Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store sauetråden


Stine
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid ønska å drive en går med sau og Alpakka, men da jeg har null snøring så spør jeg her (det er alltid en eller annen som veit :lol: ) Jeg sitter og ser på et gårsbruk hvor det er plass til 220 vinterfora sauer, det er også jorde så du kan lage 340 rundballer i året. Er dette noe å "tjene" penger på? Med tjene mener jeg at gården går rundt og kanskje litt lommepenger i mnd :lol: Min kjære skal ha en jobb på si, og jeg skal være hjemme på heltid.

Hvor mye regner man å bruke på en sau i året? Og hvor stor avkasting har en sau? Jeg leser at va timeslønn er 56 kr, men det er da ikke så hakkandes gæli det da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere svoger og svigerinne driver med sau i stor skala. For å sitere de: "Vi jobber på dugnad". ;) Men de er hyggelige dyr!

EDIT: Må utdype. Selvsagt går det an at en sauegård går rundt, ellers ville ingen drevet med sau. Men veldig mange som driver med sau driver også med noe som gir en mer stabil inntekt, f.eks melkeproduksjon, kjøttfe, svin eller fjærfe. Det gir mer regelmessige innbetalinger enn sau (melk gir utbetaling en gang i mnd, gris hver tolvte uke osv). Litt av problemet med sau er at det kan være vanskelig å kombinere med annen jobb med mindre du kan ta fri i lemming, for da må man være tilstede i sauefjøset omtrent døgnet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Litt" jobbing er jeg ikke redd for, og jeg er klar over at det blir mer enn bare litt :lol: Tanta og onkelen min driver stort med geit, og mormor og morfar dreiv med sau og ku tidligere, så jeg er klar over hvordan gårdslivet er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :) Jeg har inntrykk av at det er ganske annerledes å drive med sau enn mange andre produksjoner fordi det er så sesongbetont. Har du melkekyr må du i fjøset to ganger om dagen hele året. Med sau har du mer intense perioder, og så lange perioder med mye mindre jobb. Men det er vel ikke akkurat den produksjonen som gir best økonomisk utbytte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sau men driver i små skala, 52 vinterfôra per dags dato ;-)

Pappa sier man regner å få 1000 kr per lam som slaktes , 220 sauer får vel ca 440 lam - 440 000. Selv om du har egen jord så koster det å legge rundball, drivstoff, såkorn, gjødsel, osv osv. Redskap og traktorer er jo også dyrt :-) Man får jo også en del tilskudd da hvis man driver med sau :-)

Tipper det er helt ok fortjeneste å drive med 220 sau men man blir nok ikke rik ;-) Og masse masse jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

phsssst! Du kan fikse deg noen "bonus" kostnader ved å kanskje selge skinnfeller av sau da :) (alpakka er da kjempe verdifult btw! Men en voksen søye med lam koster rundt 60 000 kr tror jeg..:S)

skinnfeller er jo skikkelig ettertraktet, noen syr sammen mange skinnfeller og lager stooore tepper av de, tegner tegninger bakpå osv.

Også kan du vaske ulla å lage garn, tove ting osv :P

Driver sau sammen med svigers og samboer + oppvokst med mange ulldotter! :)

Lykke til, det er utrolig gøy!

Litt sånn "inside tips": skal du ha rundballer burde du ha river også. det har ikke vi pga att pengene ikke strekker til, men det må snart skaffes, er nesten umulig å rive en rundball om vinteren når den har tæla! -.- Her er det også vått om sommeren så gresset blir ikke hælt tørt før det pakkes...

I lemminga når lammene er store nok og blir sluppet sammen med andre søyer og lam så burde du lage en liten "boks"/"avlukke" som kun lammene kan komme seg inn i, ha varmelampe, halm, en liten fòr krybbe med kraftfor og litt høy/runball ^^ Da får lammene ett sted de kan gå inn i hvis det blir for mye mas og andre søyer bare stanger dem rundt...pappa lagde sånne og OFTE fant vi en klynge med lam som lå sammen inni der og koste seg! :)

EDIT: Lykke til! :D:D håper det ordner seg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"bonus"-kostnadene er ikke så veldig store ved å selge skinnfeller og slikt.. ting koster og det er begrenset hva man får solgt de for.. Og så kjem moms og slikt i tillegg :)

Men, å drive sauegård på den størrelsen på hobbybasis går :)

Jaa, når jeg tenker meg om nå så koster det jo å få skinnfeller osv også..så du har rett der,,,MEN å tjene på ulla funker da, hvis du vesker den og karer den kan du jo lage tråd, og tråd av VASKEKTE ull kan du få litt penger for da...men man må jo også ha interessen....:)Også lære seg å klippe sauen sjøl er jo også en bonus! xP

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, når jeg tenker meg om nå så koster det jo å få skinnfeller osv også..så du har rett der,,,MEN å tjene på ulla funker da, hvis du vesker den og karer den kan du jo lage tråd, og tråd av VASKEKTE ull kan du få litt penger for da...men man må jo også ha interessen....:)Også lære seg å klippe sauen sjøl er jo også en bonus! xP

Totalt sett er det nok bedre å gjøre som de "normale" sauebøndene gjør med ulla og sender det inn til Nortura.. Er i alle fall de som henter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

220 vinterfora sauer tror jeg ikke er nok til å dekke en lønning til deg.. hvis i tillegg driftsbygningene er dårlig og du ikke har noe utstyr, ja da er det ikke nok vil jeg anta..

Det skal ikke dekke noe lønning for meg, det skal bare liksom betale seg selv hvis du skjønner :lol: (betale for lånet av gården og drifta, er det helt umulig?) som sagt så skal min samboer ha en fulltidsjobb ved siden av :)

Takk for svar alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke dekke noe lønning for meg, det skal bare liksom betale seg selv hvis du skjønner :lol: (betale for lånet av gården og drifta, er det helt umulig?) som sagt så skal min samboer ha en fulltidsjobb ved siden av :)

Takk for svar alle :)

Det vil jeg si er veldig avhengig av hvilke lån du har.. Trenger du helt nytt utstyr, driftbygninger osv., så har jeg mine tvil altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil jeg si er veldig avhengig av hvilke lån du har.. Trenger du helt nytt utstyr, driftbygninger osv., så har jeg mine tvil altså

Driftsbygningen er ganske godt vedlikehold, og man kan få med div utstyr for en billig penge.

Tenkte jeg bare skulle høre med inovasjon Norge om hva vi kan få der, æsj, jeg har jo så lyst til det her :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driftsbygningen er ganske godt vedlikehold, og man kan få med div utstyr for en billig penge.

Tenkte jeg bare skulle høre med inovasjon Norge om hva vi kan få der, æsj, jeg har jo så lyst til det her :(

Da er det jo håp da.. Sjekk ut me innovasjon Norge du, og evt andre instanser.. Så ordner det seg nok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du/dere kommer nok til å få en tøff start ja...her er det 40 vinterfora søyer og vi tjener ingenting omtrent, det vi tjener blir brukt på kraftfòr, noen til å presse rundballer, en som klipper sauen, vaksiner og andre veterinær greier..så det å starte fra bunnen av uten noe utstyr er nok tøft, men stå på! :)

(Vi gjør ikke dette for penger heller akk nå da, vi er 4 pers på 40 sauer, alle 4 har jobber ved siden av, så vi bare beholder 40 + søylam 1 år til, bruker dette året på å pusse opp fjøset så satse på litt mer dyr etterhvert :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vil si at det kommer an på mange faktorer. Det er avhengig av hvilken sauetype du ønsker, både iforhold til slaktevekt, produksjonsdyr, og ullkvalitet. Jeg har gammelnorsk spælsau. Grunnen til dette er at det er en nøysom norsk (utryddingstruet) rase, som er ursau, den har instinkter ibehold, dvs at den lammer selv, de går på utegang hele året, de dør ikke om de detter. Det er lite jobb med de, men de har ikke så stor lønnsomhet pr stk heller, da de føder som regel 1-2 lam, de har gjennomsnittelig noe lavere slaktevekt enn feks norsk hvit eller dalasau. Men de har en fantastisk flott fell, som er svært populær. Jeg selger skinn privat og kunne ha solgt mange mange flere om jeg hadde hatt tilgang på det.

Det er avhengig av om du produserer foret selv og om du må kjøpe det, hva det koster deg. Vi kjøper svært billig for av en nabo og hadde ikke klart å produsere rimeligere selv om vi hadde hatt jorda engang. Vi betaler ca 57øre pr kg for høyensilage. For 23 sau så går det ca 600kg høy pr uke dvs ca 4kg høy pr sau pr dag. Dvs for 220 sau så har du foringsutgifter på ca 550kr pr dag, det er rundt 16500kr pr mnd. Dvs en normal mnds lønn på høy, så kommer kraftfor og utstyr i tillegg, pluss driftskostnader som strøm, lys, vedlikehold etc.

Tilskuddet er avhengig av antall dyr, alder, produksjon etc. Det søkes om i januar og utebetales i juni, dvs at du må ha råd til å forskuttere for et halvt år med utgifter.

Det mest lønnsomme stammen iht til NSG sine beregninger var å ha 55-60 sau. Så kanskje dere skulle starte der og se hvordan det går først..

Vi driver i svært liten skala, har 23 vinterfora dyr i vinter, satser på å øke forsiktig til 30 vinterfora i år, om det ikke bare blir født bukkelam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar! Ja, det går jo absolutt ann å begynne i det "små" også utvide etterhvert som vi ser hvordan det går. Jeg har jo veldig lyst til å ha en "urnorsk" gård, med norske raser, av både kyr og sau :) Da jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen vår. Så gammelnorsk spælsau er noe jeg vurderer sterkt ihvertfall :)

Nå blir det ikke noe av den gården jeg ville ha da, siden C ikke vil ha naboer :lol: Så vi får bare kikke videre, og jeg står på liste hos landbruks meglere og :)

Planen har vært at jeg skal ha en "sommerjobb" ja, når sauene er på beite :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tusen takk for svar! Ja, det går jo absolutt ann å begynne i det "små" også utvide etterhvert som vi ser hvordan det går. Jeg har jo veldig lyst til å ha en "urnorsk" gård, med norske raser, av både kyr og sau :) Da jeg synes det er viktig å ta vare på kulturen vår. Så gammelnorsk spælsau er noe jeg vurderer sterkt ihvertfall :)

Nå blir det ikke noe av den gården jeg ville ha da, siden C ikke vil ha naboer :lol: Så vi får bare kikke videre, og jeg står på liste hos landbruks meglere og :)

Planen har vært at jeg skal ha en "sommerjobb" ja, når sauene er på beite :)

Jeg ville heller hatt vinterjobb jeg da, for om sommeren må du på tilsyn på beite, fikse gjerder, åpne vann, behandle for skader, ta deg av kopplam etc. Etter slaktinga om høsten fram til lamminga om våren er den tiden det er minst å gjøre med sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...