker da, hvis du vesker den og karer den kan du jo lage tråd, og tråd av VASKEKTE ull kan du få litt penger for da...men man må jo også ha interessen....:)Også lære seg å klippe sauen sjøl er jo også en bonus! xP

Totalt sett er det nok bedre å gjøre som de "normale" sauebøndene gjør med ulla og sender det inn til Nortura.. Er i alle fall de som henter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

220 vinterfora sauer tror jeg ikke er nok til å dekke en lønning til deg.. hvis i tillegg driftsbygningene er dårlig og du ikke har noe utstyr, ja da er det ikke nok vil jeg anta..

Det skal ikke dekke noe lønning for meg, det skal bare liksom betale seg selv hvis du skjønner :lol: (betale for lånet av gården og drifta, er det helt umulig?) som sagt så skal min samboer ha en fulltidsjobb ved siden av :)

Takk for svar alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke dekke noe lønning for meg, det skal bare liksom betale seg selv hvis du skjønner :lol: (betale for lånet av gården og drifta, er det helt umulig?) som sagt så skal min samboer ha en fulltidsjobb ved siden av :)

Takk for svar alle :)

Det vil jeg si er veldig avhengig av hvilke lån du har.. Trenger du helt nytt utstyr, driftbygninger osv., så har jeg mine tvil altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jeg si er veldig avhengig av hvilke lån du har.. Trenger du helt nytt utstyr, driftbygninger osv., så har jeg mine tvil altså

Driftsbygningen er ganske godt vedlikehold, og man kan få med div utstyr for en billig penge.

Tenkte jeg bare skulle høre med inovasjon Norge om hva vi kan få der, æsj, jeg har jo så lyst til det her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driftsbygningen er ganske godt vedlikehold, og man kan få med div utstyr for en billig penge.

Tenkte jeg bare skulle høre med inovasjon Norge om hva vi kan få der, æsj, jeg har jo så lyst til det her :(

Da er det jo håp da.. Sjekk ut me innovasjon Norge du, og evt andre instanser.. Så ordner det seg nok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du/dere kommer nok til å få en tøff start ja...her er det 40 vinterfora søyer og vi tjener ingenting omtrent, det vi tjener blir brukt på kraftfòr, noen til å presse rundballer, en som klipper sauen, vaksiner og andre veterinær greier..så det å starte fra bunnen av uten noe utstyr er nok tøft, men stå på! :)

(Vi gjør ikke dette for penger heller akk nå da, vi er 4 pers på 40 sauer, alle 4 har jobber ved siden av, så vi bare beholder 40 + søylam 1 år til, bruker dette året på å pusse opp fjøset så satse på litt mer dyr etterhvert :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil si at det kommer an på mange faktorer. Det er avhengig av hvilken sauetype du ønsker, både iforhold til slaktevekt, produksjonsdyr, og ullkvalitet. Jeg har gammelnorsk spælsau. Grunnen til dette er at det er en nøysom norsk (utryddingstruet) rase, som er ursau, den har instinkter ibehold, dvs at den lammer selv, de går på utegang hele året, de dør ikke om de detter. Det er lite jobb med de, men de har ikke så stor lønnsomhet pr stk heller, da de føder som regel 1-2 lam, de har gjennomsnittelig noe lavere slaktevekt enn feks norsk hvit eller dalasau. Men de har en fantastisk flott fell, som er svært populær. Jeg selger skinn privat og kunne ha solgt mange mange flere om jeg hadde hatt tilgang på det.

Det er avhengig av om du produserer foret selv og om du må kjøpe det, hva det koster deg. Vi kjøper svært billig for av en nabo og hadde ikke klart å produsere rimeligere selv om vi hadde hatt jorda engang. Vi betaler ca 57øre pr kg for høyensilage. For 23 sau så går det ca 600kg høy pr uke dvs ca 4kg høy pr sau pr dag. Dvs for 220 sau så har du foringsutgifter på ca 550kr pr dag, det er rundt 16500kr pr mnd. Dvs en normal mnds lønn på høy, så kommer kraftfor og utstyr i tillegg, pluss driftskostnader som strøm, lys, vedlikehold etc.

Tilskuddet er avhengig av antall dyr, alder, produksjon etc. Det søkes om i januar og utebetales i juni, dvs at du må ha råd til å forskuttere for et halvt år med utgifter.

Det mest lønnsomme stammen iht til NSG sine beregninger var å ha 55-60 sau. Så kanskje dere skulle starte der og se hvordan det går først..

Vi driver i svært liten skala, har 23 vinterfora dyr i vinter, satser på å øke forsiktig til 30 vinterfora i år, om det ikke bare blir født bukkelam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Ja, det går jo absolutt ann å begynne i det "små" også utvide etterhvert som vi ser hvordan det går. Jeg har jo veldig lyst til å ha en "urnorsk" gård, med norske raser, av både kyr og sau :) Da jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen vår. Så gammelnorsk spælsau er noe jeg vurderer sterkt ihvertfall :)

Nå blir det ikke noe av den gården jeg ville ha da, siden C ikke vil ha naboer :lol: Så vi får bare kikke videre, og jeg står på liste hos landbruks meglere og :)

Planen har vært at jeg skal ha en "sommerjobb" ja, når sauene er på beite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tusen takk for svar! Ja, det går jo absolutt ann å begynne i det "små" også utvide etterhvert som vi ser hvordan det går. Jeg har jo veldig lyst til å ha en "urnorsk" gård, med norske raser, av både kyr og sau :) Da jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen vår. Så gammelnorsk spælsau er noe jeg vurderer sterkt ihvertfall :)

Nå blir det ikke noe av den gården jeg ville ha da, siden C ikke vil ha naboer :lol: Så vi får bare kikke videre, og jeg står på liste hos landbruks meglere og :)

Planen har vært at jeg skal ha en "sommerjobb" ja, når sauene er på beite :)

Jeg ville heller hatt vinterjobb jeg da, for om sommeren må du på tilsyn på beite, fikse gjerder, åpne vann, behandle for skader, ta deg av kopplam etc. Etter slaktinga om høsten fram til lamminga om våren er den tiden det er minst å gjøre med sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...